NATO REVIEW 2011
Utgave 1: Sulten på klimahandling?
Denne utgaven:
Sosiale medier: makt til folket?
I neste utgave Partnerskap
 Videoer
 RSS
 Abonner
Alle arkiver - Plan
SPRÅK
Pga oversettelsen går den norske utgaven av NATO Nytt online rundt 2 uker etter den engelske utgaven
© - Om
  
 Abonner
Sosiale medier: makt til folket?
Noen har beskrevet de siste opprørene i Nord-Afrika som den beste annonsen for makten til de sosiale medier. Revolusjonene var illustrert med videoer, tekster, blogger og annen kommunikasjon. Men hvor avgjørende var de? Var de fundamentale - eller ubetydelige? NATO Nytt ser på hvor mye sosiale medier gir reell makt til folket.
Hillary Clintons seniorrådgiver for innovasjon skisserer hvordan sosiale medier kan påvirke hvordan politikk føres. Ved siden av å åpne for nye samtaler, kan de også reflektere den nye profilen og dynamikken til velgere – og det er opp til politikerne å svare.
Det har vært mye dekning av rollen til de sosial medier i spredning av demokrati. Men hvilke farer kan sosiale medier utgjøre når de brukes av folk som er imot mer frihet? Kan det være mer effektivt mot frihet enn å arbeide for det??
Det er noen som ser sosiale medier som en trussel mot sin egen sikkerhet. Ikke bare enkeltpersoner, ikke bare selskaper, men også regjeringer. Hvorfor er det slik? Og i hvor stor grad representerer sosiale nettverk et svakt punkt?
Gjør sosiale medier politisk endring lettere? Er det sant at de allerede har vært drivkraften bak politiske endringer? Her skisserer eksperter hvordan sosiale medier har vært en spillforandrer - men også de begrensninger de har.
Egypts og Tunisias tidligere herskere har blitt avsatt. Noen andre regjeringer i regionen er usikre på hvor lenge - eller om - de vil vare. Hvor mye bevis er det for at sosiale medier sto bak disse endringene?
“Revolusjon 2.0” fant sted i Egypt i henhold til noen kilder. Ikke tilfelle, hevder Will Heaven. Han peker på åpenbare bevis som indikerer at Vesten kan være skyldige i å se hendelsene i Egypt gjennom vestlige briller.
Sosiale medier har ført til store endringer, sier Susannah Vila. Deres betydning i de siste opprørene bør ikke undervurderes. Men disse samme hendelsene har også vist at en av de sosiale mediers styrke - å være lederløs - også kan vise seg å være en av deres svakheter.

Sosiale medier er ikke lenger noe nytt. Det er heller ikke påstander om at de fører til massiv endring.

Selv om det hevdes at de spiller en nøkkelrolle i de arabiske våropprørene, var det allerede i 2008 at de ble sett på som en viktig spillforandrer.

Valget av Barack Obama det året ble i ikke liten grad tilskrevet den massive organisasjonen som ble brukt for å øke stemmer og støtte. Sosial medier spilte en nøkkelrolle.

Sosiale medier er ikke lenger noe nytt. Det er heller ikke påstander om at de fører til massiv endring.

Selv om det hevdes at de spiller en nøkkelrolle i de arabiske våropprørene, var det allerede i 2008 at de ble sett på som en viktig spillforandrer.

Valget av Barack Obama det året ble i ikke liten grad tilskrevet den massive organisasjonen som ble brukt for å øke stemmer og støtte. Sosial medier spilte en nøkkelrolle. Hans kampanje bygget et enormt nettverk av online-støttespillere som organiserte å få flere stemmer, bidro til å samle inn rekorthøye $600 millioner, og skapte mediasnutter som ble sett millioner av ganger online.

2009 var året da mikrobloggen Twitter virkelig slo til massivt. Og senere samme år ble Irans opprør (som følge av det protestantene hevdet var et fikset valg) av noen erklært å være drevet av Twitter. Twitter hevdet til og med at det hadde utsatt planlagt nedetid for vedlikehold på grunn av iranske protestanters behov for tjenesten.

Sosiale medier spilte helt klart en rolle i Iran. For eksempel ble filmingen med mobiltelefonkamera av skytingen (og døden) av den unge protestanten ”Neda” spredt rundt og ga protestantene ytterligere drivkraft. Videoen har blitt vist millioner av ganger på YouTube. Tiltross for dette å gi sosiale medier en slik nøkkelrolle er vanskelig å bekrefte. Som Will Heaven slår fast i en artikkel i denne utgaven presenterer den lave prosentandelen av Twitter-kontoer et annet bilde.

I år, 2011, har flere mainstream mediakilder spurt om vi er vitne til Facebook-revolusjoner i Midtøsten. NATO Nytt spurte flere eksperter om dette holder stikk. Og det klare svaret var at en bremse trenger å settes på rushet om å gi en kommunikasjonsteknologi (om enn innovativ og kraftig) en slik årsakseffekt i hendelser som forandrer verden.

I mer enn en anledning når jeg intervjuet ble jeg minnet på at det hadde ikke vært noen sosiale medier på slutten av 1980-tallet under opprøret på Tiannamen-plassen, i Sentral- og Øst-Europa i løpet av de neste par årene og i en rekke andre opprør. Disse revolusjonene hadde varierende grader av suksess. Men det er liten tvil om at deres årsak, eller suksess eller fiasko, var direkte knyttet til kommunikasjonsteknologier.

Jeg gir siste ord til en av de intervjuede som sa det helt enkelt: ”Bare en ting lager revolusjoner: folk”.

Paul King