SPRÅK
Pga oversettelsen går den norske utgaven av NATO Nytt online rundt 2 uker etter den engelske utgaven
Om NATO Nytt
Manuskriptpolicy
Opphavsrett
Redaksjonsgruppe
 RSS
SEND DENNE ARTIKKELEN TIL EN VENN
ABONNER PÅ NATO NYTT
  

Den skitne bomben: lav kostnad, høy risiko

Get the Flash Player to see this player.

Er den største, kjernefysiske trusselen faktisk ikke kjernefysiske våpen, men heller en skitten terrorbombe - eksplosjonen av kjernefysiske materialer? Mange mener det. Her skisserer vi farene og hvordan konsekvensene vil berøre oss alle.

 Undertitler: / Av

En av de største redslene i kjernefysiske sirkler er trusselen om at terrorister

skal lage og sprenge en skitten bombe, en som er eksplosiv med kjernefysisk materiale.

Land i Afrika, Sør-Amerika,

er mer bekymret for skitne bomber

enn eksplosjonsinnretninger.

Terrorister har vist sin evne til å planlegge

og utføre komplekse, internasjonale operasjoner.

De har hatt tilgang tidligere til mye penger og andre ressurser.

Og de er i stand til å rekruttere forskere og andre spesialister.

Her bør vi ikke tenke på noe

svært sofistikert våpen.

En relativt grov, improvisert, kjernefysisk innretning vil i høy grad være nok

for terroristers hensikter om å fremkalle et helvete. Og det er innenfor deres evner.

Det som ble besluttet på sikkerhetstoppmøtet var å fortsatt holde

kjernefysiske våpen og materialer borte fra terrorister.

Det er lite trolig at de får tak i et kjernefysisk våpen

Ekspertisenivået, teknologien, kunnskapen,

er svært vanskelig å få.

Terrorister vil ikke få tak i dette i nærmeste fremtid.

Men kjernefysiske materialer er noe annet.

I den forbindelse kan de lage en skitten bombe

og sprenge dette materialet, trolig i en stor by.

Så hvilken virkning ville det ha på en by som Washington?

Vi har to store resultater. Som et resultat av eksplosjonen,

kan hundrevis av mennesker bli utslettet.

Det er selvfølgelig ikke sammenlignbart med en eksplosjon av en kjernefysisk innretning.

Men som et resultat kan et stort område bli ubeboelig

og det vil bli behov for rensing.

Men på toppen av det, på grunn av det vi kaller radiofobi,

folk som ikke forstår virkningene av selv små doser stråling,

vil det bli panikk.

For eksempel, vil produkter laget i denne regionen

ikke være salgbare, ikke bare i dette landet, men globalt.

I hvor stor grad er disse materialene tilgjengelig ?

Og hvor ville en terroristgruppe lete?

En skitten bombe er et resultat av mange kilder, det kan brukes kjernefysisk brennstoff.

Som et resutlat av det vi kaller kjernefysisk gjenfødelse,

over 40 land prøver å slenge seg på lasset

med å utvikle sin egen, nasjonale infrastruktur.

Som et resultat har vi lagre av brukt brennstoff i mange nye land

og de nye landene har ingen kunnskap eller teknologi

for å håndtere det på en sikker måte.

De kunne prøve å stjele.... De kunne stjele anriket uran.

Vi ser noe smugling og ulovlig handel.

Du kan stjele på sykehus og andre steder.....

Cesium og andre ting. Det finnes mange steder.

Risikoen er ikke null, nei.

Og dette er ikke noen fantasi: Tilfeldige utslipp har faktisk allerede funnet sted,

som viser hvor slappe restriksjonene er.

Det som skjedde for mer enn 20 år siden i Brasilia,

i en by kalt Goiânia.

Du vet, det var bare en kilde som ble forlatt på et gammelt sykehus.

Og metalltyver bare tok det fra hverandre.

Og innbyggerne i byen ante ikke hva det var, dette hvite pudderet.

Så det ble spredt rundt i byen i to, tre dager

før det medisinske personellet innså hva slags fare det utgjorde.

Det kan skje hvor som helst.

Ironisk nok har noen mulige kjøpere av kjernefysisk materiale

ofte vist seg selv å være ofre for svindel.

Det var flere svindler tidligere,

da kommunistene mistet kontroll i Russland

og politiet ikke var så effektivt.

Det var mange kjeltringer som ville selge rødt kvikksøv, for eksempel,

en substans som ikke fantes. De sa: Vi kan få mer.

Eller de solgte noen få gram plotonium og sa:

Dette er en prøve. 10.000 dollar og kom tilbake senere.

De så dem aldri igjen.

Selv om terrorister får tak i disse materialene,

det å lage en troverdig bombe er det ingen garantier for, men ikke umulig heller.

Det er ikke den type våpen som noe militære ville ønske.

