SPRÅK
Pga oversettelsen går den norske utgaven av NATO Nytt online rundt 2 uker etter den engelske utgaven
Om NATO Nytt
Manuskriptpolicy
Opphavsrett
Redaksjonsgruppe
 RSS
SEND DENNE ARTIKKELEN TIL EN VENN
ABONNER PÅ NATO NYTT
  

Arabisk vår = Facebook-revolusjon #1?

Get the Flash Player to see this player.

Egypts og Tunisias tidligere herskere har blitt avsatt. Noen andre regjeringer i regionen er usikre på hvor lenge - eller om - de vil vare. Hvor mye bevis er det for at sosiale medier sto bak disse endringene?

 Undertitler: / Av

Arabisk vår = Facebook-revolusjon #1?

I Tunisia satte Mohamed Bouaziz,

en 26 år gammel frukt- og grønnsaksgateselger,

fyr på seg selv den 17. desember 2010.

Han protesterte mot korrupt, lokalt politi og myndigheter.

Han døde den 4. januar. Protester spredte seg etter hans død,

både over landet og på internett.

Protestantene lastet opp videoer som viste uro

samtidig som myndighetene slo tilbake med sensur og hacking.

Men den 14. januar

var Tunisias ex-president Ben Alis

23 år ved makten over.

Sosiale medier spilte en rolle, men ikke en avgjørende rolle.

Det dominerende medium er fortsatt TV.

Og del av det skyldes det faktum at sosiale medier er ikke like utbredt

i den del av verden som de er i de mer utviklede landene.

Du ser på Facebook, som brukes av bare rundt 5% av befolkningen.

Internettbruk i regionen er rundt 20%.

Så det er viktig, men TV, på den andre side,

når 80% av befolkningen, spesielt i de store byene.

Så det dominerende medium var TV,

noen ganger ble det vist materiale som ble funnet på sosiale mediesider.

I Egypt oppfordret en Facebook-side en dag med protester

på den 25. januar 2011,

mot døden til en 28 år gammel mann ved navn Khaled Said.

Polititjenestemenn hadde dratt ham ut fra en internett-kafe

og banket ham til døde.

Mer enn 80.000 personer skrev seg på som protest på Facebook-siden.

Protestene fortsatte

til tross for at mobilnettet og internett var nede i dagevis.

Den 11. februar var Egypts ex-president Mubaraks

30 år ved makten over.

Den opprinnelige Facebook-siden kalt We are all Khaled Said

likes av nesten en millioner.

Sosiale medier er mye mer omfattende enn å sende 144 bokstaver over Twitter

eller å oppdatere din status på Facebook. De er nyttige,

men hvis du ser på hvordan folk deler videoer og informasjon

i Egypt, i Tunisia, i Libya,

er det hovedsakelig med SMS, og ikke gjennom Twitter.

Vi observerer Twitter, så vi gir Twitter masse kred,

men det er er mye mer kommunikasjon som går under det åpenbare.

De tre største internettbrukerland prosentvis

i MIdtøsten er De forente arabiske emirater, Israel og Bahrain.

Det synes som om fiende nummer en disse dager

i alle land i Nord-Afrika er Al-Jazeera,

enten du er Israel,

Jordan, Egypt, Tunisia:

de skylder alle på Al-Jazeera for alt som har gått galt.

Og Al-Jazeera har, kan man si, tatt en svært aggressiv holdning

i sin kringkasting av hendelsene,

som for 10 år siden ikke ville ha vært mulig.

Så vi ser en bredere informasjonsspredning

når Al-Jazeeras signaler forstyrres eller kuttes og det bare er statlig TV.

Vi ser folk som følger med gjennom mobiltelefoner,

gjennom telefonering, gjennom telefonering over internett, osv..

Arabisk er det 7. mest brukte språket på internett.

De tre på toppen er engelsk, kinesisk og spansk.

Det skjedde, for eksempel, i Cairo

der folk kom ut i gatene

i fattige nabolag der de ikke engang hadde TV.

Men stemningen i byen endret seg.

