SPRÅK
Pga oversettelsen går den norske utgaven av NATO Nytt online rundt 2 uker etter den engelske utgaven
Om NATO Nytt
Manuskriptpolicy
Opphavsrett
Redaksjonsgruppe
 RSS
SEND DENNE ARTIKKELEN TIL EN VENN
ABONNER PÅ NATO NYTT
  

Den globale økonomien i 2011: opp eller ned?

Get the Flash Player to see this player.

Virkningen av den globale tilbakegangen har blitt følt innen stort sett alle sektorer. Forsvar og sikkerhet merker det, og dette vil fortsette i noen tid. Men er det håp om bedring i 2011? Vi spør en ekspert fra Det internasjonale pengefondet hvordan økonomien kan reagere.

 Undertitler: / Av

Jeg tror at den globale bedringen fortsetter,

og det vi har sett når det gjelder utvikling,

er i bunn og grunn det vi hadde forventet.

Når det er sagt ser vi en bedring som er veldig sårbar

og som er svært ubalansert og selvfølgelig er det ikke dette vi ønsker.

Vi ser for oss 4.8 for i år, og 4.2 for neste år.

Mesteparten av den veksten kommer fra nye økonomier under utvikling.

Dette er økonomier som har klart seg godt i denne krisen,

der aktiviteten går fremover og vokser ganske robust,

ulikt avanserte økonomier der bedringen går tregt.

Innen IMF var noe av det som dukket frem

i det siste toppmøtet for lederne

en avtale om endring i kvotene

og kvotearrangementene innen IMF,

og nå, for første gang, tror jeg vi vil se mursteinene

i de 10 topplandene i IMF,

og jeg tror det gjenspeiler at deres økonomiske makt er på vei oppover,

noe som vi nylig har sett.

Det har vært mye snakk om valutakriger,

men jeg liker å tenke på det i noe som kanskje er enklere termer.

Den passende reaksjonen på skiftet i behov er

for mange land å la sin valuta bli verdsatt.

Så det dreier seg bare om denne nye justering av valutaer

som er del av de justeringene det er behov for,

som vi må se på på det globale nivå.

Det er enda viktigere

å på en måte ta opp mellom- og langsiktige problemer.

Jeg tenker på pengebruk over tid og å ta opp disse spørsmålene

og rettighetsreformer kan bidra i den retning.

VI har sett konsumenttillit

på relativt høye nivåer i nye økonomier,

og det er de økonomiene som går bra.

Det er i mange av de avanserte økonomiene

der dette er mer av et problem. Vi er riktig nok langt fra der

vi var da krisen satte inn.

Jeg tror når det gjelder driverne for konsumenttillit

i forskjellige land er det forskjellige ting.

Jeg tror spesielt i USA at vi ser en stabilisering,

og et oppsving i boligmarkedet vil være viktig.

Jeg er optimistisk. Jeg tror at krisen har avslørt mange feil

og mange åpninger i reguleringsrammene,

i finanssystemene,

i de økonomiske systemene,

som har gjort folk oppmerksomme.

Og jeg tror at fordi vi nå står foran disse vanskelige oppgavene

antar jeg at det er en forståelse for at det ikke finnes noen enkel løsning.

Jeg tror at den globale bedringen fortsetter,

og det vi har sett når det gjelder utvikling,

er i bunn og grunn det vi hadde forventet.

Når det er sagt ser vi en bedring som er veldig sårbar

og som er svært ubalansert og selvfølgelig er det ikke dette vi ønsker.

Vi ser for oss 4.8 for i år, og 4.2 for neste år.

Mesteparten av den veksten kommer fra nye økonomier under utvikling.

Dette er økonomier som har klart seg godt i denne krisen,

der aktiviteten går fremover og vokser ganske robust,

ulikt avanserte økonomier der bedringen går tregt.

Innen IMF var noe av det som dukket frem

i det siste toppmøtet for lederne

en avtale om endring i kvotene

og kvotearrangementene innen IMF,

og nå, for første gang, tror jeg vi vil se mursteinene

i de 10 topplandene i IMF,

og jeg tror det gjenspeiler at deres økonomiske makt er på vei oppover,

noe som vi nylig har sett.

Det har vært mye snakk om valutakriger,

men jeg liker å tenke på det i noe som kanskje er enklere termer.

Den passende reaksjonen på skiftet i behov er

for mange land å la sin valuta bli verdsatt.

Så det dreier seg bare om denne nye justering av valutaer

som er del av de justeringene det er behov for,

som vi må se på på det globale nivå.

Det er enda viktigere

å på en måte ta opp mellom- og langsiktige problemer.

Jeg tenker på pengebruk over tid og å ta opp disse spørsmålene

og rettighetsreformer kan bidra i den retning.

VI har sett konsumenttillit

på relativt høye nivåer i nye økonomier,

og det er de økonomiene som går bra.

Det er i mange av de avanserte økonomiene

der dette er mer av et problem. Vi er riktig nok langt fra der

vi var da krisen satte inn.

Jeg tror når det gjelder driverne for konsumenttillit

i forskjellige land er det forskjellige ting.

Jeg tror spesielt i USA at vi ser en stabilisering,

og et oppsving i boligmarkedet vil være viktig.

Jeg er optimistisk. Jeg tror at krisen har avslørt mange feil

og mange åpninger i reguleringsrammene,

i finanssystemene,

i de økonomiske systemene,

som har gjort folk oppmerksomme.

Og jeg tror at fordi vi nå står foran disse vanskelige oppgavene

antar jeg at det er en forståelse for at det ikke finnes noen enkel løsning.

Del dette:    DiggIt   MySpace   Facebook   Delicious   Permalink