SPRÅK
Pga oversettelsen går den norske utgaven av NATO Nytt online rundt 2 uker etter den engelske utgaven
Om NATO Nytt
Manuskriptpolicy
Opphavsrett
Redaksjonsgruppe
 RSS
SEND DENNE ARTIKKELEN TIL EN VENN
ABONNER PÅ NATO NYTT
  

Sosiale medier: internettforsvarets frontlinje?

Det er noen som ser sosiale medier som en trussel mot sin egen sikkerhet. Ikke bare enkeltpersoner, ikke bare selskaper, men også regjeringer. Hvorfor er det slik? Og i hvor stor grad representerer sosiale nettverk et svakt punkt?

Politikere i både EUs og NATOs medlemsland har i de siste månedene forpliktet seg til å begrense internettruslene. Til tross for disse gode intensjonene har de samme ledere hatt problemer med å gi en presis definisjon av hva internettforsvar egentlig er.

Det er lett å se dette problemet. Maeve Dion, som er programleder ved Centre for Infrastructure Protection ved George Mason School of Law, peker på at "i ett land kan internettforsvar først og fremst være en militær innsats for å beskytte mot og reagere på internettangrep; i et annet land kan internettforsvar inkorporere å hindre og tiltak for å bøte på internettødeleggelse forårsaket av naturkatastrofer eller ulykker."

Definisjonene er fortsatt vide og klarer ikke å fange opp rollen til “myke” internettkanaler innenfor det sivile samfunnet, og spesielt de sosiale medier.

Detter er ingen overraskelse, ettersom tidligere diskusjoner og internettsikkerhet har fått næring av konflikter der regjeringstilknyttede kilder ble mistenkt å spille en sentral rolle.

I april 2007 ble estiske institusjoner lammet av et voldsomt internettangrep som følge av flyttingen av et monument og krigsgraver i Tallinn.

Samme år ble den tyske kansleren Merkels PC og Pentagons datalager gjenstand for internettoperatører, som begge kunne spores tilbake til samme land.

I siste halvdel av 2010 opplevde vi at Stuxnet-viruset infiserte rundt 30.000 industrielle kontrollsystmemer i Iran og hindret igangsettingen av en ny kraftstasjon. Rapporter om disse hendelsene ble sporet til en ytre fiende, eller regjeringsstøttet organisasjon, med mål om å direkte avbryte kommunikasjoner eller trekke ut sensitiv informasjon.

Mer enn 90 % av den fysiske infrastrukturen på nettet eies av privat industri

En annen grense – en som går ut over den tradisjonelle statssentriske slagmarken – har lagt til et ytterligere lag kompleksitet til internettsikkerhet. Sosiale medier har fått en udiskutabelt sentral rolle i det sivile samfunnet: bare Facebook alene har mer enn 600 millioner aktive brukere og 100 milliarder treff pr dag. Slike nettverk har åpnet et nytt miljø for ukontrollert samkvem, i stor grad delvis takket deres relative uavhengighet av den offentlige sektor.

Tidligere direktør for nasjonal etterretning, Mike McConnell, hevder at ”mer enn 90 % av den fysiske infrastrukturen på nettet eies av privat industri”. Internett har faktisk i stor grad vokst organisk og lovløst.

Utledet av sin tvetydige og uoffisielle natur har sosiale nettverk blitt et himmelrike for uttrykksfrihet.

Dette har blitt understreket i Nord-Afrika i år. I sentrum av Tunis kunne man lese denne graffitien: “Tusen takk Facebook,” en takk til den rolle sosiale nettverk spilte i ”jasmin-revolusjonen”.

I Egypt brukte Googles markedsdirektør Wael Ghonim Facebook for å fortelle et statig voksende samfunn om politivold.

I Libya lastet anti-Gaddafi-bevegelsen opp videoer av diktatorens jagerfly som angrep hans eget folk – ikke bare for å samle menneskemengdene hjemme, men også for å legge press på det internasjonale samfunnet.

Likevel vil det være overilet å konkludere med at bruken av de sosiale medier er en vinn-vinn situasjon for Vesten, og for spredningen av demokrati. Selv om selskaper har kunnet høste fordeler av sosiale nettverk som markeder, fant Sophos sikkerhetstrusselrapport fra 2010 ut at mer enn 60 % av forretningsforetakender tror at Facebook er en trussel mot deres sikkerhet. Sosiale plattformer trekker til seg internettkriminelle som prøver å gjøre uforsiktige brukere til raske mål.

