Cyber pleide å bli kalt en oppdukkende trussel. Bare ved å se på president Obamas plan for juni, ser det nå ut som denne trusselen virkelig har dukket opp.
Cyber pleide å bli kalt en oppdukkende trussel. Bare ved å se på president Obamas plan for juni, ser det nå ut som denne trusselen virkelig har dukket opp.
Først kom presidentens toppmøte med den nye, kinesiske statsministeren, Xi Jinping. De første møter mellom store ledere dreier seg ofte om å bygge en personlig kjemi. Selv om dette fortsatt har stått på agendaen, sa president Obama at noe av det første han gjorde var å gi en direkte advarsel om effekten av cyberangrep på forbindelsene. «Vi har hatt klare samtaler om dette,» sa Obama. «Jeg tror de
Skjult blant enighetene og uenighetene på G8-møtet i Nord-Irland kom nyhetene om at president Obama og president Putin hadde blitt enige om å organisere en arbeidsgruppe om cybertrusler, som skal ha regelmessige møter om saker av felles bekymring og koordinere felles reaksjonstiltak. Dette var heller ikke en vag plan for fremtiden. Gruppen skulle bli opprettet og i virksomhet innen en måned etter kunngjøringen.
Så cyber er i det åpne som en svært reell sak av stor bekymring på toppnivå. Men hva kan gjøres med det? Og hvilken rolle kan regjeringer spille på området der de fleste ferdigheter som trengs er konsentrert i den private sektor – eller til og med utenfor både den offentlige og private sektor?
NATO Nytt har satt sammen meninger fra en rekke vinkler – fra en president fra den politiske vinkel, til utøvere av cybermekanismene til akademikere som har studert fremkomsten av cyber. Vi prøver også å se på hva cyber kan gjøre og ikke kan gjøre, hvem som bruker det og hvorfor, og ser på historien til dette «nye» fenomen – og understreker at det første, store cyberangrepet fant faktisk sted i 1988.
