Hva er NATO?

Velg et emne og oppdag NATO

1 Medlemsland

NATO-medlemmer

De viktigste aktørene i den Nord-atlantiske traktat-organisasjonen er medlemslandene selv.

Det er for tiden 32 medlemmer

Sorter alfabetisk eller Sort etter dato

Albania (2009)
Belgia (1949)
Bulgaria (2004)
Canada (1949)
Danmark (1949)
Estland (2004)
FINLAND (2023)
Frankrike (1949)
Hellas (1952)
Island (1949)
Italia (1949)

Kroatia (2009)
Latvia (2004)
Litauen (2004)
Luxembourg (1949)
Montenegro (2017)
Nederland (1949)
Nord-Makedonia (2020)
Norge (1949)
Polen (1999)
Portugal (1949)
Romania (2004)

Slovakia (2004)
Slovenia (2004)
Spania (1982)
Storbritannia (1949)
SVERIGE (2024)
TSJEKKIA (1999)
Tyrkia (1952)
Tyskland (1955)
Ungarn (1999)
USA (DE FORENTE STATER) (1949)

NATO-Utvidelse

NATO-medlemskap er åpent for «enhver annen europeisk stat som er i stand til å fremme prinsippene i denne traktaten og bidra til sikkerheten til Nord-Atlanterhavsområdet.»

&nsbp;

2 Basispunkter

< >

2.1 En politisk og militær allianse

Sikkerhet i vårt daglige liv er nøkkelen til vårt velvære. NATOs mål er å garantere medlemslandenes frihet og sikkerhet med politiske og militære midler.

POLITISK – NATO fremmer demokratiske verdier og gjør det mulig for medlemmer å rådføre seg og samarbeide om forsvars- og sikkerhetsrelaterte temaer for å løse problemer, bygge tillit, og i det lange løp, forhindre konflikter.

MILITÆRT – NATO er forpliktet til fredelig løsning av tvister. Hvis den diplomatiske innsatsen mislykkes, har den militærmakt til å gjennomføre krisestyrings operasjoner. Disse utføres i henhold til den kollektive forsvarsklausulen i NATOs grunnleggende traktat – Artikkel 5 i Washington-traktaten Eller under FN-mandat, alene eller i samarbeid med andre land og internasjonale organisasjoner.

2.2 Kollektivt forsvar

NATO er forpliktet til prinsippet om at et angrep mot en eller flere av dets medlemmer betraktes som et angrep mot alle. Dette er prinsippet om Kollektivt forsvar, som er nedfelt i artikkel 5 i Washington-traktaten.

Hittil har artikkel 5 blitt påkalt en gang – som svar på terrorangrepene i 11/9 i USA i 2001.

2.3 Den transatlantiske lenken

NATO er en allianse av land fra Europa og Nord-Amerika. Det gir en unik tilknytning mellom disse to kontinentene, slik at de kan rådføre seg og samarbeide innen forsvar og sikkerhet, og gjennomføre multinasjonale krisehåndteringsoperasjoner sammen.

2.4 2022 strategisk konsept

Strategiske konsepter legger til grunn alliansens kjerneoppgaver og prinsipper, dets verdier, det omfattende sikkerhetsnettet og alliansens strategiske mål for det neste tiåret. Det strategiske konseptet fra 2022 bekrefter igjen at NATOs hovedformål er å sikre det kollektive forsvaret for sine medlemmer, basert på en 360-graders metode, og skisserer tre kjerneoppgaver – avskrekking og forsvar, kriseforebyggelse og -administrasjon samt samarbeidssikkerhet.

3 Aktiviteter

< >

3.1 Beslutninger og konsultasjoner

Hver dag konsulterer medlemslandene seg imellom og tar beslutninger om sikkerhetsspørsmål på alle nivåer og på en rekke områder.

En “NATO-beslutning” er uttrykket for den kollektive viljen til alle 32 medlemsland siden alle beslutninger er truffet ved konsensus.

Hundrevis av tjenestemenn, samt sivile og militære eksperter, kommer til NATOs hovedkvarter hver dag for å utveksle informasjon, dele ideer og bidra til å utarbeide beslutninger når det er nødvendig, i samarbeid med nasjonale delegasjoner og ansatte ved NATOs hovedkvarter.

3.2 Operasjoner og misjoner

Kosovo
Sikre Middelhavet
Støtte Den afrikanske Union

NATO tar en aktiv rolle i et bredt spekter av krisehåndtering operasjoner og misjoner, inkludert sivile nødoperasjoner.

NATOs krisehåndteringoperasjoner utføres i henhold til artikkel 5 i Washington-traktaten eller under et FN-mandat.

