SPRÅK
Pga oversettelsen går den norske utgaven av NATO Nytt online rundt 2 uker etter den engelske utgaven
Om NATO Nytt
Manuskriptpolicy
Opphavsrett
Redaksjonsgruppe
 RSS
SEND DENNE ARTIKKELEN TIL EN VENN
ABONNER PÅ NATO NYTT
  

Befolkningsvekst: den viktigste utfordringen i det 21. århundre

Kan ingeniørvitenskap ha løsningene på den økende stormen av flere mennesker, større klimaendringer og store belastninger på mat- og vannressursene?

I dette århundre vil verden møte resultatene ansikt til ansikt av den største befolkningseksplosjonen i menneskehetens historie.

Hvis vi ikke handler nå, vil milliarder av mennesker over hele verden møte tørst, sult, slumtilstander og konflikter.

Forestill deg ytterligere to milliarder mennesker på planeten innen 40 år, som alle trenger mat, vann og husly, med klimaendringer som belaster disse grunnleggende, menneskelige behov.

Hvis vi ikke handler nå, vil milliarder av mennesker over hele verden møte tørst, sult, slumtilstander og konflikter som følge av tørke, matmangel, byforfall, migrasjon og stadig minkende naturressurser, mens kapasiteten prøver å holde tritt med etterspørselen.

Og den prosjiserte veksten i behov er overveldende. Flere munner å mette og forandringer i hva slags mat vi vil ha, vil bety:

  • dobling av jordbruksproduksjonen i fire tiår,
  • vannforbruk vil trenge en 30% økning innen 2030, og
  • tre milliarder flere mennesker vil bosette seg i byer innen midten av århundret.

Til dette kan man legge behovet for energi for å støtte opp under økonomisk vekst i post-industrielle, industrielle og ny-industrielle land, med et behov som dobles innen 2050, og det er en betydelig utfordring for både regjeringer og samfunn som helhet.

De gode nyhetene er at en fersk rapport, kalt ”Population: One Planet, Too many People?” fra det britiske Institution of Mechanical Engineers fant ut at de ventede endringene kunne møtes med kjent ingeniørteknologi og bærekraftig praksis. Implikasjonene ville være at det er ikke noe behov for å utsette global handling mens man venter på den neste, store, tekniske oppdagelsen eller et gjennombrudd i tankene om befolkningskontroll.

Verdens befolkning er prosjisert til å øke i de kommende tiår og vil nå 9 milliarder mennesker om 40 år (fra dagens 6,9 milliarder), og nå en topp på 9,5 milliarder i 2075.

Rapporten konkluderte også med at vi er på spissen av en unik mulighet, med en overflod av ren teknologi og know-how tilgjengelig for å gjøre nye utviklingsland i stand til å ”hoppe bukk over” de høye utslippene, den ressurssultne fasen av tidlig industrialisering. Dette er spesielt viktig, ettersom det er innen disse nye økonomier at den største befolkningsveksten er ventet.

Totalt sett er verdens befolkning prosjisert til å øke i de kommende tiår og vil nå 9 milliarder om 40 år (fra dagens 6,9 milliarder) og nå en topp på 9,5 milliarder i 2075. Disse overskriftstallene avslører imidlertid ikke viktige, regionale, demografiske tendenser som vil vise seg i de kommende tiår, med tre klassifiseringer som de fleste landene vil falle inn under.

1) Modne, postindustrielle økonomier vil i stor grad være karakterisert av stabil eller synkende befolkning. For eksempel er antall mennesker i EU prosjisert til å synke med 20% i perioden frem til 2100. Den følgende reduksjonen av unge mennesker vil ha omfattende virkninger på spørsmål om sosial omsorg, helseomsorg og sammensetningen av arbeidsstyrken. Befolkningsdrevne konflikter og klimaforårsaket stress utenlands vil også påvirke disse økonomiene, gjennom avbrudte forsyningskjeder for jordbruksprodukter og foredlete varer.

2) Utviklingsøkonomier på sene stadier, nå kjennetegnet av høye grader av industralisering, vil oppleve at farten på befolkningsveksten blir lavere ettersom innenlands velstand øker. For eksempel i Asia, som allerede har halvparten av verdens befolkning, er antall mennesker prosjisert til å øke med bare 25% til en topp i 2065, før nedgangen på liknende måte som i enkelte postindustrielle økonomier. Selv om det er beskjedent, vil den fortsatte økingen i befolkningen i de neste fem tiår i denne regionen, sammen med høy vekst innen personlig inntekt og rikdom, trolig føre til geopolitisk spenning mellom enkeltland om naturressurser slik som felles vannkilder og råmaterialer til industrien.

