Det er en smule underlig at det i denne digitale alderen der vi deler nesten alt er ett av de vestlige landenes hovedforsvarsproblemer den manglende evne til å dele mer. Det er ikke en eneste hit video, sang eller til og med bilde som ikke skylder noe av sin suksess til folk som deler det. Facebook og Twitter – selskaper som ikke fantes på begynnelsen av dette tiår – kan feste sin svimlende suksess direkte til folks ønske om å dele.
Så snart som deling er mellom land og væpnede styrker, avtar imidlertid dette ønsket. Årsakene er velkjente.
Det er en smule underlig at det i denne digitale alderen der vi deler nesten alt er ett av de vestlige landenes hovedforsvarsproblemer den manglende evne til å dele mer. Det er ikke en eneste hit video, sang eller til og med bilde som ikke skylder noe av sin suksess til folk som deler det. Facebook og Twitter – selskaper som ikke fantes på begynnelsen av dette tiår – kan feste sin svimlende suksess direkte til folks ønske om å dele.
Så snart som deling er mellom land og væpnede styrker, avtar imidlertid dette ønsket. Årsakene er velkjente. Noe av utstyret som mange ønsker å dele er dyrt. Ikke alle ønsker å være avhengig av et annet land for sine evner – særlig hvis de ikke kan være sikre på at det andre landet vil være enig i dets bruk i spesifikke operasjoner. Og det er vanskelig å gå gjennom en samtale om smart forsvar uten at s-ordet nevnes – suverenitet. Når alt kommer til alt, hva er en regjering eller væpnet styrke som ikke kan garantere for sitt eget lands suverenitet?
I økende grad er imidlertid dette argumenter som utfordres. Noen land spør aktivt hvorfor to (eller flere) små naboland bruker de samme enorme summer på det samme utstyret som det kanskje ikke er behov for. Hvorfor deler ikke vennligsinnede land slike oppgaver som overvåking av luftrommet, som ikke utgjør noen trussel og faktisk beder regionalt samarbeid?
Det er disse argumentene – når mangel på budsjett og derfor mangel på valg treffer hjemme – som blir stadig mer utbredt. Og i denne utgaven av NATO Nytt ser vi på noen eksempler der penger allerede er blitt spart.
Kan dette være tiden da smart forsvar går fra «smart» til «like»?
