NATO REVIEW 2010
Utgave 4: Jemen: fare i sikte?
Utgave 5: Kvinner og konflikt: et frontlinjeproblem?
Denne utgaven:
Sett fra Amerika: nye valg, nye retninger?
I neste utgave NATOs toppmøteutgave
 Videoer
 RSS
 Abonner
Alle arkiver - Plan
SPRÅK
Pga oversettelsen går den norske utgaven av NATO Nytt online rundt 2 uker etter den engelske utgaven
© - Om
  
 Abonner
Sett fra Amerika: nye valg, nye retninger?
Ta en supermakt, legg til en finanskrise i den globaliserte økonomien, dryss kriger i utlandet og økende isolasjonistiske stemmer hjemme, og avslutt det hele med en fin politisk balanse i et av den demokratiske verdens mest intrikate styringssystemer. Velkommen til USA i 2010. Resultatene fra mellomvalgene kan bare ha rotet til bildet. NATO Nytt ser på deres potensielle innflytelse hjemme og i utlandet.
Hva knytter resultatene fra de amerikanske mellomvalgene og den fremtidige, amerikanske utenrikspolitikken sammen? Hva mente velgerne om utenrikspolitiske spørsmål? NATO Nytt spør eksperter fra Washington og velgere fra Main street.
NATO Nytt er til stede på et Tea Party for å se hvorfor folk trekkes mot bevegelsen, og om deres innenriksmotstand mot Obamas administrasjon vil påvirke deres synspunkter på hans utenrikspolitikk.
De demokratiske tapene etter halvgått løp dreide seg ikke bare om jobber. De dreide seg også om Amerikas plass i globale spørsmål og hvordan amerikanske verdier ble støttet, hevder professor Michael Cox.
Resultatene fra mellomvalgene er ikke bare dårlig nytt for president Obama - men virkningen av dem på hans utenrikspolitikk van være vanskeligere å forutsi.
Hvor mye makt har Representantenes hus i amerikansk utenriks- og forsvarspolitikk i virkeligheten, og hvor mye kan de nyvalgte republikanerne endre retningen, hvis de vil?

President Obama ble valgt i 2008 på et budskap om å levere håp og endring. To år senere ble endring levert tilbake på døren - endring i det politiske landskapet.

Og nå må han håpe på en mindre partisk atmosfære i Washington hvis han skal få gjennom mer av sin agenda i de to årene som gjenstår før han må stille til gjenvalg.

Men situasjonen er ikke så dyster som den umiddelbart kan virke.

Sittende presidenter er stillestående mål under mellomvalgene, spesielt hvis økonomien er vanskelig. Det er lite trolig at en sittende president vil se sitt parti gjøre det godt i de økomiske ruiner i 2010.

Og republikanerne må nå ta felles ansvar for fremtidige handlinger, i stedet for å hindre og kritisere tidligere.

Men det er innflytelsen på utenrikspolitikken som fortsatt er uklar. Vil republikanerne begynne å lefle med de mer ekstreme utskuddene av Tea Party? I så tilfelle vil virkningene kunne bli enorme.

Ta bare ett eksempel. På dette årets CPAC (den konservative, politiske tiltakskonferansen) ble det avholdt et prøvevalg for å se hvem deltakerne ville ønske som presidentkandidat for republikanerne i 2012. De tre på toppen var Ron Paul (som vant med klar overvekt), Mitt Romney og Sarah Palin. Med andre ord var to av de tre på toppen av de mest populære valgene liberalister eller fra Tea Party.

Ron Paul har ønsket at NATO blir oppløst. Han har krevd at USA trekker seg ut av Alliansen hvis den fortsetter. Han har også beklaget seg over det han hevder er 1000 milliarder amerikanske dollar brukt på globale operasjoner, og sier at pengene burde bli brukt på andre ting.

Nå er det lite trolig at vi vil se president Ron Paul valgt til president i 2012 (han har til og med sagt at han ikke er sikker på om han vil stille). Men for de som tror at dette kan være en forbigående grille, tenk over dette: Ron Pauls Tea Party sønn, Rand Paul, har akkurat blitt valgt til USAs senat. Denne bølgen har ennå ikke snudd.

Paul King