SPRÅK
Pga oversettelsen går den norske utgaven av NATO Nytt online rundt 2 uker etter den engelske utgaven
Om NATO Nytt
Manuskriptpolicy
Opphavsrett
Redaksjonsgruppe
 RSS
SEND DENNE ARTIKKELEN TIL EN VENN
ABONNER PÅ NATO NYTT
  

Hva, hvor og hvem vil være viktig for sikkerheten i 2011?

Ta tre spørsmål om hva som vil bli de store sikkerhetssakene neste år. Spør fire eksperter og kommentatorer i forskjellige aldre og nasjonaliteter. Sammenlikn svarene. Og det du får er en variert innsikt i hvordan forskjellige grupper, aldre og nasjonaliteter ser på hvordan de neste 12 månedene vil bli. Vi presenterer resultatene her.

Leo Cendrowicz skriver for TIME magazine

Leo Cendrowicz

Hvilket område (enten geografisk eller tematisk) tror du vil utgjøre den største sikkerhetstrusselen i 2011?

Den største trusselen mot sikkerhet i 2011 vil være kjernefysisk spredning. Dette har vært en stor bekymring i mange år nå, og – håper man – trusselen vil ikke bli oppfylt i 2011 eller senere. En omfattende, multilateral strategi for å gi land trygg og sikker tilgang til sivil kjernekraft er avgjørende. Fjorårets avtale mellom USA og Russland om å kutte ned på kjernefysiske våpen etter måneder med forhandlinger var svært viktig. I løpet av flere tiår spredte de fem faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd rundt 20.000 kg høyt anriket uran – nok til 800 kjernefysiske våpen – til rundt 50 land så forskjellige som Australia, Jamaica og Vietnam. Men den reelle frykten er at kjernefysisk materiale faller i gale hender. Selv om det er andre sikkerhetsproblemer over hele verden, blir de hevet til et skrekkinnjagende nivå når de blir kombinert med kjernefysiske våpen, det være seg religiøs fundamentalisme (Iran, Irak, Afghanistan), statsdiktaturer (Nord-Korea), militante (Hamas, Hizbollah), eller til og med piratvirksomhet (Somalia). Pakistans A Q Khans aktiviteter viser at noen samvittighetsløse vitenskapsmenn – eller halvoffisielle, i følge en synsvinkel– har få skrupler med hensyn til spredning.

Hvem tror du vil spille en avgjørende rolle i utenriksrelasjoner i 2011?

Barack Obama. Det kan virke åpenbart å nevne en amerikansk president, og det er ikke det at han ikke allerede har satt sitt preg på den globale scene. Men etter mellomvalgene vil han få mer tid til å bruke utenlands. Selv om hans innflytelse synes å være minsket fra to år tilbake, kan han fortsatt være svært effektiv. Og til tross for mye snakk om nye rivaler som dukker opp – som Kina og India – får ingen verdens oppmerksomhet som Obama.

Vil sikkerhet og internasjonale forbindelser være bedre eller verre ved utgangen av 2011 – og hvorfor?

Enkelte tendenser og fenomener vil gjøre verden tryggere, andre mindre tryggere. Enigheten med Russland synes forsøksvis å ha roet forbindelsene med dette mest hårsåre landet. Men løsninger i slike problemområder som Iran og Nord-Korea synes like unnvikende som alltid. Piratvirksomhet rundt Afrikas Horn har vært i tilbakegang, men internettangrep er på stigende kurs. Al-Qaida synes å være i bero ved utgangen av 2010, men hvis en annen grusomhet finner sted – for eksempel på tiårsjubileet for den 11. september – vil den uten tvil nok en gang havne på toppen av den politiske agenda. Det viktigste barometer vil trolig være Afghanistan: Obama har lovet å begynne tilbaketrekninger fra juli 2011, men hva om sikkerheten på bakken ikke er bedre enn den var i 2009, før han kunngjør sin beslutning? Holder han seg til sitt løfte og i vesentlig grad godtar at misjonen har mislyktes, eller bretter han opp ermene og fortsetter på samme kurs?