3) Økonomier i utvikling samt fortsatt underutviklede økonomier på randen av industrialisering former den tredje gruppen. Akselererende befolkningsvekst, som forklarer majoriteten av den globale økningen frem til 2075, er det viktigste kjennetegnet ved disse nasjonene. Afrika er hovedområdet i denne forbindelse, der mange av kontinentets land ventes å doble eller tredoble sine befolkninger innen 2050. Dette vil resultere i betydelig press for øket, innenriks matproduksjon, vannforsyning og tilgang til energi. Kombinert med sosial og politisk spenning fra ukontrollert urbanisering og en dramatisk utvidelse av slumområder, kan resultatet bli konflikter innenriks og over grensene, destabilisering av internasjonale handelsruter og drive migrasjon bort fra konfliktområder til mer stabile regioner, slik som Europa.

Geopolitiske spenninger mellom nasjoner i alle disse gruppene vil trolig handle om både fossilt brennstoff (kull, olje og gass) og energikilder med lavt karbon. Tilgang til overkommelig og rikelig energi understøtter industrialisering, å komme ut av fattigdom, økonomisk vekst og postindustrielt samfunn.

En ny verdensorden vil ta form ettersom land blir rike av nye, utnyttbare ressurser, slik som solenergi i Nord-Afrika, og andre, som dominerte det 20. århundrets energiforsyning, kjemper om å bevare rikdom og innflytelse.

Historien lærer oss stadig vekk at uten denne energien, vil samfunn til slutt kollapse når de opplever synkende utbytte av investeringer på høyere kompleksitetsnivåer. En ny verdensorden vil ta form ettersom land blir rike av nye, utnyttbare ressurser, slik som solenergi i Nord-Afrika, og andre, som dominerte det 20. århundrets energiforsyning, kjemper om å bevare rikdom og innflytelse.

Vi fant ut at nye utviklingsøkonomier er avgjørende for et vellykket resultat. Hvis disse landene begynner å slippe ut like mye drivhussgasser (GHG), den uholdbare utviklingsbanen som ble fulgt tidligere av verdens modne industriland, vil resultatet bli ubehagelig for oss alle.

For eksempel, hvis det gjennomsnittlige GHG-fotavtrykket til afrikanere gjennom en kombinasjon av industrialisering og økonomisk vekst i løpet av det 21. århundre når det beskjedne nivået til asiatene i dag, vil den nylig forstørrede befolkningen på dette kontinentet slippe ut rundt 9 gigatonn pr år med drivhusgasser i atmosfæren. Det er ¼ av dagens utslipp. I en verden der vi kjemper for å redusere utslippene fra en arv av industriell infrastruktur som ikke kan fortsette, vil et slikt resultat være tragisk og utilgivelig, spesielt ettersom vi har den kunnskapen og rene teknologien tilgjengelig i dag for å unngå den.

Gjennom anvendelse av ingeniørvitenskapelige løsninger slik som bioteknologi, øket mekanisering og automatisering, søppelreduksjon, bedret lagring og distribusjon, og bedre vannforvaltning, kan det bli produsert mer enn nok mat til å møte de forventede behov.

På same måte kan forbedringer i håndteringen av grunnvannet, utnytting og lagring av stormvann, resirkulering og avsalting av vann tilfredsstille fremtidig forbruk.

I det urbane miljøet tilbyr integrert planlegging og nye modeller for samfunnseierskap en vei til vellykket intervensjon av sluminfrastruktur. En tredel av verdens bybefolkning bor allerede i forferdelige slumområder med liten eller ingen tilgang til rent vann, sanitær- eller energiinfrastruktur.

Ingeniørvitenskapelige løsninger kan også spille en avgjørende rolle for å ta opp trusselen om stigende havnivåer mot urbane områder. Tre firedeler av verdens store byer ligger ved kysten, og noen av de største ligger på deltasletter i utviklingsland (slik som Bangkok og Shanghai) der synkende grunn vil forverre utfordringen. Gitt de lange ledetider for å implementere slike strategier som ingeniørskapt forsvarsinfrastruktur mot oversvømmelse, trenger vurdering av de prosjekterte stigningene og potensielle løsninger raskt oppmerksomhet for kystbebyggelsene rundt om i verden.

