Der ekspertene kommer for å snakke

Afghanistan har gått mot å fremme og beskytte menneskerettigheter, kvinners rettigheter, talefrihet, og utdanning – spesielt utdanning av kvinner. © Nomad photos

Afghanistan: hva har gått bra, hva har gått galt

Da Taliban ble fortrengt i 2001 var det frø av håp over hele landet. Afghanistans befolking, trette fra sin mørke fortid, ga seg i kast med å bygge en nasjon og stat. De håpet på velstand, frihet og fred. Tilstedeværelsen, samarbeidet med og støtte fra det internasjonale samfunnet galvaniserte dette håpet. Når vi ser tilbake kan jeg se en blanding av både ekstraordinær fremgang og bitter mislykkethet.

Først fremgangen. Landet har gått mot å fremme og beskytte menneskerettigheter, kvinners rettigheter, talefrihet, og utdanning – spesielt utdanning av kvinner. De har avholdt to vellykkede runder med president- og parlamentsvalg, sørget for offentlige tjenester og bedret offentlig infrastruktur.

Nå det som har gått galt. Det har ikke lykkes i å sørge for to fundamentale pilarer for samfunnet: rettsvesen og sikkerhet. En langtrukken konflikt og en sikkerhetssituasjon som stadig forverres, kombinert med et skjørt juridisk system, har underminert og satt all fremgang som Afghanistan har gjort hittil i fare.

I dag er rundt 32 % av afghanske skoleelever jenter. © Nomad photos

Afghanistans nye konstitusjon garanterer grunnleggende menneskerettigheter og friheter for afghanere på bredest mulig måte. Dens selektive implementering har imidlertid gjort den ineffektiv. Videre, til de konstitusjonelle rettigheter er fullt ut anerkjent, implementert og støttet av ytterligere lovgivning og en sunn domstol, vil afghanere fortsatt ikke få oppfylt sine grunnleggende rettigheter.

Til tross for dette har afghanske kvinner, som ble nektet grunnleggende menneskerettigheter og frihet under Talibans styre, funnet et nytt og mer åpent miljø. I dag har de posisjoner i parlamentet, sitter i topposisjoner i kabinettet og representerer landet i forskjellige nasjonale og internasjonale hendelser. Likevel er fortsatt slike strukturelle, tradisjonelle, samfunnsmessige og politiske utfordringer som vold i hjemmet, patriarkalske oppfatninger av samfunnet, fattigdom, konflikt og usikkerhet betydelige hindre for ytterligere utvikling av kvinners rettigheter.

Personell fra Afghanistans nasjonalhær (ANA) under trening. © ISAF

Et utvidet og tilgjengelig utdanningssystem har vært en suksess for Afghanistan. I henhold til de siste statistikker fra USAs Utenriksdepartement er nå mer enn seks millioner barn i stand til å gå på skole. Rundt 32 % av dem er jenter. Med ungene tilbake på skolen kan Afghanistan forvente seg en lysere fremtid. Men det er behov for mer oppmerksomhet på kvalitetsutdanning, bedre fasiliteter og mer kvalifiserte lærere – særlig kvinnelige lærere.

Flere afghanere (65 %) har tilgang til helsetjenester og fasiliteter nå enn noen gang tidligere i landets historie. Men vi vet alle at kvalitet fortsatt er en enorm utfordring. Nybygde klinikker og sykehus har stort behov for en fagutdannet stab. Tilgjengelighet av medisin og utstyr er fortsatt et stort problem.

Politisk har landet lagt noen grunnsteiner, om enn skjøre. Det har vært avholdt to runder president-, provins- og parlamentsvalg, selv om valgene ble spolert av fusk og uregelmessigheter. Jeg tror ikke at president Hamid Karzais administrasjon har vist seg som en effektiv og ærlig regjering – men ingen tidligere regjeringer har tilbudt en bedre avtale. Over tid håper jeg at politiske partier og regjeringsapparatet vil vise en større evne til å ta viktige beslutninger.

Den afghanske hæren, som er utstyrt med moderne teknologi, disiplinert og under kontroll av sivil myndighet er en annen prestasjon for Afghanistan. Regjeringen har imidlertid strevet for å få til en nasjonal, sivil politistyrke som er i stand til å beskytte sine borgere. Likevel har man fortsatt innsatsen for å bedre situasjonen i de større byene.

Så lang har den konstante tilstedeværelsen av internasjonale styrker bidratt til å hindre at landet faller tilbake til borgerkrig. Det gjenstår imidlertid å se om fred og sikkerhet kan gis afghanerne på en mer langsiktig basis.

Landets sosiale og økonomiske utvikling har vært jevn. Den løfter hundretusener afghanere fra absolutt fattigdom og gir en mulighet til å tjene penger daglig gjennom gjenoppbyggings- og infrastrukturprosjekter. Entreprenørinitiativer som strekker seg fra fjærfe til kunsthåndverk gjennom mikrofinans og andre initiativer har ikke bare øket statusen til kvinner i familien, men har også endret normer. Dette må fortsette.

Landskap i Afghanistan. © Nomad photos

Å fremme og beskytte menneskerettigheter har vært kjernen i offentlig og internasjonal policy i Afghanistan. Og det har vært mange forbedringer, særlig innen sivile og politiske rettigheter. Afghanistan har sett at massemedia har vokst både når det gjelder kvantitet og kvalitet. Fengselsforholdene har bedret seg, tortur har blitt redusert, og – i mindre grad – har det vært forbedringer i avgiftsprosess og rettferdig rettssak.

Men ett tiår etter invasjonen av Afghanistan er fortsatt mangel på et troverdig og rettferdig rettssystem den største fiaskoen i landet. Selv om det er gjort en innsats for å gjeninnføre og gjenopplive vårt rettssystem ser dessverre afghanerne fortsatt negativt på prosessen. Uten et sterkt, uavhengig og fungerende rettssystem har vi liten mulighet til å lykkes på andre fronter.

Vi har en veldig lang vei foran oss, både afghanere og det internasjonale samfunnet. For å videreføre det vi har kjempet hardt for i de siste 10 år, fortsette fremgangen og bygge på vår suksess må vi fortsette å arbeide sammen. Vi trenger en sterk vektlegging på god styring, rettsvesen, menneskerettigheter, et sterkt, sivilt samfunn og å skaffe sikkerhet. Vi må fortsette å investere i utdanning, helsevesen og nye jobber. Regjeringen må bli mer lydhør, levere mer og gjøre reelle forpliktelser for å bekjempe korrupsjon.

Det internasjonale samfunnet må beskytte Afghanistan mot utenlandsk innblanding som fremmer radikalisering og terrorisme.

Jeg tror at vi vil trives og bli sterkere. Men bare hvis vi fortsetter å være tålmodige, arbeider mot våre mål og holder fast ved våre verdier.

Ny for NATO Nytt?
Om forfatteren

Dr. Sima Samar arbeidet som statsråd for kvinnesaker i Afghanistan fra 2002 til 2003. Hun er nå leder for Afghanistans uavhengige menneskerettighetskommisjon (AIHRC).

sitater
Ahmad Shah Masood
Motstandsleder og afghansk nasjonalhelt
Nyhetsbrev
Du må få det med deg
Vi vil ikke være en brikke i andres spill,
vi vil alltid være Afghanistan!
Om NATO Nytt
Del denne
Facebook
Facebook
Twitter
Twitter
Delicious
Delicious
Google Buzz
Google Buzz
diggIt
Digg It
RSS
RSS
You Tube
You Tube