SPRÅK
Pga oversettelsen går den norske utgaven av NATO Nytt online rundt 2 uker etter den engelske utgaven
Om NATO Nytt
Manuskriptpolicy
Opphavsrett
Redaksjonsgruppe
 RSS
SEND DENNE ARTIKKELEN TIL EN VENN
ABONNER PÅ NATO NYTT
  

Dør etter å spise

Get the Flash Player to see this player.

Hva kan matmangel bety for sikkerheten? Hvordan vil den berøre de militæres rolle? Og hvilke områder er mest truet?

 Undertitler: / Av

Ingen sulter frivillig så man kan få en krig ut av det.

Det innfører et nytt kapittel i verdens matsikkerhet.

En som er ladet med risiko.

Hva er de mulige resultatene av øket matsikkerhet?

Det vil være et delikat militært skråstrek diplomatisk problem

når det gjelder å bevare sikkerheten, integriteten ved grenser,

fordi vi har grenser med de landene som vil bli berørt.

Og som vil skape flyktninger, vil være desperate,

vil kanskje bli drevet til det du vil kalle urimelige tiltak

fordi ellers vil de sulte.

Presset av flyktninger, klimaflyktninger om du vil,

vil bli så stort at det vil gå utover bare det å være et rent politiproblem.

Og grenser vil i noen ustrekning bli militarisert,

ikke mot trusselen om en invasjon, men mot bølgen av flyktninger

som strømmer mot dem.

Som gjerdet som India for tiden bygger rundt Bangladesh.

Nå er det der for å stoppe økonomiske flyktninger,

som det er millioner av i landene rundt Bangladesh,

men du vet, og hvis du reiser til Dehli og snakker med folk vil de innrømme det

at dette er også en forholdsregel for en fremtid

der halvparten av Bangladesh, OK 20 %, ligger under vann

og det er 30 millioner folk som prøve rå komme seg ut.

Så la oss få opp gjerdet nå.

Hva er nytt med hensyn til matsikkerheten i det 21. århundre?

Det er et dusin eller flere land som prøver å skaffe seg land

utenfor sine grenser for å sikre sin matsikkerhet.

Det er ikke land, det er land og vann.

Land uten vann er ikke verdt noe.

Nå ser vi en konkurranse om land som krysser nasjonale grenser,

på en måte som vi aldri har sett før.

Og det innfører et nytt kapittel i verdens matsikkerhet.

Når kornpriser stiger igjen, slik de uunngåelig vil,

vil det bli vanskelig for landene som har investert

i sultne land, som Etiopia og Sudan, for eksempel,

å få den maten uten å møte uro og potensielle opprør

fra sultne folk når de ser at mat fra deres land

forsvinner og ender opp andre steder.

Og mange av konfliktene kan spre seg rundt om i verden i forskjellige former.

De kan overføres til økonomiske begrensninger eller boikotter,

eller noe, men stresset bygger seg helt klart opp.

Hva kan gjøres for å ta opp disse problemene?

Ikke noe land vil godta at 30 % av befolkningen

kommer langt borte fra og ikke snakker det lokale språket.

Vi stopper det før det, så dette må stoppes.

Ja, det er et grenseproblem. Hvordan holder man dem vekk fra å kommer over grensen?

Det er andre måter å ta opp problemet

med hensyn til å gi hjelp så de kan bli værende hjemme,

som vil hjelpe landene som ville generere

disse bølgene for å fø sin befolkning.

Du husker København-toppmøtet i desenber,

selv om det var mislykket,

et bemerkelsesverdig stort tall ble kastet frem og tilbake,

hundre milliarder dollar årlig innen 2020,

til hjelp som i hovedsak ville komme fra de utviklede landene

til utviklingslandene a) for å hjelpe dem til å komme vekk fra fossilt brennstoff,

og b) hjelpe dem å håndtere konsekvensene,

som for dem vil komme tidligere og bli verre, av klimaendring.

Når det gjelder å fø sin befolkning

og velværet til befolkningen som lever under strenge klimabelastninger.

EUs grenser mot Midtøsten og

over Middelhavet mot Afrika,

vil være under enormt press ettersom ting blir verre,

fordi de sub-tropiske landene får en større og verre belastning

enn de tempererte soner som vi lever i. Nå er Europa for det meste NATO.

Og resten av NATO, det vil si Nord-Amerika,

vil ha sine egne problemer med grensen

mellom den utviklede verden og den tidligere tredje verden,

mellom USA og Mexico.