Lawrence S. Kaplan, Georgetown University og emeritus direktør, Lyman. L. Lemnitzer Center for NATO and European Union Studies, Kent State University

Lawrence S. Kaplan

Hvilket område (enten geografisk eller tematisk) tror du vil utgjøre den største sikkerhetstrusselen i 2011?

Iran og Korea er kandidater til den største sikkerhetstrusselen i 2011. Irans fortsatte vei mot kjernefysisk evne kan utløse et militært svar fra Israel eller USA. Nord-Koreas provokasjoner på den koreanske halvøya kan provosere frem krig med Sør-Korea som vil involvere Kina og USA. Men den mest sannsynlige sikkerhetstrusselen er i Afghanistan og Pakistan. Begge er svake stater gjennomhullet av korrupsjon og truet av Taliban. Sammenbrudd av Karzais regjering i Afghanistan vil ha en ødeleggende effekt på NATOs tilstedeværelse i landet, akselerere tilbaketrekningen av NATOs allierte og sette Alliansens planer for å løse krigen i fare. Pakistan kan være en enda større trussel, ikke bare fra Taliban, men i tilfelle et scenario som involverer en mislykket regjering som bukker under for en islamistisk opposisjon som har kjernefysiske våpen. Virkningen av dette marerittscenariet ville være global. India, den andre atommakten i Sør-Asia, kan sette i gang en kjernefysisk krig; Kina, med sin stadig økende selvsikre rolle i Asia, ville trolig involvere seg i enhver krig mellom India og Pakistan; og USA, med sin del i et fredelig, vestlig-orientert Pakistan, ville bli blandet inn i denne konflikten.

Hvem tror du vil spille en avgjørende rolle i utenriksrelasjoner i 2011?

Den logiske kandidaten til å spille en avgjørende rolle i utenriksrelasjoner i 2011 er USA. Landet er fortsatt verdens eneste supermakt. Det er imidlertid et spørsmål om USA vil være den sentrale aktør i de kommende år. De har levd over evne de siste årene. Dollaren som verdens standard kan bli erstattet av en rivaliserende valuta. Selv om dets militære arm fortsatt er mektig, vil planlagte reduksjoner i Pentagons budsjett begrense dens rekkevidde. Det alvorligste hinder kan være en svekket Obama-administrasjons utenrikspolitikk. Kina kan ta på seg den avgjørende rollen. Som verdens mest befolkningsrike land har de utviklet dens nest største økonomi, med utsikter for å akselerere sin vekst i 2011. Deres ambisiøse rekkevidde utenfor Asia i sin jakt etter råmaterialer – til Latin-Amerika og Afrika der de har hatt stor vikrning på samfunnene på de kontinentene. Potensielt kan Kina bli en meglerfaktor i regionale konflikter, spesielt med sin innflytelse i Nord-Korea. Men de kan også bli en destabiliserende styrke med sine utfordringer til Japan og Taiwan, så vel som bruken av sin valuta til å oversvømme utenlandske markeder med kunstig prisete varer. Enten deres rolle vil bli positiv eller negativ i 2011, vil den være avgjørende.

b>Vil sikkerhet og internasjonale forbindelser være bedre eller verre ved utgangen av 2011 – og hvorfor?

Situasjonen i verden i 2011 vil kanskje ikke skille seg mye fra 2010. Hvis det er en forskjell vil den trolig være verre, avhengig av utfallet av dagens kriser – i EU, Pakistan, og Korea. Iran kan være i sentrum ettersom landet utvikler sitt atomprogram. Likevel er det formildende elementer som kan blomstre i 2011. Det mest lovende kan være avtaler mellom Russland og Amerika om terrortrusler generelt og om Iran spesielt.

Dr. Bates Gill er direktør og øverste leder for Stockholms internasjonale fredsforskningsinstitutt (SIPRI) og medredaktør for en ny bok kalt, 'Governing the Bomb: Civilian Control and Democratic Accountability of Nuclear Weapons'.

