Der ekspertene kommer for å snakke

Mladic, rettferdighet og 2011: synspunkter fra Kroatia

2011 markerte et viktig år for Kroatia. NATO Nytt snakker med landets president om den dagen da landet bekreftet at de gikk inn i EU og spør om 2011 er året for å diskutere mer om Vest-Balkans fremtid enn å gruble over fortiden.

Mladic, rettferdighet og 2011:

synspunkter fra Kroatias president

Herr president, synes du at vi har passert en milepæl med

dette årets arrestasjon av general Ratko Mladic,

i regionen Vest-Balkan?

Tror du det betyr at regionen kan se

fremover i stedet for tilbake?

Det er veldig viktig for forsoningen å straffe krigsforbrytere.

En av de viktigste mistenkte er Ratko Mladic

og nå vil han bli fremstilt for ICTY.

Men han er ikke den eneste. Ingen fred uten rettferd.

Så det betyr at vi må være forberedt

på å straffe enhver som begikk krigsforbrytelser.

Alle krigsforbrytere på alle sider. Det er hovedprinsippet

fordi uten lik behandling av alle krigsforbrytere

vil det ikke være noen oppfatning av rettferd og forsoning.

Føler du at rettferdighet i Haag-domstolen

noen gang vil bli akseptert av alle sider på Vest-Balkan?

Hvis du analyserer det som er blitt skrevet

i forskjellige land i regionen om ICTY,

virker det som om ICTY ikke blir sett på som rettferdig i alle landene

Men i virkeligheten er det annerledes. De har deres kriterier.

Ingen er alltid fornøyde,

men Haag har snudd holdningen til rettferdighet

til tross for alle de svakheter vi kan hevde.

Det er viktig fordi det endret tilnærmingen

til lokale domstoler i alle landene.

Og alt begynte med ICTY

fordi helt i begynnelsen av krigen og etter krigen

var ikke alle landene villige til å rettsforfølge krigsforbrytere.

Så Haag er veldig viktig, men det er enda viktigere

at vi i enkelte land har en rettferdig tilnærming til krigsforbrytere.

Det betyr at alle domstoler nå er i stand til å straffeforfølge

og være på et svært høyt nivå.

I dag har Kroatia underskrevet tilknytningsavtalen for å gå inn i EU

og det er en mulighet for at neste år vil kandidatstatus

for Serbia også bli bekreftet.

Opplever du at denne utviklingen betyr

at regionen nå har blitt mer integrert?

Det er en slags ny integrering.

Det er ingen som tenker på å bygge opp igjen det tidligere Jugoslavia.

Det er ikke mulig etter alt som har skjedd,

men vi må bli med alle de nyfødte landene etter Jugoslavia i Europa

og det er veldig viktig fordi min politikk, mitt lands politikk,

jeg håper politikken til alle ledere i regionen,

er å bygge et område med fred, stabilitet, sikkerhet og samarbeid.

Det er viktig, ikke bare for oss, men også for Europa.

Det er fortsatt saker vi er uenige om

i landene på Balkan om slike spørsmål som eiendom,

vannveier, banker, etc..

Synes du at nå som de har vært i stand til å håndtere

de store spørsmålene, krigsforbryterspørsmål,

at disse mindre høyprofilerte saker vil være lettere å løse?

Det bidrar åpenbart til en ny atmosfære,

men mer avgjørende er evnen til ledere i regionen

å forstå at en annerledes tilnærming, ikke krig, ikke kald krig,

er måten å bygge forbindelser i regionen.

Så jeg tror at fra starten for ett eller to år siden,

har vi en ny tilnærming.

Vi begynte faktisk å diskutere alle de svært kompliserte spørsmålene,

savnede personer, grenser, økonomiske spørsmål,

etterfølgelse etter det tidligere Jugoslavia.

Dette er svært vanskelige temaer,

men vi har begynt å løse dem

og det første skrittet er alltid det vanskeligste.

Og vi tok det første skrittet og nå må vi fortsette.

Og noe som er veldig viktig .... Et eksempel: grensespørsmål.