3.3 Partnerskap

NATO samarbeider med mange ikke-medlemsland på et bredt spekter av politiske og sikkerhetsrelaterte problemer. Disse landene driver dialog og praktisk samarbeid med Alliansen, og mange bidrar til NATO-ledede operasjoner og oppdrag. NATO samarbeider også med et bredt nettverk av internasjonale organisasjoner.

Partnerland har ikke samme beslutningsmyndighet som medlemsland.

Mer informasjon
om NATOs partnerskap

3.4 Utvikling av midler for å svare på trusler

NATO har alltid innovert og tilpasset seg for å sikre at dets retningslinjer, evner og struktur møter nåværende og fremtidige trusler, inkludert et kollektivt forsvar av sine medlemmer.

1949

Spill av

Undertegning av Washington-traktaten, 4. april

1989

Berlinmurens fall

1991

Spill av

NATO utvikler partnerskap med tidligere motstandere etter Sovjet-unionens
oppbrudd

1995

Spill av

NATO engasjerer seg i sin første store krisehåndteringsoperasjon i
Bosnia-Hercegovina

2001

Spill av

Terrorangrep i stor skala i New York og Washington D.C.

NATO påberoper seg artikkel 5 for første gang og vedtar en bredere tilnærming til sikkerhet

2003

NATO tar kommandoen over den Internasjonale sikkerhetsstyrken – ISAF – i Afghanistan

2022

NATO vedtar Strategisk Konsept for 2022

Gå TIL NATOS HISTORIEMODUL

5 Arbeidsstrukturer

NATO-delegasjoner

Hvert medlem har en permanent delegasjon ved NATOs politiske hovedkvarter i Brussel. Hver delegasjon ledes av en “ambassadør”, som representerer sin regjering i Alliansens konsultasjons- og beslutningsprosess.

Avslutt
Den kjernefysiske planleggingsgruppen

Den Kjernefysiske Planleggingsgruppen har samme myndighet som det Nordatlantiske råd med hensyn til kjernepolitiske spørsmål.

Avslutt
NAC: i hjertet av NATO

Det Nordatlantiske Råd (NAC) er det viktigste politiske beslutningstakerorganet innen NATO. Hvert medlemsland har et sete i NAC.
Det møtes minst en gang i uken eller når behovet oppstår, på forskjellige nivåer. Det ledes av Generalsekretæren som hjelper medlemmene med å bli enige om viktige saker.

Avslutt
Underordnede komiteer

NATO har et nettverk av komiteer for å håndtere alle punkter på dagsordenen, fra politiske til mer tekniske spørsmål. De bringer med jevne mellomrom nasjonale representanter og eksperter fra alle NATO-medlemslandene sammen.

Avslutt
NATO-byråer

NATO byråer og organisasjoner spiller en viktig rolle i å skaffe og opprettholde evnene kollektivt. De er spesialister på tekniske felt som utfyller og utgjør en integrert del av NATOs dagsorden: innkjøp, støtte og kommunikasjon og informasjon.

Avslutt
Generalsekretæren

Generalsekretæren Er Alliansens øverste internasjonale tjenestemann. Han/hun er ansvarlig for styringen av konsultasjons- og beslutningsprosessen innenfor Alliansen og for å sikre at beslutninger gjennomføres. Generalsekretæren er også NATOs øverste talsperson og leder organisasjonens internasjonale stab, som gir råd, veiledning og administrativ støtte til de nasjonale delegasjonene ved NATOs hovedkontor.

Avslutt
Militær organisasjon og struktur

Når implementeringen av politiske beslutninger har militære implikasjoner, er de sentrale aktørene involvert: Militærkomiteen, som består av forsvarssjefene i NATOs medlemsland; Den internasjonale militærstaben, Militærkomiteens utøvende organ; og den militære kommandostrukturen, bestående av den Allierte kommando for operasjoner og den Allierte kommando for transformasjoner.

NATO har svært få faste egne militære styrker. Når det Nordatlantiske Råd blir enige om å starte en operasjon, bidrar medlemmene militært på frivillig basis. Disse styrkene vender tilbake til sine land når oppdraget er fullført.

Avslutt

NATO-Utvidelse

2.1 En politisk og militær allianse

2.2 Kollektivt forsvar

2.3 Den transatlantiske lenken

2.4 2022 strategisk konsept

3.1 Beslutninger og konsultasjoner

3.2 Operasjoner og misjoner

3.3 Partnerskap

3.4 Utvikling av midler for å svare på trusler

1949

1989

1991

1995

2001

2003

2022

Medlemsland

NATO-delegasjoner

Den kjernefysiske planleggingsgruppen

NAC: i hjertet av NATO

Underordnede komiteer

NATO-byråer

Generalsekretæren

Militær organisasjon og struktur