SPRÅK
Pga oversettelsen går den norske utgaven av NATO Nytt online rundt 2 uker etter den engelske utgaven
Om NATO Nytt
Manuskriptpolicy
Opphavsrett
Redaksjonsgruppe
 RSS
SEND DENNE ARTIKKELEN TIL EN VENN
ABONNER PÅ NATO NYTT
  

Obama, valg og utenrikspolitikk: stopper penga her?

Get the Flash Player to see this player.

Hva knytter resultatene fra de amerikanske mellomvalgene og den fremtidige, amerikanske utenrikspolitikken sammen? Hvor stor vekt la velgerne på utenrikspolitiske spørsmål? NATO Nytt spør eksperter fra Washington og velgere fra Amerikas Main street hvordan de tror de nye endringene vil vise seg.

 Undertitler: / Av

Akkurat som du gjorde i 2008 kan du trosse den konvensjonelle visdommen.

President Obama har vært tilbake på kampanjestien.

Du kan ikke overkomme de store pengene.

Du kan ikke velge en mager guttunge som heter Barack Obama.

Du kan ikke håndtere våre største utfordringer.

Alle sa: Nei, du kan ikke det.

Og i 2008 viste du dem: Ja, vi kan.

Den 20. januar 2009,

da senator Obama ble innsatt som president Obama

på de trappene bak meg, kom han mens han ble hyllet

som en ny type leder med et stort, internasjonalt syn på tilværelsen,

som ville endre bildet av USA rundt om i hele verden

og lede på en mer enhetlig måte.

Imidlertid, i mellomvalgene ved utgangen av 2010

er det innenriks, ikke utenrikssaker som dominerer agendaen.

Det kunne lett bli sagt at hans valgslagord kunne være det samme

som den siste demokratiske presidenten, Bill Clinton, som ganske enkelt sa:

Det er økonomi, dummen.

Og penga stopper med presidenten.

Vi fikk virkelige problemer hjemme.

Med en arbeidsløshet på over 9 %,

med økonomisk bekymring på grunn av produksjonstap,

et problem som alle vestlige land møter, men det er akutt her også,

med alle de siste finansielle sammenbruddene,

med bekymring for overforbruk og underinvestering,

med babyboomerne som pensjoneres,

eskalerende tendenser oppover innen helsekostnader ...

Putt alt sammen og amerikanerne er urolige

med hensyn til de økonomiske tider som de lever i.

Jeg føler at vi er på et område der det ikke er mange jobber.

Så det er på en måte som samfunn som hjelper hverandre.

Men hvordan kan dette innvirke på hans utenrikspolitikk?

Den som har jobben blir holdt ansvarlig for visse ting.

Vi vet alle at den listen begynner med økonomi

og går deretter over til den generelle status for stabilitet i verden.

En turbulent verden er ikke bra for en president som ønsker gjenvalg.

Selv når presidenter har til hensikt å fokusere på innenrikssaker,

fordi det er det velgere bryr seg om,

fordi de er Amerikas president,

så ender de opp som utenrikspolitiske presidenter.

Så de kan ikke unngå utenrikspolitikk.

President Obama har en stor, utenrikspolitisk agenda.

Økonomien er langt på vei sak nummer en

og det innebærer utenrikshandel og utenriksfinans,

så vel som innenrikspolitikk. Valutakurser er viktig, og handel,

fordi det er en ganske enkel observasjon

om at hvis valutaen er undervurdert kan landets varer bli billigere

og konkurrere lettere og urettferdig med produksjon andre steder,

inkludert i ens eget land. Jeg er alltid imponert

over hvordan selv de som utfordres av matematikk på skolen

har grunnleggende tallforståelse når det gjeldere deres egen lommebok.

Hvordan vil amerikanske velgere forvente at deres nylig valgte politikere

skal handle når det gjelder utenrikspolitikk? Kan vi forvente at utenrikspolitikk

skal være immun fra Washingtons høyst partiske atmosfære?

Det var denne myten når man tenkte på amerikansk utenrikspolitikk

om at politikk stopper ved vannkanten alltid var det man skulle si

og at på en eller annen måte var det ikke noe kritikk av presidenten

hvis han var opptatt av internasjonale saker

eller når han reiste utenlands. Den myten er bare det, en myte.

Jeg tror ikke at det noen gang var en gullalder

med tverrpartisk enstemmighet om utenrikspolitikken,

eller hvis det var det, trenger vi Hitler for å skape den.

Det er ikke som om vi hadde en vedvarende periode med gjensidig samarbeid

og mangel på politisk bitterhet siden 1945.

Det republikanske partiet har tatt kontroll over Kongressen

og det kan nå praktisere filibustertaktikk i Senatet.

Vil det bruke sin nye makt for å hindre noen av Obamas utenrikspolitiske mål,

slik som øket rustningskontroll?

