SPRÅK
Pga oversettelsen går den norske utgaven av NATO Nytt online rundt 2 uker etter den engelske utgaven
Om NATO Nytt
Manuskriptpolicy
Opphavsrett
Redaksjonsgruppe
 RSS
SEND DENNE ARTIKKELEN TIL EN VENN
ABONNER PÅ NATO NYTT
  

NATO og Sverige: gamle partnere, nye synspunkter?

Get the Flash Player to see this player.

Få land har hatt en slik frontlinjepartnerskapsrolle med NATO som Sverige. Fra Bosnia til Libya har de deltatt kontinuerlig i NATO-ledede operasjoner. Hvordan ser de på endringene i NATOs nye partnerskapsstrukturer?

 Undertitler: / Av

NATO & Sverige? Gamle partnere, nye synspunkter?

Vi har hatt forskjellige interessevinklinger.

Vi har en stor rolle i internasjonal sikkerhets- og forsvarspolitikk.

Vi har en forsvarsindustri. Så det er veldig viktig

å forsikre om at interoperabilitet fungerer

og at NATO er nøkkelorganisasjonen i det henseende.

Det har vært et drivende motiv.

Og så har NATO vært en ledende organisasjon innen krisehåndtering.

Så ja, fra Bosnia til KFOR, Kosovo til ISAF nå, selvfølgelig.

Ettersom vi har, ettersom Sverige tradisjonelt har vært veldig aktiv

innen krisehåndteringsoperasjoner på EU-siden,

Sverige har deltatt i alle ESDP-misjonene,

sivile eller militære operasjoner, det har vært naturlig å bli knyttet til dem,

når det har blitt en resolusjon, som grunnlaget for vårt engasjement,

for å ta aktiv del i de internasjonale forpliktelsene

som hovedsakelig ble gitt til NATO.

Så, partnerskapet gjør det mulig for oss å gjøre ganske mye

og derfor fokuserer vi på det vi kan gjøre,

hvor mye lengre vi kan gå når det gjelder å bli værende,

og ytterligere fokusere på visse områder, men forbli en aktiv partner.

NATOs globale partnerskap er også et budskap

som viser at NATO ikke bare fokuserer på seg selv, Artikkel 5,

sitt eget forsvar, men åpner seg opp for verden.

Og det budskapet om åpenhet og gjennomsiktighet er velkomment.

Hvordan ser Sverige på NATOs endringer?

Jeg må også si at NATO har tatt svært store skritt bare nå nylig.

Det strategiske konseptet gir et helt nytt bilde,

et helt nytt syn på NATO, det er et nytt NATO.

Jeg synes det har vært ganske utrolig å se hvor tett NATO virkelig konsulterte,

ikke bare gjennom utenriksminister Albright,

ekspertgruppens arbeid som konsulterte

ikke bare med partnerland, men i stor grad det sivile samfunnet.

En stor og grundig konsultasjonsprosess, som vi ønsket velkommen

som ikke-medlemmer og som partnerland.

Mange av de sakene som vi understreket som partnere i løpet av den prosessen

fant vi deretter igjen i det strategiske konseptet.

Så, det meste som vi har hørt og det som vi har sett

i regjeringen, i parlamentet, blant offentligheten,

så langt de klarer å følge debatten,

er et svært positivt budskap fra NATO.

Hvilke endringer interesserte Sverige mest?

Gitt at vi ser at en politisk agenda vokser,

nye trusler og endringer som må tas opp,

har det vært viktig å prøve å arbeide mot en sterkere, politisk dialog.

Så, politisk dialog har vært en nøkkelinteresse fra vår side,

å styrke vår rolle som et troppebidragsytende land

til krisehåndteringsoperasjoner. Ikke bare på den militære siden,

men vi tar Afghanistan som et veldig konkret eksempel,

hele overgangsprosessen, som er knyttet til sivil-militære saker.

Og den måten vi arbeider på på et nasjonalt grunnlag,

fremmer vi og prøver å arbeide i henhold til en omfattende tilnærming,

ved å ha forbindelsene mellom sivile, politiske og militære aktiviteter.

Ettersom det også nå har blitt en ledende arbeidsmåte for NATO,

ønsket vi også å være del av de politiske aspekter

som berører en operasjon.

Hvor ser Sverige rom for forbedring?

Det siste spørsmålet har vært å bedre forholdene mellom EU og NATO.

Å bedre forbindelsene med nasjonale organisasjoner.

FN, vi ser ... Det har vært fremgang i det samarbeidet.