Kroatia har spøsmål om grensene med Serbia, med Slovenia,

med Bosnia-Hercegovina,

med Montenegro,

men nå er ikke det et komplisert, politisk problem.

Vi ser på det som et juridisk problem som vil bli løst med voldgift

eller ved Den internasjonale domstolen eller bare gjennom forhandlinger.

Så nå er det en helt annen atmosfære enn for et tiår siden.

Nå kan vi diskutere alt i en vennlig atmosfære.

Du nevner økonomiske spørsmål. Synes du

at med Serbia som potensielt blir med i EU i nær fremtid,

Kroatia som blir med i EU i nær fremtid

og Slovenia som allerede er der, føler du at å dra lasset sammen

kan gjøre at Sørøst-Europas økonomi blir

mer av et kraftsentrum, nå når den er mer integrert?

Nå har vi kommersielle forbindelser.

Ikke alltid fantastiske, men vi har handel,

vi har etablert selskaper i forskjellige land,

som opererer i nabolaget. Og resultatene er synlige.

Bare i går var jeg med på å fremme

et program mellom Bosnia-Hercegovina og Kroatia.

Det er viktig fordi det ikke er et lokalt program,

men de skal eksportere medisinske instrumenter over hele verden.

Det er et godt eksempel og jeg håper at våre økonomier

i vår interesse, i hvert enkelt land,

kan bedres gjennom samarbeid, definitivt.

Det var en konferanse her i Brussel

om problemene på Balkan, det vestlige Balkan, ,

om de er alles problemer nå.

Synes problemene i din region nå å være de samme som alle andres?

De økonomiske problene er mer eller mindre de samme som i hele Europa,

men jeg vil gjerne understreke:

Ja, vi har uløste saker mellom landene,

men Sørøst-Europa, det såkalte Vest-Balkan,

har definitivt mye mer intense problemer i landene

enn mellom landene. Innen Bosnia-Hercegovina,

forholdet mellom Serbia og Kosovo, to forskjellige land,

men med svært betydelige, politiske motsetninger.

Nå er det en god atmosfære for å løse alle disse problemene.

Nå er det tid for å begynne å bygge nye relasjoner.

Og jeg tror at nå er dette det særlige ansvaret

for lederne i regionen, for denne generasjonen politikere

bør ikke overlate disse problemene til neste generasjon.

Det ville være svært risikabelt for regionen og for Europa.

Noen kommentatorer har antydet at 2011

kan være det året da landene på Vest-Balkan

begynner å gå sammen

heller ennå dra fra hverandre som tidligere.

Stemmer det eller føler du at sammenstøtene

mellom Kosovo og Serbia om grensekonflikten

er mer et tegn på at ikke alle i regionen

har sluttet med vold?

Historien er avgjort også på en måte del av vårt dagligliv.

Det er et hat, desverre en arv av hat,

særlig i enkelte områder på Vest-Balkan,

men det er ansvaret til dagens politikere.

De må bryte denne tradisjonen, de må skape nye forbindelser

og løse alle disse problemene.

Siste spørmsål, når det gjelder forsoning,

har alle sagt hvor viktig det er.

Når føler du at man kan nå sluttpunktet for forsoning

og hvor viktig har 2011 vært?

Det går opp og ned.

Særlig i noen deler av vår region,

lager vi ikke alltid en bedre situasjon.

Det hender at det går nedover også, men tendensen er klar.

Den generelle utviklingen er positiv.

Jeg tror ikke noen kan si hvilket år, dag og måned

vi vil ha stabil fred og velstand,

men vi er nå absolutt på rett vei

og full løsning av alle problemer vil ikke skje i morgen.

Vi trenger tid, vi trenger fortsatt tid,

men det som er viktig er at tendensen er synlig.

Hvis du sammenlikner våre relasjoner, kroatiske relasjoner med Serbia,

Bosnia-Hercegovina

eller Slovenia eller Montenegro,

kan du ikke engang sammenlikne det.

Forskjellen er svært, svært betydelig.

Herr president, tusen takk..

