Der ekspertene kommer for å snakke

Taliban-opprørere © Galuna.com News

Var det verdt det å investere i Afghanistan?

Kan vi sammenlikne et Afghanistan med halshugginger og tortur med dagens? Shafiq Hamdam ser på det Afghanistan som han har observert. Han innrømmer at det ikke er perfekt enda. Men konkluderer med at det er kommet langt.

Jeg ble født og vokste opp i en avgjørende periode i afghansk historie. Jeg har sett mange ting gjennom de siste tre tiår i Afghanistan. Jeg så forferdelig blodsutgytelse og folkemord i hovedstaden Kabul. Som student var jeg vitne til offentlig diskriminering og tortur av folk og så uten håp på at folk ble halshugget.

Taliban-regimet var den verste tiden i afghanske historie. Millioner av personer ble flyttet eller emigrerte. Tusener av folk ble drept. Og afghanerne mistet håpet.

Så skjedde 9/11. Angrepene var en tragedie for USA og for Vesten. Men for afghanerne, som led mest under Taliban og al-Qaida, representerte det en usannsynlig mulighet.

I oktober 2001, da USA og dets allierte engasjerte seg i en militær kamp i Afghanistan, blomstret afghanernes håp. Jeg bodde i Jalalabad, en by i det østlige Afghanistan, noen få mil fra al-Qaidas befestning Tora Bora. Jeg var en av de mange unge afghanerne som støttet kampen.

Den USA-ledede og afghanskstøttede misjonen lyktes i å fjerne Taliban, al-Qaida og deres utenlandske allierte innen seks uker.

Etter at Taliban falt, begynte Afghanistan helt forfra. Etter tre tiår med krig hadde infrastrukturen og regjeringssystemet fullstendig kollapset. Dette var ikke gjenoppbygging, det var bygging av alt fra grunnen av. I de siste ti år har Afghanistan vokst til det det er i dag, et land som har oppnådd mye på det sosiale, kulturelle, politiske, økonomiske og sikkerhetfeltet.

Frihet på fremmarsj

Under Talibans regime var et fritt media, ytringsfrihet og andre kommunikasjonsredskaper forbudt. Som skoleelev var jeg interessert i barnetidsskrifter og måtte smugle dem inn. Men i dag har vi tusener av trykkede publikasjoner, mer enn 75 aktive TV-kanaler og mer enn 175 radiostasjoner; en utrolig prestasjon.

Da Taliban ødela de kjente sandstensbuddhastatuen fra 1700-tallet i Bamiyan, argumenterte jeg mot det i en artikkel. Jeg ble utvist fra universitetet og fengslet. Jeg var heldig som ble satt fri – hovedsakelig fordi jeg ikke innrømmet å ha skrevet den kritiske artikkelen.

Taliban-regimet ble anerkjent av bare tre land. I dag anerkjenner de fleste land offisielt Afghanistan. Vi har 56 diplomatiske misjoner rundt om i verden og bilaterale og strategiske bånd med mange land.

Selv om det i dag klages over afghansk styring og demokrati, må vi huske på at Taliban etablerte et diktatorisk emirat. Nå har Afghanistan en konstitusjon, en demokratisk valgt president og kabinett, et valgt parlament og provinsråd, hvorav 25 % er kvinner.

Mye gjenstår å bli gjort for å gi makt til det sivile samfunnet. Men la oss ikke glemme at Taliban-tiden stengte politiske partier, NGOer (frivillige organisasjoner) og sivile samfunnsorganisasjoner. Nå har vi hundrevis av dem.

Å bygge et nytt land

Selv om vi tidligere ikke hadde standardveier og motorveier har i dag tusener av kilometer med veier og motorveier blitt bygget og asfaltert.

Tusener av skoler – som ble stengt av Taliban – har blitt åpnet igjen. I dag, i henhold til Utdanningsdepartementet, går mer enn 8 millioner afghanske gutter og jenter på skolen. For ti år siden var dette tallet rundt en halv million – og nesten bare gutter. Dette betyr at mer enn 25 % av afghanere får en utdanning.

Afghanske jenter har tilgang til utdanning. Før 2001 var det rundt en halv million afghanere som hadde tilgang til utdanning – nesten utelukkende gutter. I dag går nesten 8.3 millioner afghanske gutter og jenter på skolen. © Nomad Photos

Broer og demninger som ble ødelagt av Taliban har blitt gjenoppbygd. Hundrevis av klinikker og sykehus har blitt bygget.

Fire store telekommunikasjonsselskaper har knyttet millioner av afghanere til resten av verden gjennom mobiltelefoner og internett. Vi har nå et fungerende banksystem og massive investeringer i gruvesektoren.

Millioner av barn over hele landet blir vaksinert mot epidemiske sykdommer og rundt 80 % av befolkningen har tilgang til grunnleggende helsetjenester.

Den nasjonale utviklingsstrategien som ble besluttet i 2008 har lagt grunnlaget for utviklingen av Afghanistan. I 2001 hadde vi en inntekt pr innbygger på $ 150. I dag er tallet $ 600. Vårt BNP har øket fra $ 3 milliarder til $ 18 milliarder. Afghanistan har blitt med i alle regionale, økonomiske fora. Handel mellom Afghanistan og nablandene har øket til $ 2.5 milliarder pr år.

Sikkerhet, sikkerhet, sikkerhet

Etter Taliban-regimet var mujahedin-militsen den største trusselen. Men som del av et vellykket, FN-ledet nedrustnings-, demobiliserings- og reintegreringsprogram har jeg vært vitne til at mange mujahedin-milits – og mange Taliban – har blitt avvæpnet og reintegrert i samfunnet.