EU-NATO, vi fortsetter å prøve å jobbe for det,

fordi vi trenger en god arbeidsforbindelse

mellom disse organisasjonene.

Der det er behov for fremgang i forbindelsene mellom EU og NATO er på dialogsiden.

Nå som vi har en slik krise som Libya-krisen,

ville det være naturlig at begge organisasjonene ville sette seg ned,

lederne og organisasjonene,

og i fellesskap diskutere hva som skjer på bakken.

Hvordan vi kan hjelpe, ikke i konkurranse med hverandre,

men i tett samarbeid og unngå duplisering.

Det er behov for begge organisasjonene. EU har instrumentene

som NATO på lengre sikt ikke har,

når vi ser på den sivile side, økonomisk utvikling, handel ...

Alle de instrumentene som det vil være behov for etter krisefasen,

men som vi ønsker å ta opp nå for å definere våre prioriteter.

Så, for oss er det ikke fornuftig

og vi gir sterkt uttrykk for at den dialogen ikke finner sted.

Er Sverige interessert i NATO-medlemskap?

Vi har ikke bestemt oss for å bli medlem.

Det er ikke noen ... Akkurat nå,

er det ikke noen nasjonal enstemmmighet om medlemskap i NATO.

Så, det er er ikke en sak som regjeringen er aktivt involvert i,

diskuterer aktivt, heller ikke parlamentet.

Hvorfor ville Sverige ønske noe mer enn partnerskap med NATO?

Vi kan nå være en aktiv partner

og det kan til og med være mer interessant å være en partner

enn om vi var en av de 29 i NATO-sammenheng.

Jeg ville ... Jeg får det samme spørsmålet fra svenske tilhørere,

inkludert svenske parlamentarikere som sier:

Vel, som du sa: Hvorfor må vi bli medlemmer?

Vi kan ha en politisk dialog,

vi kan bidra til operasjoner, vi har den interoperabiliteten som fungerer

sammen med deler av ekspertgruppene i NATO-sammenheng.

Min viktigste pesonlige mening, når jeg ser hvordan alliansen jobber,

er at, eller man er medlem,

er man del av den beslutningen som tas på alle nivåer, eller så er man det ikke.

Og vi kan velge og vrake litt,

men når det gjelder de viktige beslutningene,

kjernen i samarbeidet mellom medlemmene,

sitter vi ikke ved bordet, er vi ikke med i NAC.

Det er der spørsmål og forberedelser for intervensjoner vil bli diskutert.

De kan ikke trekke på vårt bidrag

når det gjelder innflytelse, å forme prosessen.

Så jeg vil alltid se en klar forskjell

mellom medlemskap og ikke-medlemskap.

NATO & Sverige? Gamle partnere, nye synspunkter?

Vi har hatt forskjellige interessevinklinger.

Vi har en stor rolle i internasjonal sikkerhets- og forsvarspolitikk.

Vi har en forsvarsindustri. Så det er veldig viktig

å forsikre om at interoperabilitet fungerer

og at NATO er nøkkelorganisasjonen i det henseende.

Det har vært et drivende motiv.

Og så har NATO vært en ledende organisasjon innen krisehåndtering.

Så ja, fra Bosnia til KFOR, Kosovo til ISAF nå, selvfølgelig.

Ettersom vi har, ettersom Sverige tradisjonelt har vært veldig aktiv

innen krisehåndteringsoperasjoner på EU-siden,

Sverige har deltatt i alle ESDP-misjonene,

sivile eller militære operasjoner, det har vært naturlig å bli knyttet til dem,

når det har blitt en resolusjon, som grunnlaget for vårt engasjement,

for å ta aktiv del i de internasjonale forpliktelsene

som hovedsakelig ble gitt til NATO.

Så, partnerskapet gjør det mulig for oss å gjøre ganske mye

og derfor fokuserer vi på det vi kan gjøre,

hvor mye lengre vi kan gå når det gjelder å bli værende,

og ytterligere fokusere på visse områder, men forbli en aktiv partner.

NATOs globale partnerskap er også et budskap

som viser at NATO ikke bare fokuserer på seg selv, Artikkel 5,

sitt eget forsvar, men åpner seg opp for verden.

Og det budskapet om åpenhet og gjennomsiktighet er velkomment.

Hvordan ser Sverige på NATOs endringer?

Jeg må også si at NATO har tatt svært store skritt bare nå nylig.

Det strategiske konseptet gir et helt nytt bilde,

et helt nytt syn på NATO, det er et nytt NATO.