Mladic, rettferdighet og 2011:

synspunkter fra Kroatias president

Herr president, synes du at vi har passert en milepæl med

dette årets arrestasjon av general Ratko Mladic,

i regionen Vest-Balkan?

Tror du det betyr at regionen kan se

fremover i stedet for tilbake?

Det er veldig viktig for forsoningen å straffe krigsforbrytere.

En av de viktigste mistenkte er Ratko Mladic

og nå vil han bli fremstilt for ICTY.

Men han er ikke den eneste. Ingen fred uten rettferd.

Så det betyr at vi må være forberedt

på å straffe enhver som begikk krigsforbrytelser.

Alle krigsforbrytere på alle sider. Det er hovedprinsippet

fordi uten lik behandling av alle krigsforbrytere

vil det ikke være noen oppfatning av rettferd og forsoning.

Føler du at rettferdighet i Haag-domstolen

noen gang vil bli akseptert av alle sider på Vest-Balkan?

Hvis du analyserer det som er blitt skrevet

i forskjellige land i regionen om ICTY,

virker det som om ICTY ikke blir sett på som rettferdig i alle landene

Men i virkeligheten er det annerledes. De har deres kriterier.

Ingen er alltid fornøyde,

men Haag har snudd holdningen til rettferdighet

til tross for alle de svakheter vi kan hevde.

Det er viktig fordi det endret tilnærmingen

til lokale domstoler i alle landene.

Og alt begynte med ICTY

fordi helt i begynnelsen av krigen og etter krigen

var ikke alle landene villige til å rettsforfølge krigsforbrytere.

Så Haag er veldig viktig, men det er enda viktigere

at vi i enkelte land har en rettferdig tilnærming til krigsforbrytere.

Det betyr at alle domstoler nå er i stand til å straffeforfølge

og være på et svært høyt nivå.

I dag har Kroatia underskrevet tilknytningsavtalen for å gå inn i EU

og det er en mulighet for at neste år vil kandidatstatus

for Serbia også bli bekreftet.

Opplever du at denne utviklingen betyr

at regionen nå har blitt mer integrert?

Det er en slags ny integrering.

Det er ingen som tenker på å bygge opp igjen det tidligere Jugoslavia.

Det er ikke mulig etter alt som har skjedd,

men vi må bli med alle de nyfødte landene etter Jugoslavia i Europa

og det er veldig viktig fordi min politikk, mitt lands politikk,

jeg håper politikken til alle ledere i regionen,

er å bygge et område med fred, stabilitet, sikkerhet og samarbeid.

Det er viktig, ikke bare for oss, men også for Europa.

Det er fortsatt saker vi er uenige om

i landene på Balkan om slike spørsmål som eiendom,

vannveier, banker, etc..

Synes du at nå som de har vært i stand til å håndtere

de store spørsmålene, krigsforbryterspørsmål,

at disse mindre høyprofilerte saker vil være lettere å løse?

Det bidrar åpenbart til en ny atmosfære,

men mer avgjørende er evnen til ledere i regionen

å forstå at en annerledes tilnærming, ikke krig, ikke kald krig,

er måten å bygge forbindelser i regionen.

Så jeg tror at fra starten for ett eller to år siden,

har vi en ny tilnærming.

Vi begynte faktisk å diskutere alle de svært kompliserte spørsmålene,

savnede personer, grenser, økonomiske spørsmål,

etterfølgelse etter det tidligere Jugoslavia.

Dette er svært vanskelige temaer,

men vi har begynt å løse dem

og det første skrittet er alltid det vanskeligste.

Og vi tok det første skrittet og nå må vi fortsette.

Og noe som er veldig viktig .... Et eksempel: grensespørsmål.

Kroatia har spøsmål om grensene med Serbia, med Slovenia,

med Bosnia-Hercegovina,

med Montenegro,

men nå er ikke det et komplisert, politisk problem.

Vi ser på det som et juridisk problem som vil bli løst med voldgift

eller ved Den internasjonale domstolen eller bare gjennom forhandlinger.

Så nå er det en helt annen atmosfære enn for et tiår siden.

Nå kan vi diskutere alt i en vennlig atmosfære.