Det ble en revolusjonær by. Folk ropte inn i inngangene

i boligblokkene: Kom, bli med oss. Det var ikke fancy teknologi.

Et av Tunisias ex-president Ben Alis forsøk på å blidgjøre protestantene

var å gjøre dissidentbloggeren Slim Amamou til

statsråd for ungdom og sport. Han trakk seg i løpet av få dager.

Arabisk vår = Facebook-revolusjon #1?

I Tunisia satte Mohamed Bouaziz,

en 26 år gammel frukt- og grønnsaksgateselger,

fyr på seg selv den 17. desember 2010.

Han protesterte mot korrupt, lokalt politi og myndigheter.

Han døde den 4. januar. Protester spredte seg etter hans død,

både over landet og på internett.

Protestantene lastet opp videoer som viste uro

samtidig som myndighetene slo tilbake med sensur og hacking.

Men den 14. januar

var Tunisias ex-president Ben Alis

23 år ved makten over.

Sosiale medier spilte en rolle, men ikke en avgjørende rolle.

Det dominerende medium er fortsatt TV.

Og del av det skyldes det faktum at sosiale medier er ikke like utbredt

i den del av verden som de er i de mer utviklede landene.

Du ser på Facebook, som brukes av bare rundt 5% av befolkningen.

Internettbruk i regionen er rundt 20%.

Så det er viktig, men TV, på den andre side,

når 80% av befolkningen, spesielt i de store byene.

Så det dominerende medium var TV,

noen ganger ble det vist materiale som ble funnet på sosiale mediesider.

I Egypt oppfordret en Facebook-side en dag med protester

på den 25. januar 2011,

mot døden til en 28 år gammel mann ved navn Khaled Said.

Polititjenestemenn hadde dratt ham ut fra en internett-kafe

og banket ham til døde.

Mer enn 80.000 personer skrev seg på som protest på Facebook-siden.

Protestene fortsatte

til tross for at mobilnettet og internett var nede i dagevis.

Den 11. februar var Egypts ex-president Mubaraks

30 år ved makten over.

Den opprinnelige Facebook-siden kalt We are all Khaled Said

likes av nesten en millioner.

Sosiale medier er mye mer omfattende enn å sende 144 bokstaver over Twitter

eller å oppdatere din status på Facebook. De er nyttige,

men hvis du ser på hvordan folk deler videoer og informasjon

i Egypt, i Tunisia, i Libya,

er det hovedsakelig med SMS, og ikke gjennom Twitter.

Vi observerer Twitter, så vi gir Twitter masse kred,

men det er er mye mer kommunikasjon som går under det åpenbare.

De tre største internettbrukerland prosentvis

i MIdtøsten er De forente arabiske emirater, Israel og Bahrain.

Det synes som om fiende nummer en disse dager

i alle land i Nord-Afrika er Al-Jazeera,

enten du er Israel,

Jordan, Egypt, Tunisia:

de skylder alle på Al-Jazeera for alt som har gått galt.

Og Al-Jazeera har, kan man si, tatt en svært aggressiv holdning

i sin kringkasting av hendelsene,

som for 10 år siden ikke ville ha vært mulig.

Så vi ser en bredere informasjonsspredning

når Al-Jazeeras signaler forstyrres eller kuttes og det bare er statlig TV.

Vi ser folk som følger med gjennom mobiltelefoner,

gjennom telefonering, gjennom telefonering over internett, osv..

Arabisk er det 7. mest brukte språket på internett.

De tre på toppen er engelsk, kinesisk og spansk.

Det skjedde, for eksempel, i Cairo

der folk kom ut i gatene

i fattige nabolag der de ikke engang hadde TV.

Men stemningen i byen endret seg.

Det ble en revolusjonær by. Folk ropte inn i inngangene

i boligblokkene: Kom, bli med oss. Det var ikke fancy teknologi.

Et av Tunisias ex-president Ben Alis forsøk på å blidgjøre protestantene

var å gjøre dissidentbloggeren Slim Amamou til

statsråd for ungdom og sport. Han trakk seg i løpet av få dager.

Del dette    DiggIt   MySpace   Facebook   Delicious   Permalink