Måter å kontrollere det presset uten å gå til konfrontasjon

og muligens noen ny form for polarisering, som den gamle kalde krigen,

må bli funnet. Og jeg tror at NATO trolig er den organisasjonen

som vil spille den største rollen,

bortsett fra diplomater, for å gjøre dette.

Ingen sulter frivillig så man kan få en krig ut av det.

Det innfører et nytt kapittel i verdens matsikkerhet.

En som er ladet med risiko.

Hva er de mulige resultatene av øket matsikkerhet?

Det vil være et delikat militært skråstrek diplomatisk problem

når det gjelder å bevare sikkerheten, integriteten ved grenser,

fordi vi har grenser med de landene som vil bli berørt.

Og som vil skape flyktninger, vil være desperate,

vil kanskje bli drevet til det du vil kalle urimelige tiltak

fordi ellers vil de sulte.

Presset av flyktninger, klimaflyktninger om du vil,

vil bli så stort at det vil gå utover bare det å være et rent politiproblem.

Og grenser vil i noen ustrekning bli militarisert,

ikke mot trusselen om en invasjon, men mot bølgen av flyktninger

som strømmer mot dem.

Som gjerdet som India for tiden bygger rundt Bangladesh.

Nå er det der for å stoppe økonomiske flyktninger,

som det er millioner av i landene rundt Bangladesh,

men du vet, og hvis du reiser til Dehli og snakker med folk vil de innrømme det

at dette er også en forholdsregel for en fremtid

der halvparten av Bangladesh, OK 20 %, ligger under vann

og det er 30 millioner folk som prøve rå komme seg ut.

Så la oss få opp gjerdet nå.

Hva er nytt med hensyn til matsikkerheten i det 21. århundre?

Det er et dusin eller flere land som prøver å skaffe seg land

utenfor sine grenser for å sikre sin matsikkerhet.

Det er ikke land, det er land og vann.

Land uten vann er ikke verdt noe.

Nå ser vi en konkurranse om land som krysser nasjonale grenser,

på en måte som vi aldri har sett før.

Og det innfører et nytt kapittel i verdens matsikkerhet.

Når kornpriser stiger igjen, slik de uunngåelig vil,

vil det bli vanskelig for landene som har investert

i sultne land, som Etiopia og Sudan, for eksempel,

å få den maten uten å møte uro og potensielle opprør

fra sultne folk når de ser at mat fra deres land

forsvinner og ender opp andre steder.

Og mange av konfliktene kan spre seg rundt om i verden i forskjellige former.

De kan overføres til økonomiske begrensninger eller boikotter,

eller noe, men stresset bygger seg helt klart opp.

Hva kan gjøres for å ta opp disse problemene?

Ikke noe land vil godta at 30 % av befolkningen

kommer langt borte fra og ikke snakker det lokale språket.

Vi stopper det før det, så dette må stoppes.

Ja, det er et grenseproblem. Hvordan holder man dem vekk fra å kommer over grensen?

Det er andre måter å ta opp problemet

med hensyn til å gi hjelp så de kan bli værende hjemme,

som vil hjelpe landene som ville generere

disse bølgene for å fø sin befolkning.

Du husker København-toppmøtet i desenber,

selv om det var mislykket,

et bemerkelsesverdig stort tall ble kastet frem og tilbake,

hundre milliarder dollar årlig innen 2020,

til hjelp som i hovedsak ville komme fra de utviklede landene

til utviklingslandene a) for å hjelpe dem til å komme vekk fra fossilt brennstoff,

og b) hjelpe dem å håndtere konsekvensene,

som for dem vil komme tidligere og bli verre, av klimaendring.

Når det gjelder å fø sin befolkning

og velværet til befolkningen som lever under strenge klimabelastninger.

EUs grenser mot Midtøsten og

over Middelhavet mot Afrika,

vil være under enormt press ettersom ting blir verre,

fordi de sub-tropiske landene får en større og verre belastning

enn de tempererte soner som vi lever i. Nå er Europa for det meste NATO.

Og resten av NATO, det vil si Nord-Amerika,

vil ha sine egne problemer med grensen

mellom den utviklede verden og den tidligere tredje verden,

mellom USA og Mexico.

Måter å kontrollere det presset uten å gå til konfrontasjon

og muligens noen ny form for polarisering, som den gamle kalde krigen,

må bli funnet. Og jeg tror at NATO trolig er den organisasjonen

som vil spille den største rollen,

bortsett fra diplomater, for å gjøre dette.

Del dette    DiggIt   MySpace   Facebook   Delicious   Permalink