Begrensning av våpeneksport fo rå redusere vold mot kvinner

Tilgjengeligheten av håndvåpen øker seksuell vold mot kvinner. Derfor må kjønnsbasert vold være sentral for internasjonale diskusjoner om Våpenhandelstraktaten (ATT), og statene må iverksette tiltak for å få slutt på straffefriheten for væpnet vold mot kvinner.

© Reuter Jorge Silva

Når du roper om hjelp hører folk, men de kommer ikke ut for å hjelpe når det er folk med våpen der

Marie ble gjengvoldtatt den 10. juni 2010. “ Når du roper om hjelp hører folk, men de kommer ikke ut for å hjelpe når det er folk med våpen der,” sier hun.

Hennes historie er en av mange andres i Amnesty International’s rapport fra januar 2011 om Haiti, kalt “Aftershocks: Women Speak Out About Sexual Violence”. De fleste voldtektsofre som ble intervjuet ble truet av grupper av menn bevæpnet med skytevåpen.

Mellom den 28. februar og den 4. mars 2011 samlet stater seg i New York til forberedelseskomiteen for Våpenhandelstraktaten (ATT). Diskusjoner om ATT gir en meget viktig mulighet for å undersøke de redskapene som brukes for å begå kjønnsbaserte voldshandlinger – som oftest håndvåpen og lette våpen (SALW). Selv om mange bindende, internasjonale instrumenter eksisterer om kjønnsbasert vold, er det ikke tatt hensyn til dette av nedrustningssamfunnet.

Hvilken innflytelse har internasjonale overføringer av konvensjonelle våpen og ammunisjon på kvinners liv?

Maries historie avslører den usynlige innvirkning av væpnet vold: dens innflytelse på kvinners sinn, kropp og frihet. Høye døds- og skaderater på menn er de mest åpenbare og synlige virkninger av våpenvold. Likevel, det som åpenbart ikke kommer til syne i statistikker er når våpen ikke brukes for å drepe, men utøve makt; når våpen brukes bak lukkede dører for å undertvinge familiemedlemmer; når våpen brukes for å true tenåringsjenter med seksuell vold, å tvinge hele familier til å flykte. Det vi ikke snakker om, når vi snakker om håndvåpen, er voldtektene av titusener av kvinner med pistolen rettet mot seg.

Det er sterk korrelasjon mellom å bære håndvåpen og forestillinger om maskulinitet, som vurderes å være tradisjonell ”våpenkultur”. Væpnede konflikter kan endre menns synspunkter på det som kvalifiseres som maskulin adferd: gruppepress kan forsterke menns aggressivitet og tilbøyelighet til å behandle kvinner som underordnede. Ettersom nesten alle menn er bevæpnet i konflikttider, kan deres våpen brukes i utøvelse av makt over kvinner.

I Colombia, der 60 til 70 prosent av kvinnene har opplevd noen form for vold i livet, er tilstedeværelsen av våpen i samfunnet sterkt knyttet til en patriarkalsk og ”machista”-kultur, som støtter oppfatningen av at menn trenger våpen for å forsvare seg og beskytte familien. Likevel, i stedet for å gi sikkerhet hjelper og utøver disse våpnene vold mot kvinner og jenter, både under og etter konflikter.

© Reuter Stringer Afghanistan Administration

Disse våpnene utøver vold mot kvinner og jenter, både under og etter konflikter

I løpet av fire dager sommeren 2010 ble det utført en massevoldtekt i Luvungi, i det østlige DRC (Kongos demokratiske republikk). Nesten alle de 303 rapporterte voldtekter ble beskrevet som å ha blitt utført av grupper på to til seks væpnede menn, og fant sted foran kvinnenes barn og ektemenn. Det er beregnet at 200 millioner håndvåpen er i sirkulasjon i området rundt de store sjøene, og med en sterk konsentrasjon øst i DRC.

I Colombia, som har det nest høyeste antall interne flyktninger i verden etter Sudan, peker 2 av 10 kvinner på seksuell vold som den direkte årsak til at de er interne flyktninger. I væpnet konflikt bruker alle parter seksuell vold som et krigsvåpen.

I borgerkrigen i Sierra Leone i årene 1991-2002, led 64 000 kvinner og jenter under krigsrelatert, seksuell vold. Vitneutsagn fra kvinner forklarer hvordan angrepene ble utført under trusler om våpenbruk. ”De holdt våpnene sine mot halsen og magen vår for å være sikre på at vi fulgte deres ordre,” rapporterte en av kvinnene.

I Libya blir også voldtekt brukt som en taktikk for å skape frykt. ”De (…) tvang ham til å se på mens to av dem byttet på å voldta kvinnen,” forteller en Tripoli-beboer som beskrev invasjonen av et familiemedlems hjem av fire, væpnede militsiamenn.

FNs sikkerhetsråd har erkjent at voldtekt i væpnede konflikter er en trussel mot internasjonal sikkerhet. Så hvorfor blir det solgt så mange våpen til så mange land der voldtekt er en strategi, en taktikk for å umenneskeliggjøre og undertvinge?

"For kvinner er ikke krigen over når den er over."

Det har blitt sagt at “for kvinner er ikke krigen over når den er over.” I følge en studie fra Montenegro fra 2007 var 90 % av 1.500 kvinner som søkte hjelp fra et krisesenter truet med håndvåpen av sine partnere. Ofte blir våpen tatt med hjem av soldater, politi og private sikkerhetsvakter på fritiden, og brukt for å gjøre vold innenfor husets fire vegger lettere. På sitt siste besøk til USA, bemerket FNs spesialrapportør for vold mot kvinner den omfattende bruken av våpen i familievold.

Ved å gjøre dominering og vold mot kvinner lettere brukes våpen for å hindre at kvinner kan ivareta sine grunnleggende rettigheter på daglig basis; på markeder der de handler, på markene der de arbeider, ved vanningssteder og langs veier der jenter går til skolen.

© Reuter Lucas Jackson

Fra Haiti til Balkan gjentar historiene seg, i det uendelige

Fra Haiti til Balkan gjentar historiene seg, i det uendelige. Det blir brukt våpen for å ta bort kvinners rettigheter i stor skala. Så hvorfor er kjønnsbasert vold ikke del av diskusjonen om våpenhandel?

I 2009 reverserte USA sin holdning til ATT og besluttet å støtte forhandlingene. Dette policy-skiftet fra verdens største våpeneksportør, med en handel på $55 milliarder pr år innen konvensjonelle våpen (40 % av den samlede globale), var et avgjørende skritt videre.

I mellomtiden laget EU nylig sin interne adferdskodeks om våpeneksport juridisk bindende for å bli en ”veldig troverdig aktør” som en pådriver for ATT. Forhandlingene i 2012 vil ikke bli enkle, men det er klart at for å beskytte kvinners rettigheter må de relevante, bindende, internasjonale instrumenter som dekker kjønnsbasert vold anvendes i våpenoverføringsbeslutninger.

Likevel er ikke ATT nok. Statene må også begynne å samle inn data. Uten nøyaktige data om våpenbesittelse og handel og deres bånd til vold mot kvinner, er det umulig å formulere en vellykket, offentlig policy om disse spørsmålene.

Til slutt må land ta grep for å få en slutt på straffefrihet for væpnet vold mot kvinner, og øke kvinners deltakelse i diskusjoner om håndvåpenpolicy.

Del dette    DiggIt   MySpace   Facebook   Delicious   Permalink