Videre understreker de dødelige angrepene av Arid Uka på to amerikanske soldater på flyplassen i Frankfurt i mars 2011 de bredere sikkherhetsimplikasjonene ved sosiale medier. Den unge mannen fra Kosovo planla sitt eget angrep helt alene, radikalisert av videoer fra presten Sheikh Abdullatif fra Frankfurt, som ble delt blant hans venner på Facebook. Hvorfor reise for å få instruksjoner om hvordan man skal spre terror når internett, og spesielt sosiale medier, gir tilgang til hjemmetrening?

Vestlige, demokratiske regjeringer har også drevet med overvåking av internett

Utbredelsen av sosiale medier har effektivt gjort det mulig med uhindret spredning av og graving etter informasjon. Nettborgere, som er frie til å legge ut informasjon uten juridisk regress eller beskyttelse, har funnet seg i konflikt med regjeringenes defensive aksjoner i det siste.

Mubarak-administrasjonens forsøk på å tie i hjel opprørerne ved å stenge alle internett- og mobiltelefonnettverk i nesten fem dager, kom for sent. I China ble det imidlertid raskt lagt lokk på nettsamfunnenes innkallinger til søndagens demonstrasjoner gjennom sensursystemene for internett.

Vestlige, demokratiske regjeringer har også drevet med overvåking av internett; Estlands nye internettgruppe ble opprettet før valget for å ”holde øye med internettrafikken”, i følge Heiki Sibul, formann for den nasjonale valgkommisjonen.

USAs sentralkommando har også begynt å bruke software som gjør det mulig å finne frem til websidene til sosiale medier som brukes av terrorister. Som svar på jihadistenens inntreden i sosiale nettverk har det California-baserte sikkerhetsfirmaet Ntrepid utviklet et program som lager utallige hemmelige, kunstige profiler i håp om å lokke frem den neste Irhabi 007 (en ung marokkaner som ble dømt i Storbritannia for å bruke internett til å oppfordre til terrorangrep).

Enten det gjelder å manøvrere internettsvindler eller bare grave frem etterretning fra åpne kilder, er tertiære sikkerhetsagenter i økende grad tilstede i sosiale medienettverk i dag.

Hvorfor fortsetter da internettstrategier å unngå sosiale medier? Enhver demokratisk leder har grunn til å være forsiktig med å kaste lys over denne ”myke” rollen til internettsikkerhet: internettforsvarstiltak grenser mot sivile rettigheter for NATO- og EU-borgere av to grunner.

  • For det første, en forhindrende sikkerhetstilstedeværelse online – overvåking av internettbanditter – kan krenke retten til privatliv og til å uttrykke det man vil.
  • For det andre, hvis de blir feilkalibrert grenser slike tiltak mot bruk av militære ressurser for å kontrollere et lands egen befolkning. USAs sentralkommando løser dette problemet med å holde seg unna sosiale medier som eies av amerikanske selskaper, slik som Facebook, YouTube, Twitter og Reddit. Denne praksis er imidlertid ikke innbefattet i alle internasjonale standarder for internettsikkerhet.

Utover transnasjonale konflikter mellom land mobiliserer også sosiale medier grasrotaktivister mot sine egne regjeringer

Fra Tallinn til Frankfurt er den utvetydige makten som online-nettverk kan bruke på borgere uten tvil. De sosiale nettverkene har blitt et medium som kan gi folket mulighet til å stå opp mot tyranni, men som også gjør det mulig å sette i gang flertydige angrep. Det kan spre informasjon der den er knapp. Det tilbyr alminnelige kriminelle en ny vei og fluktrute, og det gir regjeringer mulighet til å utføre operasjoner under sivil kledning.

Utover transnasjonale konflikter mellom land mobiliserer også sosiale medier grasrotaktivister mot sine egne regjeringer

Til tross for den sentrale rolle som online sosiale nettverk har i NATO- og EU-land, strever vestlige demokratier med å håndtere risikoene som de presenterer for internettsikkerhet.

Det er behov for en ny, åpen dialog om internettsikkerhet som ikke viker unna rollen til de sosiale medier. Dette begynner med en felles tilnærming og en felles strategi blant EU- og NATO-landene: en som beskytter borgere mot de sjeldne fallgruvene i de sosiale medienettverkene, samtidig som man tar vare på de muligheter som de har for kreative uttrykksmåter.

Del dette    DiggIt   MySpace   Facebook   Delicious   Permalink