Der ekspertene kommer for å snakke

Mladic, Srebrenica og rettferdighet

Med rettssaken for folkemord mot Ratko Mladic i gang i Haag, ser NATO Nytt på det som skjedde i Srebrenica i juli 1995, snakker med overlevende og spør om arrestasjonen av Mladic endelig betyr at regionen kan se fremover og ikke tilbake.

Mladic, Srebrenica og rettferdighet

Juli 1995.

Den bosnisk-muslimske enklaven Srebrenica faller til styrker

under ledelse av den bosnisk-serbiske

generalen Ratko Mladic.

FN er uten makt til å hjelpe.

Bosnisk-muslimske kvinner og barn som er tatt til fange

skilles fra mennene og busses ut av regionen.

De mennene som ble tatt til fange eller flyktet vil de neste dagene oppleve

forfølgelser, tortur og henrettelser.

Hendelsene som vil føre til Europas første rettssak for folkemord

etter den andre verdenskrig hadde begynt.

På en time med folkemord i Srebrenica, på en time,

ble flere ofre drept enn gjennom hele krigsperioden av BH-hæren.

Juli 2011.

Likene til menn og gutter som ble drept under folkemordet i Srebrenica

blir fortsatt funnet og gravlagt 16 år senere.

Men for første gang etter mordene

er mannen som er anklaget for å ha vært ansvarlig for operasjonen under arrest.

Ratko Mladic

ble tatt til fange i mai 2011

og sitter i Haag og venter på rettssaken.

NATO Nytt ser på om arrestasjonen av ham kan være en milepæl

for å hjelpe regionen til å få fred med sin nære fortid.

Hvis jeg hadde noe makt ville jeg drepe ham og intet annet.

Et hode for et hode.

Ser du ikke hvor mange av våre menn som er borte?

Hvor mange av vårt folk som er borte?

Det kan ha skjedde for mer enn 16 år siden,

men minnene er fortsatt levende.

Camil Durakovic overlevde i 1995 i Srebrenica.

I dag er han byens viseborgermester.

Jeg var 16 da jeg overlevde Srebrenicas fall.

Jeg var heldig, jeg bestemte meg for ikke å gi opp og gå til FN-leiren i Potocari.

I stedet unnslapp jeg sammen med noen andre til det frie territoriet Tuzla.

Vi gikk i syv dager gjennom skogen til vi kom til Tuzla.

Alle de som unnslapp sammen med meg ble drept. De var fem.

Srebrenica ligger i dag i Republika Srpska.

Og bosnisk-serbere påpeker at de også var ofre for vold.

Jeg mistet medlemmer av min familie. Jeg mistet mannen min.

Han ble drept sammen med sin far i bakgården utenfor huset vårt.

Hvis vi ser på antall ofre i denne krigen,

vet vi at flertallet var bosniaker, deretter serbere, deretter kroater.

Selvfølgelig begikk alle de tre nasjonene forbrytelser.

Disse ofrene døde ikke av seg selv.

Noen må ha drept dem.

Men til tross for enighet om at alle sider led,

påpeker bosniakene at folkemord, anklagen mot general Mladic,

er noe helt annet.

Det ville være hyklersk hvis jeg sa at det ikke ble begått noen forbrytelser mot serberne.

Men det er en forskjell sammenliknet med folkemord.

Disse kriminelle handlingene ble ikke utført systematisk

og folk må ta ansvar for dem.

Når man regner opp alle som BH-hæren og forsvarerne drepte,

uskyldige, skjedde det bare på en time fra serbernes side.

Så det er noe du ikke kan sammenlikne.

Det finnes enkeltgrupper

som muligens begikk kriminelle handlinger under krigen, det er jeg enig i,

men jeg kan ikke være enig i at dette er det samme som folkemord

fordi folkemord er en forbrytelse som er verre enn alle forbrytelser.

Det er generell enighet på alle sider

om at ansvaret for de kriminelle handlingene som ble begått i Srebrenica,

ikke kan legges på bare en mann.

En mann kan ikke være den eneste skaper av konflikten.

Det var faktisk bevegelser fra 1990 til 1992

i regionene i det tidligere Jugoslavia.

Det var et direkte sammenbrudd i det tidligere Jugoslavia

og alle de nye nasjonene ønsket å ta så mye som mulig selv.

Det er hundrevis av direkte gjerningsmenn,

som drepte, som fortsatt er frie.

Og mødrene til ofrene har fortsatt muligheten

til å møte dem på gaten.

Så det er også absolutt et dårlig budskap.

Mladic er der, Karadzic er der,

men hundrevis av direkte gjerningsmenn er fortsatt frie.

I tillegg til denne individuelle skylden, er det viktig å påvise institusjonell skyld

for folkemordet i Srebrenica .

