Var sikkerhet i hjertet i den arabiske våren? Den aksepterte visdommen er at millioner presset på for større frihet over hele den arabiske regionen. Og for å få det, ga protestantene tid, innsats og ofte blod for å sikre at korrupte diktaturer ble kastet.
Helt fra den spede begynnelse var det klart at et av de gamle regimenes viktigste kort var at ordenskortet – uansett orden – ville bli ofret. Hosni Mubarak spilte dette kortet spesielt åpenlyst da han beordret politiet bort fra gatene under en spesielt vanskelig periode under det egyptiske opprøret i fjor. Plutselig ble folk som hadde lengtet etter frihet bekymret for sikkerheten for seg selv og sine familier.
Var sikkerhet i hjertet i den arabiske våren? Den aksepterte visdommen er at millioner presset på for større frihet over hele den arabiske regionen. Og for å få det, ga protestantene tid, innsats og ofte blod for å sikre at korrupte diktaturet ble kastet.
Helt fra den spede begynnelse var det klart at et av de gamle regimenes viktigste kort var at ordenskortet – uansett orden – ville bli ofret. Hosni Mubarak spilte dette kortet spesielt åpenlyst da han beordret politiet bort fra gatene under en spesielt vanskelig periode under det egyptiske opprøret i fjor. Plutselig ble folk som hadde lengtet etter frihet bekymret for sikkerheten for seg selv og sine familier.
I Egypt reagerte mange med å bemanne sikkerhetsstillinger i sine egne nabolag. I andre land som Libya, ble dette sikkerhetsgapet ofte fylt av militsen. Og i noen land og regioner er dette stadiet enda ikke over. I mer enn ett år etter sammenbruddet av noen av de mest korrupte regimer i regionen undrer vi fortsatt på hvordan man skal gå til neste stadium.
Disse refleksjonene kommer mot et bakteppe av
bekymring.
I Libya sto militante – hvorav noen angivelig har bånd til ekstremistiske, islamistiske grupperinger – bak drapet på den amerikanske ambassadøren og tre andre stabsmedarbeidere i Benghazi, for bare litt mer enn tre måneder siden. I Egypt var protestantene tilbake på Tahrir-plassen og selv utenfor presidentpalasset da de krevde at Mohammed Mursi skulle trekke tilbake dekretet som gir ham nesten uinnskrenket makt. Og Transparency International har nettopp gitt ut sin korrupsjonsindeks for 2012. Det er ikke hyggelig lesning.
Skuffende nok har mange land som deltok i den arabiske våren falt enda lengre tilbake på korrupsjonsrankingen. Egypt og Tunisia har gått gjennom en nedgang og Syria har falt langt ned. Kanskje vi bør fokusere på de små smulene av gode nyheter, som at Libya viser en liten fremgang. Men mer enn ett år etter opprørene var det få som forventet å ha fest på smulene av gode nyheter.
I denne utgaven av NATO Nytt ser vi på om det var og (fortsatt er) er for store forventninger fra den arabiske våren. Vi ser også på hvordan dette kan influere vår sikkerhet generelt og NATO spesielt. Og hvor hovedutfordringene fortsatt finnes for de som ønsker å holde liv i våren.