Du nevner økonomiske spørsmål. Synes du

at med Serbia som potensielt blir med i EU i nær fremtid,

Kroatia som blir med i EU i nær fremtid

og Slovenia som allerede er der, føler du at å dra lasset sammen

kan gjøre at Sørøst-Europas økonomi blir

mer av et kraftsentrum, nå når den er mer integrert?

Nå har vi kommersielle forbindelser.

Ikke alltid fantastiske, men vi har handel,

vi har etablert selskaper i forskjellige land,

som opererer i nabolaget. Og resultatene er synlige.

Bare i går var jeg med på å fremme

et program mellom Bosnia-Hercegovina og Kroatia.

Det er viktig fordi det ikke er et lokalt program,

men de skal eksportere medisinske instrumenter over hele verden.

Det er et godt eksempel og jeg håper at våre økonomier

i vår interesse, i hvert enkelt land,

kan bedres gjennom samarbeid, definitivt.

Det var en konferanse her i Brussel

om problemene på Balkan, det vestlige Balkan, ,

om de er alles problemer nå.

Synes problemene i din region nå å være de samme som alle andres?

De økonomiske problene er mer eller mindre de samme som i hele Europa,

men jeg vil gjerne understreke:

Ja, vi har uløste saker mellom landene,

men Sørøst-Europa, det såkalte Vest-Balkan,

har definitivt mye mer intense problemer i landene

enn mellom landene. Innen Bosnia-Hercegovina,

forholdet mellom Serbia og Kosovo, to forskjellige land,

men med svært betydelige, politiske motsetninger.

Nå er det en god atmosfære for å løse alle disse problemene.

Nå er det tid for å begynne å bygge nye relasjoner.

Og jeg tror at nå er dette det særlige ansvaret

for lederne i regionen, for denne generasjonen politikere

bør ikke overlate disse problemene til neste generasjon.

Det ville være svært risikabelt for regionen og for Europa.

Noen kommentatorer har antydet at 2011

kan være det året da landene på Vest-Balkan

begynner å gå sammen

heller ennå dra fra hverandre som tidligere.

Stemmer det eller føler du at sammenstøtene

mellom Kosovo og Serbia om grensekonflikten

er mer et tegn på at ikke alle i regionen

har sluttet med vold?

Historien er avgjort også på en måte del av vårt dagligliv.

Det er et hat, desverre en arv av hat,

særlig i enkelte områder på Vest-Balkan,

men det er ansvaret til dagens politikere.

De må bryte denne tradisjonen, de må skape nye forbindelser

og løse alle disse problemene.

Siste spørmsål, når det gjelder forsoning,

har alle sagt hvor viktig det er.

Når føler du at man kan nå sluttpunktet for forsoning

og hvor viktig har 2011 vært?

Det går opp og ned.

Særlig i noen deler av vår region,

lager vi ikke alltid en bedre situasjon.

Det hender at det går nedover også, men tendensen er klar.

Den generelle utviklingen er positiv.

Jeg tror ikke noen kan si hvilket år, dag og måned

vi vil ha stabil fred og velstand,

men vi er nå absolutt på rett vei

og full løsning av alle problemer vil ikke skje i morgen.

Vi trenger tid, vi trenger fortsatt tid,

men det som er viktig er at tendensen er synlig.

Hvis du sammenlikner våre relasjoner, kroatiske relasjoner med Serbia,

Bosnia-Hercegovina

eller Slovenia eller Montenegro,

kan du ikke engang sammenlikne det.

Forskjellen er svært, svært betydelig.

Herr president, tusen takk..

Les mer:Balkan
Ny for NATO Nytt?
Les mer:
sitater
Paddy Ashdown
Nyhetsbrev
Du må få det med deg
Jeg tror ikke at Bosnia er klar for forsoning,
men jeg tror de er klare for sannheten
Om NATO Nytt
Go to
NATO A to Z
NATO Multimedia Library
NATO Channel
Del denne
Facebook
Facebook
Twitter
Twitter
Delicious
Delicious
Google Buzz
Google Buzz
diggIt
Digg It
RSS
RSS
You Tube
You Tube