I løpet av de siste ti årene har jeg sett imponerende prestasjoner på sikkerhetssektoren. Taliban-tiden utraderte det militære og politisystemet og implementerte et militssystem. Da Nordalliansen kom til Kabul hadde de ikke en organisert hær eller politi. Så den afghanske regjeringen, med støtte fra NATO og EU, begynte fra scratch. I dag har vi en 305.000-sterk politi- og hærstyrke som representerer alle etnisiteter og stammegrupper i Afghanistan.

De afghanske, nasjonale sikkerhetsstyrker vokser i antall og kvaliteten bedres. I dag fyller rundt 305.000 personell, som representerer alle etnisiteter og stammegrupper, rekkene i hær- og politistyrken. © NATOs treningsmisjon i Afghanistan.

De afghanske, nasjonale sikkerhetsstyrker (ANSF) er ikke så velutstyrte som afghanerne ønsker. Likevel vokser de ikke bare i kvantitet, men også i kvalitet. De har vist imponerende prestasjoner i kampen mot terrorister og å beskytte afghanske borgere.

Opprøret har imidlertid ikke blitt eliminert. I løpet av de siste ti årene med krig ble tusener av uskyldige afghanere drept eller såret av IEDer (improviserte, eksplosive innretninger) og selvmordsbomber. Ytterligere tusener har blitt fortrengt. Antall internasjonale tropper og afghanske, nasjonale sikkerhetsstyrker har imidlertid øket ettersom Afghanistan overtar kontroll over sikkerheten over hele landet innen 2014.

Overgang er ikke bare en prosess, det er også stolthet. Det handler om eierskap, ansvar og myndighet. Hver nasjon verdsetter eierskap og suverenitet. Overgang vil gi det til afghanerne, som alltid med rette har drømt om å bli eiere av landet sitt.

Et kvinnelig medlem av de afghanske, nasjonale sikkerhetsstyrker. © Nomad Photos

Overgang er noe som har fjernet den falske propagandaen til opprørere, som kalte Afghanistan et okkupert land. Ved å annonsere overgangsprosessen har den afghanske regjeringen vist at Afghanistan ikke er et okkupert land; det er et fritt og uavhengig land, som selv kan bestemme hva som er i sin egen interesse.

Afghanistan har begynt å igjen stå frem som et land for alle afghanere. Etter mer enn tre tiår med konflikt har de begynt å tro på en bedre fremtid.

Jeg tror vi har nok tid for fullføring av overgangen og jeg tror at når den er fullført vil vi ha de nødvendige sikkerhetsstyrker for å beskytte Afghanistan.

Overgang er det afghanere har bedt om; dette er den prosessen som folket trenger. Vi kan ikke være avhengig av de internasjonale troppene bestandig; som ethvert annet land må vi være selvdrevet og ta ansvar som eiere av vår egen fremtid.

Med forsoning og reintegrering, løftene til allianselandene, partnerskapene med NATO, USA og andre regionale land, tror jeg at etter 2014 vil vi ha et tryggere og bedre Afghanistan.

For å få til en vellykket overgang bør det internasjonale samfunnet også tenke på det sivile samfunnet og politiske partier. Fordi afghanernes behov ikke er de samme som for et militarisert land – men for et demokratisk land med et sterkt, sivilt samfunn og bred, politisk representasjon.

Denne fortjenesten er imidlertid ikke garantert; regjeringen er ikke sterk nok enda. Svak styring, narkotika, uløste problemer med naboland, fattigdom, og, fremfor alt, korrupsjon, vil fortsatt være store utfordringer. Dette er de sakene som må tas opp.

For å få til en vellykket overgang bør det internasjonale samfunnet også tenke på det sivile samfunnet og politiske partier. Fordi afghanernes behov ikke er de samme som for et militarisert land – men for et demokratisk land med et sterkt, sivilt samfunn og bred, politisk representasjon.

Hvis strategiene og politikken utføres på en riktig måte og er basert på behovene til afghanerne, koblet med et sterkt, afghansk lederskap, er jeg sikker på at et fremtidig Afghanistan vil være i stand til å betale tilbake det internasjonale samfunnet ved å bidra til internasjonal fred og sikkerhet.

Jeg ønsker å stille hver leser noen spørsmål om investeringene som er gjort i Afghanistan. Synes du det var en endring i Afghanistan? Synes du det har blitt forbedringer i utviklingen, menneskerettigheter, styring og demokrati i Afghanistan? Totalt sett synes du at verden er blitt tryggere sammenliknet med 2001?

Som meg håper jeg at du vil si “ja!” Dagens Afghanistan er ikke en trussel mot noe land. Det er langt mer utviklet enn Afghanistan for ti år siden.

Selv med alle disse utfordringene og problemene, usikkerheten, fattigdommen og andre ting som folk klager over, spør jeg: kan du egentlig sammenlikne dagens Afghanistan med Afghanistan for ti år siden? Mitt svar, i det minste, er et rungende “nei!”.

Ny for NATO Nytt?
Om forfatteren

Shafiq Hamdam, afghansk borger, er media- og landrådgiver for NATOs senior sivile representants kontor i Kabul.

sitater
Ahmad Shah Masood
Motstandsleder og afghansk nasjonalhelt
Nyhetsbrev
Du må få det med deg
Vi vil ikke være en brikke i andres spill,
vi vil alltid være Afghanistan!
Om NATO Nytt
Del denne
Facebook
Facebook
Twitter
Twitter
Delicious
Delicious
Google Buzz
Google Buzz
diggIt
Digg It
RSS
RSS
You Tube
You Tube