Dr. Bates Gill

Hvilket område (enten geografisk eller tematisk) tror du vil utgjøre den største sikkerhetstrusselen i 2011?

Geografisk vil de største sikkerhetsbekymringer trolig komme av naboproblemer i Rødehavet og Aden-gulfen (inkludert Sudan, Somalia, Jemen) og som går i en bue nordøstover til å omfatte Irak, Iran, Afghanistan, Pakistan og inn i Kaukasus og Sentral-Asia. I tillegg vil samfunn og enkeltpersoner fortsatt møte langvarig og destabiliserende vold og trusler fra ikke-statlige aktører – terroristorganisasjoner, militser, og kriminelle aktører. Der disse to bekymringene overlapper hverandre vil vi se de viktigste sikkerhetsutfordringene i 2011. Store konflikter mellom stater synes lite trolig – selv om det i fravær av en effektiv, internasjonal reaksjon, kan krig mellom Sudan og en nydannet stat i Sør-Sudan vise at den spådommen tragisk nok er feil. Men stort sett vil vold og trusler om vold primært bli utført av ikke-statlige aktører, men også av stater og de som opptrer på vegne av stater, og for det meste innenfor land i form av innenriks strid og rivalisering.

Hvem tror du vil spille en avgjørende rolle i utenriksrelasjoner i 2011?

Mange – både høyere embetsmenn og fortsatt ukjente enkeltpersoner – vil få innflytelse på global sikkerhet og lage internasjonale overskrifter i 2011. Men en avgjørende rolle innen en rekke presserende sikkerhetsspørsmål vil helt sikkert bli spilt av Hu Jintao og hele det øverste lederskapet i det kinesiske kommunistpartiet (CCP) – selv om de selv ville foretrekke at vi ikke ser det på den måten. Beijing vil ønske å ”holde en lav profil” i sin søken etter en ”harmonisk verden”. Men landets økende kompleksitet og stadig voksende diplomatiske, økonomiske og sikkerhetsinteresser betyr krav både hjemme og ute som krever kinesisk handling. Beslutninger som tas av Hu og hans kolleger vil være av kritisk kort- og langsiktig betydning, både på godt og vondt, for resultater i Sudan, Iran, Nord-Korea og Pakistan, blant andre brennpunkter. Videre vil en liten gruppe herrer som leder CCP ta beslutninger om både innenriks- og utenrikspolitiske utfordringer som vil forme Kinas vei til å bli en stormakt – ansvarlig? konstruktiv? dogmatisk? – implikasjonene vil i stor grad (om enn først i det stille) berøre global sikkerhet i 2011 og senere.

b>Vil sikkerhet og internasjonale forbindelser være bedre eller verre ved utgangen av 2011 – og hvorfor?

Den globale sikkerhetssituasjonen vil bli tøffere og mer problematisk i løpet av 2011. Med den globale sikkerhetssituasjonen karakterisert av økende ”diffusjon” – spredning av hard og myk makt i viktige land i det internasjonale systemet, vil spredning av våpen og sensitiv teknologi, og det stødige økningen av voldelige midler i hendene til ikke-statlige aktører – vil allerede skrøpelige og mislykkede institusjoner som skulle ta opp slike regionale og internasjonale utfordringer finne at de er mindre i stand til å gjøre det. Disse tendensene har vært i sving en rekke år allerede, og har blitt ytterligere forverret av den globale finanskrisen, økonomisk stagnasjon, og derav en knapphet som berører mye av verden og som har svekket evnen og viljen til store aktører – særlig de i Vesten, slik som i Europa og i Nord-Amerika – til å spille en større og mer effektiv rolle som assurandører for global og regional sikkerhet. For 2011 og senere vil det internasjonale samfunnet trolig møte de vanskelige konsekvensene av stadig mer svekket global sikkerhetsstyring i en stadig mer usikker verden.