Det er ikke tvil om at de ser frem til å svekke presidenten

og at de ikke ønsker å gå ham noen seire, slik vi så det når det gjaldt helsereformen.

De prøvde å hindre det.

Og de kan bestemme seg for at de ikke vil at han

skal ha denne rustningskontrollseieren,

men det er et litt farlig spill å spille for republikanerne,

å være imot alt som han gjør.

Og hvordan vil de se på de 100 milliardene amerikanske dollar som brukes i Afghanistan

når økonomien hjemme lider?

Selv om Joe Six-Pack kanskje ikke liker den utgiften på 100 milliarder dollar i året,

vil han ikke se på det som det grunnleggende argumentet når det gjelder Afghanistan

og hans lederskap vil heller ikke det.

I hvor stor grad må Obama kikke seg over skulderen?

Vil han få en humpete fremtid? Går landet mot høyre?

Svaret ligger nok en gang hos velgerne.

Så, vi har snakket med eksperter og analytikere i Washington DC

om hvordan de ser fremtiden fra Amerika,

men en ting som ofte blir bemerket

er at ting synes annerledet fra utenfor Washington.

Så vi forlater byen på den kjente Route 66

for å snakke med noen på Main Street America for å se hvordan de ser på ting.

Vi stoppet i den lille byen Marshall, Virginia,

en nøkkelstat, som var en overraskende vinnerstat for Obama i 2008,

Vi spurte byens velgere om de så Obamas innenriks-

eller utenrikspolitikk som viktigst for deres støtte.

Innenriks.

- Og spesielt hva?

Vel, helseprogrammet, det er veldig viktig.

Og få folk tilbake i arbeid.

Og selv i denne lille byen var meningsforskjellene klare.

Vel, jeg er bekyrmet for begge,

fordi det han har gjort her innenriks

er det amerikanske folket bekymret for.

Likeledes, hvis han ikke kan gjøre det rette nå her i dette landet,

hva vil han gjøre for oss internasjonalt?

Vi spurte også hvordan folk så på denne politikken etter at Obama hadde blitt valgt.

Jeg har reist en del etter at han ble valgt

og det var sannelig masse håp i andre land som jeg har besøkt,

at han skulle komme inn og gjøre en virkelig endring.

Kongressen og Senatet,

de har gått sammen og gjort alt han ville gjøre,

ikke det som det amerikanske folket ville gjørel

Det er det som Tea Party dreier seg om.

Jeg vet ikke om vi gjør for mye, vi bærer en tyngre byrde.

Jeg tror at alle må trappe opp,

spesielt med det som foregår i andre deler av verden.

Amerika synes alltid, i hvert fall i mine øyne, å være

de første som kommer andre land til hjelp.

Men, det synes som om all politikk er lokal.

Jeg tror fortsatt at de lokale sakene, innenrikssaker,

vil være de som vil telle.

Akkurat som du gjorde i 2008 kan du trosse den konvensjonelle visdommen.

President Obama har vært tilbake på kampanjestien.

Du kan ikke overkomme de store pengene.

Du kan ikke velge en mager guttunge som heter Barack Obama.

Du kan ikke håndtere våre største utfordringer.

Alle sa: Nei, du kan ikke det.

Og i 2008 viste du dem: Ja, vi kan.

Den 20. januar 2009,

da senator Obama ble innsatt som president Obama

på de trappene bak meg, kom han mens han ble hyllet

som en ny type leder med et stort, internasjonalt syn på tilværelsen,

som ville endre bildet av USA rundt om i hele verden

og lede på en mer enhetlig måte.

Imidlertid, i mellomvalgene ved utgangen av 2010

er det innenriks, ikke utenrikssaker som dominerer agendaen.

Det kunne lett bli sagt at hans valgslagord kunne være det samme

som den siste demokratiske presidenten, Bill Clinton, som ganske enkelt sa:

Det er økonomi, dummen.

Og penga stopper med presidenten.

Vi fikk virkelige problemer hjemme.

Med en arbeidsløshet på over 9 %,

med økonomisk bekymring på grunn av produksjonstap,

et problem som alle vestlige land møter, men det er akutt her også,

med alle de siste finansielle sammenbruddene,

med bekymring for overforbruk og underinvestering,

med babyboomerne som pensjoneres,

eskalerende tendenser oppover innen helsekostnader ...

Putt alt sammen og amerikanerne er urolige

med hensyn til de økonomiske tider som de lever i.

Jeg føler at vi er på et område der det ikke er mange jobber.

Så det er på en måte som samfunn som hjelper hverandre.

Men hvordan kan dette innvirke på hans utenrikspolitikk?

Den som har jobben blir holdt ansvarlig for visse ting.

Vi vet alle at den listen begynner med økonomi

og går deretter over til den generelle status for stabilitet i verden.

En turbulent verden er ikke bra for en president som ønsker gjenvalg.