Innovative tilnærminger til finans vil spille en viktig rolle ikke bare i ingeniørvitenskapelige tilnærminger til urbanisering, men også i deployeringen av samfunnsbasert, ren energiteknologi, slik som solenergi, vind- og mikro-vannkraft sammen med lokalisert, kombinert varme- og kraftstasjon som bruker biomasse eller energi fra søppel. Hvis betydelige nivåer av tilgang til energi og vann skal realiseres og bruk av lokalisert, bærekraftig teknologi oppmuntres, må slike mekanismer som innovative, myke lån og mikrofinansiering, ”null-kost” overgangspakker og nye modeller for personlig og samfunnseierskap, slik som stiftelser, komme på plass for å redusere de store investeringene.

Det er vanskelig å spå om akkurat hva slags klimaendringer som vil finne sted i spesielle regioner som et resultat av en mulig 3- 6 grader C global oppvarming innen utgangen av århundret. Det kan være enkelte områder, spesielt på den nordlige halvkule, der virkningene av klimaendringene øker et lands evne til å håndtere befolkningsveksten, slik som gjennom økede jordbruksavlinger eller lettere tilgang til energi. Uansett virkningene av ekstreme værhendelser, vil økede temperaturer og skiftende regnmønstre resultere i at andre områder har vanskeligheter med å håndtere høyere antall.

Det viser seg at bærekraftige, ingeniørskapte løsninger i stor grad finnes for å møte mange av de forventede utfordringene av befolkningsvekst og å gjøre bealstningene ved klimaendring lettere.

Prosjiseringer antyder at opp til en milliard mennesker kan bli flyttet pga klimaendring i løpet av de neste 40 årene, gjennom en intensivering av naturkatastrofer, tørke, stigende havnivåer og konflikter om stadig knappere ressurser. Omfattende migrasjon bort fra slike områder, som legger enda mer press på de regionene i verden som kommer fra klimaendringene som tempererte, kan føre med seg betydelige sikkerhetsbekymringer til de mer heldige landene.

Det viser seg at bærekraftige, ingeniørskapte løsninger i stor grad eksisterer for å møte mange av de forventede utfordringene av befolkningsvekst og å gjøre stresset fra klimaendringene lettere. For eksempel er deployering av energihåndteringsteknologi, slik som intelligente apparater og smarte målere, sammen med reduksjoner av energitap gjennom bedre isolerte bygninger og effektiv bruk av varme, eksempler på ingeniørskapte initiativer som kan gjøre noe av virkningene av det å behøve stadig mer bærekraftige energikilder lettere.

Det er behov for politisk og sosial vilje til å rette opp markedsfiaskoer, sørge for innovative finansieringsmekanismer og nye modeller for personlig og samfunnseierskap, og overføre ren teknologi og kunnskap om best praksis gjennom lokalisering for å nå et sikrere resultat.

Instituttets rapport har foreslått fem ingeniørstyrte utviklingsmål (EDGer) som et første skritt på veien mot å nå et slikt mål. Disse dekker nøkkelområder som skal håndteres innen energi, vann, mat, urbanisering og finans.

Videre krever det at den britiske regjeringen tar en global ledelse i arbeidet med å definere leveringsmål og utføringsmetrikk for å implementere disse EDGer med henblikk på å kjempe for dem i FN, som grunnlag for en internasjonal ramme for å erstatte Tusenårsmålene (MDGer) når de utløper i 2015.

Til støtte for disse målene har Instituttet også anbefalt at det vedtas en mekanisme for trening av og støtte til ingeniører i nye utviklingsland for å sørge for å gi råd om lokalisering av ren teknologi og bærekraftig praksis. Det har faktisk krevd at den britiske regjerings Departement for internasjonal utvikling (DFID) skal ta ledelsen for å være banebrytende for en støttemodell som del av sitt ansvarsområde i utlandet.

Som oppsummering kan vi si at når flere av oss lever lengre i gjensidig avhengighet av en i stadig større grad overbefolket planet med avgrensede ressurser, vil effektene av global befolkningsvekst i noen grad føles av alle – uansett hvor de bor. Innvirkningen vil ikke respektere grenser. Dette er ikke altruisme. Dette gjelder det å skape en politisk ramme og implementere en sti for selvforsvar.

Del dette    DiggIt   MySpace   Facebook   Delicious   Permalink