For en kriminell handling som er så alvorlig,

hevder noen at Mladic

burde bli dømt på Balkan,

hvor forbrytelsene fant sted.

De ser på Haag som den myke muligheten for ham nå.

Hans liv i Haag

er fem eller ti ganger bedre enn mitt liv her i Bosnia.

Mladic blir ikke straffet, men belønnet.

Våre pensjonister har en pensjon på rundt 150 euro.

Og Mladic bruker like mye i Haag på en dag.

Jeg synes det er en farse.

Haag-domstolen oppfattes ikke som nøytral av mange serbere.

De føler at den har fokusert for mye på serbiske forbrytelser og kriminelle.

Så selv en fellende dom behøver ikke å sette sluttstrek

for det som skjedde i Srebrenica.

Serbere har ikke en positiv mening om Domstolen

på grunn av antallet serbere som den har anklaget og dømt.

Det er serbere som må stilles til ansvar og bli dømt,

men det må være medlemmer av andre nasjonaliteter også.

Alle snakker om 1995,

hva med de andre tre eller fire årene da serbere led her?

Haag kan ikke bli sett på som en virkelig domstol

fordi den ble opprettet for å presse serbere.

Den er utformet for å rettferdiggjøre de kriminelle handlingene mot vårt folk

og å gi amnesti til de som begikk kriminelle handlinger rmot serbere.

I Bosnia-Hercegovina er det tre sannheter, historier og nasjoner,

men hvis Haag-domstolen er internasjonal,

etablert av FN-land som er nøytrale overfor Bosnia-Hercegovina,

da kunne vi alle akseptere denne domstolen og respektere dens beslutninger.

Vi forstår og vi kan oppfatte posisjonen til denne institusjonen

på en svært positiv måte

fordi de viktigste aktørene, de slemme, er der eller var der.

Milosevic, Karadzic, Mladic,

Cesic og de andre,

passerte og noen av dem døde der.

Så hvem kan gjøre det, hvis vi ikke har Haag-domstolen?

Mladics rettsak har fyrt opp under splittelsen i regionen

Serbiske politikere, slik som presidenten i Republika Srpska

Milorad Dodik,

har lovet å betale

for Mladic’ forsvar i Haag.

Så generalens rettssak står i fare for å bli en politisk fotball.

Det er hyklersk fordi skattebetalerne i Republika Srpska

er ikke bare serbere, uansett republikkens navn.

Vi er skattebetalere også og ofre og overlevende

etter folkemordet i Srebrenica .

Og for oss er det uakseptabelt.

To tredeler av serberne er ikke klare for å støtte en morder gjennom sine skatter.

Så det er absolutt noe uakseptabelt, noe ydmykende.

Noe av det tristeste som jeg ser,

er misbruket av familiemedlemmer, hvordan politiske partier pressser på

for å få dem til å kjempe i sin domstol, å gjøre hva de ønsker.

Men kan arrestasjonen av Mladic vise seg å være en milepæl på lengre sikt

for å få til forsoning mellom de forskjellige sidene av krigen?

Spesielt for mange av familiene til savnede,

for mange av gruppene av ofre, har det skjedd en endring.

Jeg mener, det jeg har hørt dem si er: Det er for sent,

det burde ha skjedd tidligere.

Men på den andre siden har jeg også hørt at akkurat nå

føler de at en form for rettferdighet har skjedd.

Hvis Serbia arresterte Mladic fordi han var et hinder

på landets vei mot EU og ikke fordi han var en krigsforbryter

ansvarlig for folkemord, da har vi et problem.

Veien mot forsoning er lang, men nødvendig.

Sannhetene må etableres, alle fakta må legges frem,

slik som å vite hva som skjedde og hvem som var ansvarlig.

Ofrene må føle en form for rettferdighet.

Så hvordan ser folk fra regionen at det går fremover..

Sammen eller hver for seg?

Og hvor lang tid vil det ta for tilhelingen virkelig kan begynne?

Vi vil fungerer fordi vi har fungert her i århundrer.

Og det er normalt for oss.

Vi bosniaker, serbere, kroater, vi har nesten samme mentalitet,

samme sans for humor, jeg vet ikke, samme gener.

Så vi kan fungere sammen, vi kan leve sammen og det vil vi.

Hvis det ikke er noen tillit på et individuelt nivå, nasjonalt nivå,

da er det lite trolig at det vil bli forsoning

mellom samfunenne på Vest-Balkan.

Det er ikke bare krigen som er symbol på Bosnia.

Vi hadde ti år med krig i vår historie og århundrer med fred.

i den freden var vi klare til å hjelpe hverandre

med å bygge store kirker, store moskeer,

og fungere og leve sammen. Og det vil skje med Bosnia,

men det vil ikke være denne gode utviklingen,

det vil ikke skje på år, det vil skje på tiår.

Mladic, Srebrenica og rettferdighet

Juli 1995.