Selv når presidenter har til hensikt å fokusere på innenrikssaker,

fordi det er det velgere bryr seg om,

fordi de er Amerikas president,

så ender de opp som utenrikspolitiske presidenter.

Så de kan ikke unngå utenrikspolitikk.

President Obama har en stor, utenrikspolitisk agenda.

Økonomien er langt på vei sak nummer en

og det innebærer utenrikshandel og utenriksfinans,

så vel som innenrikspolitikk. Valutakurser er viktig, og handel,

fordi det er en ganske enkel observasjon

om at hvis valutaen er undervurdert kan landets varer bli billigere

og konkurrere lettere og urettferdig med produksjon andre steder,

inkludert i ens eget land. Jeg er alltid imponert

over hvordan selv de som utfordres av matematikk på skolen

har grunnleggende tallforståelse når det gjeldere deres egen lommebok.

Hvordan vil amerikanske velgere forvente at deres nylig valgte politikere

skal handle når det gjelder utenrikspolitikk? Kan vi forvente at utenrikspolitikk

skal være immun fra Washingtons høyst partiske atmosfære?

Det var denne myten når man tenkte på amerikansk utenrikspolitikk

om at politikk stopper ved vannkanten alltid var det man skulle si

og at på en eller annen måte var det ikke noe kritikk av presidenten

hvis han var opptatt av internasjonale saker

eller når han reiste utenlands. Den myten er bare det, en myte.

Jeg tror ikke at det noen gang var en gullalder

med tverrpartisk enstemmighet om utenrikspolitikken,

eller hvis det var det, trenger vi Hitler for å skape den.

Det er ikke som om vi hadde en vedvarende periode med gjensidig samarbeid

og mangel på politisk bitterhet siden 1945.

Det republikanske partiet har tatt kontroll over Kongressen

og det kan nå praktisere filibustertaktikk i Senatet.

Vil det bruke sin nye makt for å hindre noen av Obamas utenrikspolitiske mål,

slik som øket rustningskontroll?

Det er ikke tvil om at de ser frem til å svekke presidenten

og at de ikke ønsker å gå ham noen seire, slik vi så det når det gjaldt helsereformen.

De prøvde å hindre det.

Og de kan bestemme seg for at de ikke vil at han

skal ha denne rustningskontrollseieren,

men det er et litt farlig spill å spille for republikanerne,

å være imot alt som han gjør.

Og hvordan vil de se på de 100 milliardene amerikanske dollar som brukes i Afghanistan

når økonomien hjemme lider?

Selv om Joe Six-Pack kanskje ikke liker den utgiften på 100 milliarder dollar i året,

vil han ikke se på det som det grunnleggende argumentet når det gjelder Afghanistan

og hans lederskap vil heller ikke det.

I hvor stor grad må Obama kikke seg over skulderen?

Vil han få en humpete fremtid? Går landet mot høyre?

Svaret ligger nok en gang hos velgerne.

Så, vi har snakket med eksperter og analytikere i Washington DC

om hvordan de ser fremtiden fra Amerika,

men en ting som ofte blir bemerket

er at ting synes annerledet fra utenfor Washington.

Så vi forlater byen på den kjente Route 66

for å snakke med noen på Main Street America for å se hvordan de ser på ting.

Vi stoppet i den lille byen Marshall, Virginia,

en nøkkelstat, som var en overraskende vinnerstat for Obama i 2008,

Vi spurte byens velgere om de så Obamas innenriks-

eller utenrikspolitikk som viktigst for deres støtte.

Innenriks.

- Og spesielt hva?

Vel, helseprogrammet, det er veldig viktig.

Og få folk tilbake i arbeid.

Og selv i denne lille byen var meningsforskjellene klare.

Vel, jeg er bekyrmet for begge,

fordi det han har gjort her innenriks

er det amerikanske folket bekymret for.

Likeledes, hvis han ikke kan gjøre det rette nå her i dette landet,

hva vil han gjøre for oss internasjonalt?

Vi spurte også hvordan folk så på denne politikken etter at Obama hadde blitt valgt.

Jeg har reist en del etter at han ble valgt

og det var sannelig masse håp i andre land som jeg har besøkt,

at han skulle komme inn og gjøre en virkelig endring.

Kongressen og Senatet,

de har gått sammen og gjort alt han ville gjøre,

ikke det som det amerikanske folket ville gjørel

Det er det som Tea Party dreier seg om.

Jeg vet ikke om vi gjør for mye, vi bærer en tyngre byrde.

Jeg tror at alle må trappe opp,

spesielt med det som foregår i andre deler av verden.

Amerika synes alltid, i hvert fall i mine øyne, å være

de første som kommer andre land til hjelp.

Men, det synes som om all politikk er lokal.

Jeg tror fortsatt at de lokale sakene, innenrikssaker,

vil være de som vil telle.

Del dette:    DiggIt   MySpace   Facebook   Delicious   Permalink