Jeg synes det har vært ganske utrolig å se hvor tett NATO virkelig konsulterte,

ikke bare gjennom utenriksminister Albright,

ekspertgruppens arbeid som konsulterte

ikke bare med partnerland, men i stor grad det sivile samfunnet.

En stor og grundig konsultasjonsprosess, som vi ønsket velkommen

som ikke-medlemmer og som partnerland.

Mange av de sakene som vi understreket som partnere i løpet av den prosessen

fant vi deretter igjen i det strategiske konseptet.

Så, det meste som vi har hørt og det som vi har sett

i regjeringen, i parlamentet, blant offentligheten,

så langt de klarer å følge debatten,

er et svært positivt budskap fra NATO.

Hvilke endringer interesserte Sverige mest?

Gitt at vi ser at en politisk agenda vokser,

nye trusler og endringer som må tas opp,

har det vært viktig å prøve å arbeide mot en sterkere, politisk dialog.

Så, politisk dialog har vært en nøkkelinteresse fra vår side,

å styrke vår rolle som et troppebidragsytende land

til krisehåndteringsoperasjoner. Ikke bare på den militære siden,

men vi tar Afghanistan som et veldig konkret eksempel,

hele overgangsprosessen, som er knyttet til sivil-militære saker.

Og den måten vi arbeider på på et nasjonalt grunnlag,

fremmer vi og prøver å arbeide i henhold til en omfattende tilnærming,

ved å ha forbindelsene mellom sivile, politiske og militære aktiviteter.

Ettersom det også nå har blitt en ledende arbeidsmåte for NATO,

ønsket vi også å være del av de politiske aspekter

som berører en operasjon.

Hvor ser Sverige rom for forbedring?

Det siste spørsmålet har vært å bedre forholdene mellom EU og NATO.

Å bedre forbindelsene med nasjonale organisasjoner.

FN, vi ser ... Det har vært fremgang i det samarbeidet.

EU-NATO, vi fortsetter å prøve å jobbe for det,

fordi vi trenger en god arbeidsforbindelse

mellom disse organisasjonene.

Der det er behov for fremgang i forbindelsene mellom EU og NATO er på dialogsiden.

Nå som vi har en slik krise som Libya-krisen,

ville det være naturlig at begge organisasjonene ville sette seg ned,

lederne og organisasjonene,

og i fellesskap diskutere hva som skjer på bakken.

Hvordan vi kan hjelpe, ikke i konkurranse med hverandre,

men i tett samarbeid og unngå duplisering.

Det er behov for begge organisasjonene. EU har instrumentene

som NATO på lengre sikt ikke har,

når vi ser på den sivile side, økonomisk utvikling, handel ...

Alle de instrumentene som det vil være behov for etter krisefasen,

men som vi ønsker å ta opp nå for å definere våre prioriteter.

Så, for oss er det ikke fornuftig

og vi gir sterkt uttrykk for at den dialogen ikke finner sted.

Er Sverige interessert i NATO-medlemskap?

Vi har ikke bestemt oss for å bli medlem.

Det er ikke noen ... Akkurat nå,

er det ikke noen nasjonal enstemmmighet om medlemskap i NATO.

Så, det er er ikke en sak som regjeringen er aktivt involvert i,

diskuterer aktivt, heller ikke parlamentet.

Hvorfor ville Sverige ønske noe mer enn partnerskap med NATO?

Vi kan nå være en aktiv partner

og det kan til og med være mer interessant å være en partner

enn om vi var en av de 29 i NATO-sammenheng.

Jeg ville ... Jeg får det samme spørsmålet fra svenske tilhørere,

inkludert svenske parlamentarikere som sier:

Vel, som du sa: Hvorfor må vi bli medlemmer?

Vi kan ha en politisk dialog,

vi kan bidra til operasjoner, vi har den interoperabiliteten som fungerer

sammen med deler av ekspertgruppene i NATO-sammenheng.

Min viktigste pesonlige mening, når jeg ser hvordan alliansen jobber,

er at, eller man er medlem,

er man del av den beslutningen som tas på alle nivåer, eller så er man det ikke.

Og vi kan velge og vrake litt,

men når det gjelder de viktige beslutningene,

kjernen i samarbeidet mellom medlemmene,

sitter vi ikke ved bordet, er vi ikke med i NAC.

Det er der spørsmål og forberedelser for intervensjoner vil bli diskutert.

De kan ikke trekke på vårt bidrag

når det gjelder innflytelse, å forme prosessen.

Så jeg vil alltid se en klar forskjell

mellom medlemskap og ikke-medlemskap.

Les mer:partnerskap
Del dette    DiggIt   MySpace   Facebook   Delicious   Permalink