Den bosnisk-muslimske enklaven Srebrenica faller til styrker

under ledelse av den bosnisk-serbiske

generalen Ratko Mladic.

FN er uten makt til å hjelpe.

Bosnisk-muslimske kvinner og barn som er tatt til fange

skilles fra mennene og busses ut av regionen.

De mennene som ble tatt til fange eller flyktet vil de neste dagene oppleve

forfølgelser, tortur og henrettelser.

Hendelsene som vil føre til Europas første rettssak for folkemord

etter den andre verdenskrig hadde begynt.

På en time med folkemord i Srebrenica, på en time,

ble flere ofre drept enn gjennom hele krigsperioden av BH-hæren.

Juli 2011.

Likene til menn og gutter som ble drept under folkemordet i Srebrenica

blir fortsatt funnet og gravlagt 16 år senere.

Men for første gang etter mordene

er mannen som er anklaget for å ha vært ansvarlig for operasjonen under arrest.

Ratko Mladic

ble tatt til fange i mai 2011

og sitter i Haag og venter på rettssaken.

NATO Nytt ser på om arrestasjonen av ham kan være en milepæl

for å hjelpe regionen til å få fred med sin nære fortid.

Hvis jeg hadde noe makt ville jeg drepe ham og intet annet.

Et hode for et hode.

Ser du ikke hvor mange av våre menn som er borte?

Hvor mange av vårt folk som er borte?

Det kan ha skjedde for mer enn 16 år siden,

men minnene er fortsatt levende.

Camil Durakovic overlevde i 1995 i Srebrenica.

I dag er han byens viseborgermester.

Jeg var 16 da jeg overlevde Srebrenicas fall.

Jeg var heldig, jeg bestemte meg for ikke å gi opp og gå til FN-leiren i Potocari.

I stedet unnslapp jeg sammen med noen andre til det frie territoriet Tuzla.

Vi gikk i syv dager gjennom skogen til vi kom til Tuzla.

Alle de som unnslapp sammen med meg ble drept. De var fem.

Srebrenica ligger i dag i Republika Srpska.

Og bosnisk-serbere påpeker at de også var ofre for vold.

Jeg mistet medlemmer av min familie. Jeg mistet mannen min.

Han ble drept sammen med sin far i bakgården utenfor huset vårt.

Hvis vi ser på antall ofre i denne krigen,

vet vi at flertallet var bosniaker, deretter serbere, deretter kroater.

Selvfølgelig begikk alle de tre nasjonene forbrytelser.

Disse ofrene døde ikke av seg selv.

Noen må ha drept dem.

Men til tross for enighet om at alle sider led,

påpeker bosniakene at folkemord, anklagen mot general Mladic,

er noe helt annet.

Det ville være hyklersk hvis jeg sa at det ikke ble begått noen forbrytelser mot serberne.

Men det er en forskjell sammenliknet med folkemord.

Disse kriminelle handlingene ble ikke utført systematisk

og folk må ta ansvar for dem.

Når man regner opp alle som BH-hæren og forsvarerne drepte,

uskyldige, skjedde det bare på en time fra serbernes side.

Så det er noe du ikke kan sammenlikne.

Det finnes enkeltgrupper

som muligens begikk kriminelle handlinger under krigen, det er jeg enig i,

men jeg kan ikke være enig i at dette er det samme som folkemord

fordi folkemord er en forbrytelse som er verre enn alle forbrytelser.

Det er generell enighet på alle sider

om at ansvaret for de kriminelle handlingene som ble begått i Srebrenica,

ikke kan legges på bare en mann.

En mann kan ikke være den eneste skaper av konflikten.

Det var faktisk bevegelser fra 1990 til 1992

i regionene i det tidligere Jugoslavia.

Det var et direkte sammenbrudd i det tidligere Jugoslavia

og alle de nye nasjonene ønsket å ta så mye som mulig selv.

Det er hundrevis av direkte gjerningsmenn,

som drepte, som fortsatt er frie.

Og mødrene til ofrene har fortsatt muligheten

til å møte dem på gaten.

Så det er også absolutt et dårlig budskap.

Mladic er der, Karadzic er der,

men hundrevis av direkte gjerningsmenn er fortsatt frie.

I tillegg til denne individuelle skylden, er det viktig å påvise institusjonell skyld

for folkemordet i Srebrenica .

For en kriminell handling som er så alvorlig,

hevder noen at Mladic

burde bli dømt på Balkan,

hvor forbrytelsene fant sted.

De ser på Haag som den myke muligheten for ham nå.

Hans liv i Haag

er fem eller ti ganger bedre enn mitt liv her i Bosnia.

Mladic blir ikke straffet, men belønnet.

Våre pensjonister har en pensjon på rundt 150 euro.

Og Mladic bruker like mye i Haag på en dag.

Jeg synes det er en farse.

