SPRÅK
Pga oversettelsen går den norske utgaven av NATO Nytt online rundt 2 uker etter den engelske utgaven
Om NATO Nytt
Manuskriptpolicy
Opphavsrett
Redaksjonsgruppe
 RSS
SEND DENNE ARTIKKELEN TIL EN VENN
ABONNER PÅ NATO NYTT
  

Lage mat for planeten

Get the Flash Player to see this player.

Den fortsatte stigningen i jordens temperatur - og hvilke utslag den får - vil ha sterk innvirkning på maten. NATO Nytt spør eksperter hvilken virkning dette vl ha på hvordan land planlegger sikkerhet, hvordan mat- og vannforsyningene vil utvikle seg og hvilken virkning dagens politikk vil ha.

 Undertitler: / Av

Hva er de mulige resutlatene av øket matusikkerhet?

Jeg tror ikke at vi enda har fattet omfanget og betydnignen

av spørsmålet om matsikkerhet og hvordan det knytter seg til vann og klimaendring

og knapphet på land og endringen av matjord til annet bruk.

Hver kveld ved middagsbordet er det ytterligere 216.000 personer som skal spise.

Og etter en tid begynner å legge press på ressursene.

Det er, på en måte, for sent å løse det.

Det løser seg selv, men det vil ta ytterligere 2 milliarder mennesker

før befolkningsveksten stopper.

Vi er ikke lenger i samme situasjon som på 70-og 80-tallet,

der befolkningen vokste raskere og raskere.

Vi har mer enn tredoblet den globale befolkningen etter den andre verdenskrig.

Fra 2 milliarder til nesten 7 milliarder. Vi vil aldri doble det tallet igjen.

Hvor viktig er befolkningsvekst?

I utviklingslandene er det store gapet på familieplanleggingsområdet.

Det er mer enn 200 millioner kvinner som ønsker å planlegge sin familie,

men som ikke har tilgang til familieplanleggingstjenester.

Så vi går mot 9 milliarder, og det er katastrofalt.

Selv uten klimaendring, selv uten global oppvarming,

er det veldig vanskelig å se hvor de siste 2 milliarder skal få mat fra.

Vi må behandle land som en ekstremt verdifull ressurs

som man ikke må overlate til andre formål.

De fleste utviklingsland kan ikke fø seg selv.

De importerer mat. Det er billigere. Vi må beskytte våre matressurser,

men vi trenger ikke stoppe disse folkene fra å stjele poteter.

Hvilken rolle vil vann spille?

Land uten vann er faktisk verdiløst.

Halve verden lever i land der vannivåene synker,

og hva dette betyr er at i mange land, inkludert Kina og India,

har vi skapt matbobleøkonomier,

fordi man kan ikke overpumpe og utvide matproduksjon.

Når vannreservoarene er tomme

blir pumping redusert til lading.

Disse landene nærmer seg grensene av sine forsyninger.

Når de trenger mer vann til byene tar de det fra jorbruket,

og deretter importerer de korn for å erstatte det tapet.

Vannnivåene synker i så mange land så raskt

at de begynner å nærme seg bunn,

det vil bli hørt i hele markedet.

Mat - eller brennstoff?

Den massive omgjøring av korn til produksjon av brennstoff til biler,

i fjor, vi høstet mer enn 400 millioner tonn korn.

Rundt 100 millioner tonn går til etanoldestillerier.

Korn koster mer enn olje,

fordi hvis prisen på olje går opp vil det føre mer korn inn

i energiøkonomien og det vil bli mindre i matøkonomien.

Som resultat konkurrerer nå de 900 millioner bileiere i verden

med de 2 milliarder fattigste

om kornforsyning, og forskjellen mellom dem

er forskjellen mellom en inntekt på 30.000 dollar pr år

og en inntekt på 3000 dollar pr år.

Det er lett å se hvem som vil vinne, hvis regjeringene ikke intervenerer.

Hvis vi ønsker å gi en reell mulighet til å redde iskappen på Grønland

må vi kutte karbonutslippene med 80 % innen 2020,

ikke innen 2050, som er det politiske ledere ønsker å si.

Så vi har ikke god tid på å kutte karbonutslippene.

Hva er de mulige resutlatene av øket matusikkerhet?

Jeg tror ikke at vi enda har fattet omfanget og betydnignen

av spørsmålet om matsikkerhet og hvordan det knytter seg til vann og klimaendring

og knapphet på land og endringen av matjord til annet bruk.

Hver kveld ved middagsbordet er det ytterligere 216.000 personer som skal spise.

Og etter en tid begynner å legge press på ressursene.

Det er, på en måte, for sent å løse det.

Det løser seg selv, men det vil ta ytterligere 2 milliarder mennesker

før befolkningsveksten stopper.

Vi er ikke lenger i samme situasjon som på 70-og 80-tallet,

der befolkningen vokste raskere og raskere.

Vi har mer enn tredoblet den globale befolkningen etter den andre verdenskrig.

Fra 2 milliarder til nesten 7 milliarder. Vi vil aldri doble det tallet igjen.

Hvor viktig er befolkningsvekst?

I utviklingslandene er det store gapet på familieplanleggingsområdet.

Det er mer enn 200 millioner kvinner som ønsker å planlegge sin familie,

men som ikke har tilgang til familieplanleggingstjenester.

Så vi går mot 9 milliarder, og det er katastrofalt.

Selv uten klimaendring, selv uten global oppvarming,

er det veldig vanskelig å se hvor de siste 2 milliarder skal få mat fra.

Vi må behandle land som en ekstremt verdifull ressurs

som man ikke må overlate til andre formål.

De fleste utviklingsland kan ikke fø seg selv.

De importerer mat. Det er billigere. Vi må beskytte våre matressurser,

men vi trenger ikke stoppe disse folkene fra å stjele poteter.

Hvilken rolle vil vann spille?

Land uten vann er faktisk verdiløst.

Halve verden lever i land der vannivåene synker,

og hva dette betyr er at i mange land, inkludert Kina og India,

har vi skapt matbobleøkonomier,

fordi man kan ikke overpumpe og utvide matproduksjon.

Når vannreservoarene er tomme

blir pumping redusert til lading.

Disse landene nærmer seg grensene av sine forsyninger.

Når de trenger mer vann til byene tar de det fra jorbruket,

og deretter importerer de korn for å erstatte det tapet.

Vannnivåene synker i så mange land så raskt

at de begynner å nærme seg bunn,

det vil bli hørt i hele markedet.

Mat - eller brennstoff?

Den massive omgjøring av korn til produksjon av brennstoff til biler,

i fjor, vi høstet mer enn 400 millioner tonn korn.

Rundt 100 millioner tonn går til etanoldestillerier.

Korn koster mer enn olje,

fordi hvis prisen på olje går opp vil det føre mer korn inn

i energiøkonomien og det vil bli mindre i matøkonomien.

Som resultat konkurrerer nå de 900 millioner bileiere i verden

med de 2 milliarder fattigste

om kornforsyning, og forskjellen mellom dem

er forskjellen mellom en inntekt på 30.000 dollar pr år

og en inntekt på 3000 dollar pr år.

Det er lett å se hvem som vil vinne, hvis regjeringene ikke intervenerer.

Hvis vi ønsker å gi en reell mulighet til å redde iskappen på Grønland

må vi kutte karbonutslippene med 80 % innen 2020,

ikke innen 2050, som er det politiske ledere ønsker å si.

Så vi har ikke god tid på å kutte karbonutslippene.

Del dette    DiggIt   MySpace   Facebook   Delicious   Permalink