Thomas Renard er forsker, Europe in the World Programme, Egmont – The Royal Institute for International Relations og seniorforsker, Center on Global Counterterrorism Cooperation

Thomas Renard

Hvilket område (enten geografisk eller tematisk) tror du vil utgjøre den største sikkerhetstrusselen i 2011?

Det er to viktige emner som fortsatt vil stige på sikkerhetsagendaen i 2011 som utgjør svært forskjellige typer trusler (en er en ”tradisjonell trussel”, den andre en ”ny trussel”) og som må håndteres forskjellig. Et emne kan passe inn i ”tvilsomme atomregimer”-kategorien, med spesiell oppmerksomhet på utviklingen av innenriks- og regionale situasjoner i Iran og Nord-Korea, men også følge tett det som skjer i Pakistan med hensyn til sikkerheten for deres kjernefysiske anlegg. Det andre viktige emnet er internettsikkerhet, slik vi nylig ble minnet om av Wikileaks. Vi er bare i begynnelsen av å måle og forstå hvor sårbare vi er for internettangrep, hvor angrepene kommer fra (stater eller små grupper), og hva deres potensielle mål kan være. På den andre siden synes den kjernefysiske trusselen mer betydelig: den kan trigge rustningskappløp, gjøre kjernefysisk spredning lettere, destabilisere ustabile regioner og til og med, det verste scenario, føre til kjernefysisk eskalering. På den andre siden er det en mulighet for at situasjonen forblir mer eller mindre stabil på den fronten, selv om vi kan være sikre på at internettangrep ikke vil ta slutt og deres omfang og hyppighet til og med kan øke, med konsekvenser som enda ikke er evaluert.

Hvem tror du vil spille en avgjørende rolle i utenriksrelasjoner i 2011?

I et globalt miljø som i økende grad er karakterisert ved å være innbyrdes sammenbundet og med flerpolaritet, kan nesten ingen spørsmål håndteres ensidig. I denne forbindelse må USA dele byrden med global stabilitet med et økende antall aktører, inkludert nye makter (f eks Kina) i forbindelse med de fleste saker, men også med ledende makter (f eks Brasil eller Tyrkia) med hensyn til enkelte, bestemte saker, og til og med – av og til – med regionale organisasjoner (f eks EU).

Kina og Russland vil begge spille en avgjørende rolle med hensyn til de to truslene nevnt ovenfor (kjernefysisk og internett). Denne rolle kan være positiv (for eksempel hvis Kina og Russland engasjerer seg konstruktivt med henholdvis den koreanske halvøy og Iran) eller mer negativ (for eksempel når det gjelder flere internettangrep som kommer fra Kina og Russland – om disse angrepene er godkjent av regjeringen er ikke viktig her).

b>Vil sikkerhet og internasjonale forbindelser være bedre eller verre ved utgangen av 2011 – og hvorfor?

Den fortsatte tilbakegang i amerikansk hegemoni (i form av relativ makt og i form av absolutt legitimitet) er i hvert fall en bekymringsfull tendens for internasjonal sikkerhet. USA er faktisk ikke lenger den ensomme supermakt, men i økende grad deler de global makt med nye aktører (selv om USA fortsatt dominerer mesteparten av internasjonale affærer). Dette har i det minste to konsekvenser for internasjonal sikkerhet som vi kan forutse: 1) USA vil sjeldnere enn tidligere opptre som den globale, velvillige supermakt (fordi de ganske enkelt ikke har råd til å kunne gjøre det lenger, deres internasjonale politikk har nå skiftet til en ny modus, mer konkurrerende og mindre altruistisk) som uunngåelig vil gjøre løsningen av globale spørsmål mer kompliserte; og 2) gitt at USA ikke kan (eller ikke ønsker å) agere som ”den globale politimannen” lenger, hvem vil så gjøre det? Når det ikke finnes noen som kan skremme regimer eller grupper fra å følge sine onde planer, eller til å gjeninnføre orden i krisetider, da vil kaos bryte løs og kan spre seg raskt på lokale nivåer eller, enda verre, i hele regioner.

Del dette:    DiggIt   MySpace   Facebook   Delicious   Permalink