Haag-domstolen oppfattes ikke som nøytral av mange serbere.

De føler at den har fokusert for mye på serbiske forbrytelser og kriminelle.

Så selv en fellende dom behøver ikke å sette sluttstrek

for det som skjedde i Srebrenica.

Serbere har ikke en positiv mening om Domstolen

på grunn av antallet serbere som den har anklaget og dømt.

Det er serbere som må stilles til ansvar og bli dømt,

men det må være medlemmer av andre nasjonaliteter også.

Alle snakker om 1995,

hva med de andre tre eller fire årene da serbere led her?

Haag kan ikke bli sett på som en virkelig domstol

fordi den ble opprettet for å presse serbere.

Den er utformet for å rettferdiggjøre de kriminelle handlingene mot vårt folk

og å gi amnesti til de som begikk kriminelle handlinger rmot serbere.

I Bosnia-Hercegovina er det tre sannheter, historier og nasjoner,

men hvis Haag-domstolen er internasjonal,

etablert av FN-land som er nøytrale overfor Bosnia-Hercegovina,

da kunne vi alle akseptere denne domstolen og respektere dens beslutninger.

Vi forstår og vi kan oppfatte posisjonen til denne institusjonen

på en svært positiv måte

fordi de viktigste aktørene, de slemme, er der eller var der.

Milosevic, Karadzic, Mladic,

Cesic og de andre,

passerte og noen av dem døde der.

Så hvem kan gjøre det, hvis vi ikke har Haag-domstolen?

Mladics rettsak har fyrt opp under splittelsen i regionen

Serbiske politikere, slik som presidenten i Republika Srpska

Milorad Dodik,

har lovet å betale

for Mladic’ forsvar i Haag.

Så generalens rettssak står i fare for å bli en politisk fotball.

Det er hyklersk fordi skattebetalerne i Republika Srpska

er ikke bare serbere, uansett republikkens navn.

Vi er skattebetalere også og ofre og overlevende

etter folkemordet i Srebrenica .

Og for oss er det uakseptabelt.

To tredeler av serberne er ikke klare for å støtte en morder gjennom sine skatter.

Så det er absolutt noe uakseptabelt, noe ydmykende.

Noe av det tristeste som jeg ser,

er misbruket av familiemedlemmer, hvordan politiske partier pressser på

for å få dem til å kjempe i sin domstol, å gjøre hva de ønsker.

Men kan arrestasjonen av Mladic vise seg å være en milepæl på lengre sikt

for å få til forsoning mellom de forskjellige sidene av krigen?

Spesielt for mange av familiene til savnede,

for mange av gruppene av ofre, har det skjedd en endring.

Jeg mener, det jeg har hørt dem si er: Det er for sent,

det burde ha skjedd tidligere.

Men på den andre siden har jeg også hørt at akkurat nå

føler de at en form for rettferdighet har skjedd.

Hvis Serbia arresterte Mladic fordi han var et hinder

på landets vei mot EU og ikke fordi han var en krigsforbryter

ansvarlig for folkemord, da har vi et problem.

Veien mot forsoning er lang, men nødvendig.

Sannhetene må etableres, alle fakta må legges frem,

slik som å vite hva som skjedde og hvem som var ansvarlig.

Ofrene må føle en form for rettferdighet.

Så hvordan ser folk fra regionen at det går fremover..

Sammen eller hver for seg?

Og hvor lang tid vil det ta for tilhelingen virkelig kan begynne?

Vi vil fungerer fordi vi har fungert her i århundrer.

Og det er normalt for oss.

Vi bosniaker, serbere, kroater, vi har nesten samme mentalitet,

samme sans for humor, jeg vet ikke, samme gener.

Så vi kan fungere sammen, vi kan leve sammen og det vil vi.

Hvis det ikke er noen tillit på et individuelt nivå, nasjonalt nivå,

da er det lite trolig at det vil bli forsoning

mellom samfunenne på Vest-Balkan.

Det er ikke bare krigen som er symbol på Bosnia.

Vi hadde ti år med krig i vår historie og århundrer med fred.

i den freden var vi klare til å hjelpe hverandre

med å bygge store kirker, store moskeer,

og fungere og leve sammen. Og det vil skje med Bosnia,

men det vil ikke være denne gode utviklingen,

det vil ikke skje på år, det vil skje på tiår.

Ny for NATO Nytt?
sitater
Paddy Ashdown
Nyhetsbrev
Du må få det med deg
Jeg tror ikke at Bosnia er klar for forsoning,
men jeg tror de er klare for sannheten
Om NATO Nytt
Go to
NATO A to Z
NATO Multimedia Library
NATO Channel
Del denne
Facebook
Facebook
Twitter
Twitter
Delicious
Delicious
Google Buzz
Google Buzz
diggIt
Digg It
RSS
RSS
You Tube
You Tube