SPRÅK
Pga oversettelsen går den norske utgaven av NATO Nytt online rundt 2 uker etter den engelske utgaven
Om NATO Nytt
Manuskriptpolicy
Opphavsrett
Redaksjonsgruppe
 RSS
SEND DENNE ARTIKKELEN TIL EN VENN
ABONNER PÅ NATO NYTT
  

Sjeldne jordmineraler: den nye oljen i 2011?

Get the Flash Player to see this player.

Akkurat nå ser du på resultatene av sjeldne jordmineraler. De kan brukes i monitorer, mobiltelefoner og mange andre daglige ting. De er faktisk også avgjørende for de fleste typer ny, grønn energi, slik som solpaneler. Så vi trenger alle disse. Men 97 % av verdens forsyninger kontrolleres i dag av ett land. Hvordan vil dette virke? Vi spør en ekspert på området.

 Undertitler: / Av

De få elementene på den periodiske tabellen som gjør hybridbiler,

elektriske biler, vindturbiner, solcellepaneler, MRI-maskiner,

og en rekke av de rene energiteknologier mulige.

I dag sørger Kina for 97 % av verdens sjeldne jordmineraler.

Ikke bare sørger de for sjeldne jordmineraler,

men de sørger også for bruken.

De lager turbinene, batteriteknologien og elektronikken.

Sjeldne er de ikke. Hvis du tok en spade og gravde et hull i hagen

ville du trolig finne sjeldne jordmineraler.

Vi har mer enn nok av det, potensielt, i dag.

Det ble en historie.

Vel, historier fører med seg forvirring, særlig på et nytt forskningsområde.

Det som imidlertid er sjeldent er å finne dem i økonomiske mengder,

med hensyn til de konsentrasjoner som det er behov for

fordi det er svært spesielle teknologier

for å utvinne det man ser etter.

Prisene på sjeldne jordmineraler har steget i løpet av de siste årene

ettersom nye anvendelsesområder ble til,

og nå nylig har kineserne innført eksportkvoter

på forsyningen av sine sjeldne jordmineraler.

De ønsker å bedre sin miljøpraksis.

De har også et stort, voksende behov internt,

og ønsker å dekke sitt eget behov først.

Det står ikke på pris, men på tilgjengelighet.

Av og til ble markedet fanget av noen av prisene.

Prisene kunne håndteres.

Det er strategisk. Nye teknologier og direktiver skal

implementere grønne energiteknologier,

slutte med olje og rense opp miljøet, etc.

Det har nylig vært politiske hendelser,

en fiskebåthendelse i Japan og Kina,

som på grunn av administrasjon eller politikk, forsinket leveransene av sjeldne jordmineraler.

Kineserne har oppmuntret dem

i de siste fem årene. De har sagt:

Vi skal lage embargoer, vi har vårt eget behov,

vær raske og kom i gang.

Den private sektoren har gjort det meste av dette.

Når det gjelder slike organisasjoner som Molycorp, Avalon,

Lynas Corporation,

har en rekke selskaper innsett dette behovet.

Japanske selskaper, som Toyota og Hitachi,

innser det, og har gjort noe med det.

Regjeringer har vært situasjonen voksen.

Men det er større problemer,

strategisk handelsubalanse, handelsembargoer, valuta, prisfastsettelse.

Det er rikelige ressurser. Dette er en relativt liten sektor,

som innen 2015 er forventet å være på rundt 185.000 tonn pr år,

ikke særlig stort, og med fire, fem,

kanskje et halvt dusin produsenter i Vesten burde det være nok

til å videreutvikle teknologien.

Dette er ikke kopper, det er ikke diamanter,

og sluttbruket er det som gir verdistigningen,

de tilleggsmuligheter de gir til disse andre teknologiene.

Selv om man fant en reserve i dag

tar det 10 til 20 år å få det i produksjon.

På en god dag.

De få elementene på den periodiske tabellen som gjør hybridbiler,

elektriske biler, vindturbiner, solcellepaneler, MRI-maskiner,

og en rekke av de rene energiteknologier mulige.

I dag sørger Kina for 97 % av verdens sjeldne jordmineraler.

Ikke bare sørger de for sjeldne jordmineraler,

men de sørger også for bruken.

De lager turbinene, batteriteknologien og elektronikken.

Sjeldne er de ikke. Hvis du tok en spade og gravde et hull i hagen

ville du trolig finne sjeldne jordmineraler.

Vi har mer enn nok av det, potensielt, i dag.

Det ble en historie.

Vel, historier fører med seg forvirring, særlig på et nytt forskningsområde.

Det som imidlertid er sjeldent er å finne dem i økonomiske mengder,

med hensyn til de konsentrasjoner som det er behov for

fordi det er svært spesielle teknologier

for å utvinne det man ser etter.

Prisene på sjeldne jordmineraler har steget i løpet av de siste årene

ettersom nye anvendelsesområder ble til,

og nå nylig har kineserne innført eksportkvoter

på forsyningen av sine sjeldne jordmineraler.

De ønsker å bedre sin miljøpraksis.

De har også et stort, voksende behov internt,

og ønsker å dekke sitt eget behov først.

Det står ikke på pris, men på tilgjengelighet.

Av og til ble markedet fanget av noen av prisene.

Prisene kunne håndteres.

Det er strategisk. Nye teknologier og direktiver skal

implementere grønne energiteknologier,

slutte med olje og rense opp miljøet, etc.

Det har nylig vært politiske hendelser,

en fiskebåthendelse i Japan og Kina,

som på grunn av administrasjon eller politikk, forsinket leveransene av sjeldne jordmineraler.

Kineserne har oppmuntret dem

i de siste fem årene. De har sagt:

Vi skal lage embargoer, vi har vårt eget behov,

vær raske og kom i gang.

Den private sektoren har gjort det meste av dette.

Når det gjelder slike organisasjoner som Molycorp, Avalon,

Lynas Corporation,

har en rekke selskaper innsett dette behovet.

Japanske selskaper, som Toyota og Hitachi,

innser det, og har gjort noe med det.

Regjeringer har vært situasjonen voksen.

Men det er større problemer,

strategisk handelsubalanse, handelsembargoer, valuta, prisfastsettelse.

Det er rikelige ressurser. Dette er en relativt liten sektor,

som innen 2015 er forventet å være på rundt 185.000 tonn pr år,

ikke særlig stort, og med fire, fem,

kanskje et halvt dusin produsenter i Vesten burde det være nok

til å videreutvikle teknologien.

Dette er ikke kopper, det er ikke diamanter,

og sluttbruket er det som gir verdistigningen,

de tilleggsmuligheter de gir til disse andre teknologiene.

Selv om man fant en reserve i dag

tar det 10 til 20 år å få det i produksjon.

På en god dag.

Del dette:    DiggIt   MySpace   Facebook   Delicious   Permalink