Den vil ikke ha et forutsigbart resultat.

Den vil kanskje ikke være veldig trygg å avfyre.

Den vil kanskje ikke kunne være så liten

at den kan skytes på spissen av et missil.

Men man ville bekymre seg for om den faktisk ville gå av

og produsere noe betydelig resultat.

En av de største redslene i kjernefysiske sirkler er trusselen om at terrorister

skal lage og sprenge en skitten bombe, en som er eksplosiv med kjernefysisk materiale.

Land i Afrika, Sør-Amerika,

er mer bekymret for skitne bomber

enn eksplosjonsinnretninger.

Terrorister har vist sin evne til å planlegge

og utføre komplekse, internasjonale operasjoner.

De har hatt tilgang tidligere til mye penger og andre ressurser.

Og de er i stand til å rekruttere forskere og andre spesialister.

Her bør vi ikke tenke på noe

svært sofistikert våpen.

En relativt grov, improvisert, kjernefysisk innretning vil i høy grad være nok

for terroristers hensikter om å fremkalle et helvete. Og det er innenfor deres evner.

Det som ble besluttet på sikkerhetstoppmøtet var å fortsatt holde

kjernefysiske våpen og materialer borte fra terrorister.

Det er lite trolig at de får tak i et kjernefysisk våpen

Ekspertisenivået, teknologien, kunnskapen,

er svært vanskelig å få.

Terrorister vil ikke få tak i dette i nærmeste fremtid.

Men kjernefysiske materialer er noe annet.

I den forbindelse kan de lage en skitten bombe

og sprenge dette materialet, trolig i en stor by.

Så hvilken virkning ville det ha på en by som Washington?

Vi har to store resultater. Som et resultat av eksplosjonen,

kan hundrevis av mennesker bli utslettet.

Det er selvfølgelig ikke sammenlignbart med en eksplosjon av en kjernefysisk innretning.

Men som et resultat kan et stort område bli ubeboelig

og det vil bli behov for rensing.

Men på toppen av det, på grunn av det vi kaller radiofobi,

folk som ikke forstår virkningene av selv små doser stråling,

vil det bli panikk.

For eksempel, vil produkter laget i denne regionen

ikke være salgbare, ikke bare i dette landet, men globalt.

I hvor stor grad er disse materialene tilgjengelig ?

Og hvor ville en terroristgruppe lete?

En skitten bombe er et resultat av mange kilder, det kan brukes kjernefysisk brennstoff.

Som et resutlat av det vi kaller kjernefysisk gjenfødelse,

over 40 land prøver å slenge seg på lasset

med å utvikle sin egen, nasjonale infrastruktur.

Som et resultat har vi lagre av brukt brennstoff i mange nye land

og de nye landene har ingen kunnskap eller teknologi

for å håndtere det på en sikker måte.

De kunne prøve å stjele.... De kunne stjele anriket uran.

Vi ser noe smugling og ulovlig handel.

Du kan stjele på sykehus og andre steder.....

Cesium og andre ting. Det finnes mange steder.

Risikoen er ikke null, nei.

Og dette er ikke noen fantasi: Tilfeldige utslipp har faktisk allerede funnet sted,

som viser hvor slappe restriksjonene er.

Det som skjedde for mer enn 20 år siden i Brasilia,

i en by kalt Goiânia.

Du vet, det var bare en kilde som ble forlatt på et gammelt sykehus.

Og metalltyver bare tok det fra hverandre.

Og innbyggerne i byen ante ikke hva det var, dette hvite pudderet.

Så det ble spredt rundt i byen i to, tre dager

før det medisinske personellet innså hva slags fare det utgjorde.

Det kan skje hvor som helst.

Ironisk nok har noen mulige kjøpere av kjernefysisk materiale

ofte vist seg selv å være ofre for svindel.

Det var flere svindler tidligere,

da kommunistene mistet kontroll i Russland

og politiet ikke var så effektivt.

Det var mange kjeltringer som ville selge rødt kvikksøv, for eksempel,

en substans som ikke fantes. De sa: Vi kan få mer.

Eller de solgte noen få gram plotonium og sa:

Dette er en prøve. 10.000 dollar og kom tilbake senere.

De så dem aldri igjen.

Selv om terrorister får tak i disse materialene,

det å lage en troverdig bombe er det ingen garantier for, men ikke umulig heller.

Det er ikke den type våpen som noe militære ville ønske.

Den vil ikke ha et forutsigbart resultat.

Den vil kanskje ikke være veldig trygg å avfyre.

Den vil kanskje ikke kunne være så liten

at den kan skytes på spissen av et missil.

Men man ville bekymre seg for om den faktisk ville gå av

og produsere noe betydelig resultat.

Del dette:    DiggIt   MySpace   Facebook   Delicious   Permalink