SPRÅK
Pga oversettelsen går den norske utgaven av NATO Nytt online rundt 2 uker etter den engelske utgaven
Om NATO Nytt
Manuskriptpolicy
Opphavsrett
Redaksjonsgruppe
 RSS
SEND DENNE ARTIKKELEN TIL EN VENN
ABONNER PÅ NATO NYTT
  

Holde Middelhavet trygt - hvordan det gjøres

Det har ikke vært en eneste terroristarrestasjon i Middelhavet etter at operasjonene mot terrorisme begynte der i 2001. Her forklarer et medlem av operasjonen hvordan havet holdes trygt.

© Reuters - Christian Charisius

Hvis det sikkerhetsmiljøet som er i ferd med å vokse frem foretrekker finesse fremfor ildkraft, samarbeid fremfor tvang og nettverk fremfor antall, da gir NATOs rolle i Middelhavet viktig innsikt i fremtiden. I tillegg til å være en supermotorvei for sjøgående handel, er Middelhavet et av historiens store, strategiske veikryss, og tilbyr fortsatt et vell av muligheter for å forme NATOs fremtid.

Med Operation Active Endeavor (OAE) som en katalysator, har NATOs dynamiske initiativer innen maritim situasjonsbevissthet (Maritime Situational Awareness - MSA) og maritime sikkerhetsoperasjoner (Maritime Security Operations – MSO) satt den i forgrunnen for anvendelse av teknologi og konseptutvikling i det globale, maritime samfunnet.

OAEs hovedoppgave er å avskrekke, forsvare og avskjære bruken av Middelhavet til terrorformål. Fra OAEs opprettelse på slutten av 2001 som NATOs første og eneste Artikkel 5-operasjon, har den iboende utfordringen vært å skille terroristaktivitet fra myriaden av andre havgående foretak.

Til forskjell fra det kjente luftbildet (Recognized Air Picture – RAP), der praktisk talt enhver kontakt kan bli identifisert i nesten sanntid og korrelert til kjente mønstre, florerer det maritime miljøet av tvetydighet. Begrensede sensorrekkevidder, væreffekter, territorielle havrestriksjoner, og bare Middelhavets størrelse står sentralt for miljøutfordringene. Det kjente maritime bildet (Recognized Maritime Picture – RMP) kompliseres ytterligere av den store og svært uensartede mengde skip som gjennomfører både lovlige og ulovlige, om enn ikke terrorrelaterte, aktiviteter i Middelhavet.

Dagens nettverk representerer et kvantesprang innen overvåkingsevne sammenliknet med bare noen få år siden.

Flere faktorer favoriserer imidlertid de unike aspekter ved å utvikle et RMP i Middelhavet. Geografisk er Middelhavet et stort, men relativt lukket system, og har begrensete tilgangspunkter (slik som Gibraltar-stredet og Suez-kanalen) som kan overvåkes tett. Slik overvåking er særlig effektiv når den felles innsatsen av nasjonale myndigheter og havnemyndigheter gjøres gjeldende.

Politisk er landene som omkranser Middelhavet i stor grad enige om at deres interesser er best tjent ved å dele informasjon og ressurser for å utvikle et så omfattende RMP som mulig.

Mot dette bakteppe av geografiske og politiske faktorer er hovedkvarteret for den maritime kommandoen (HQ MC) i Napolis utfordrende oppgave å skjelne mellom terrorrelatert aktivitet mot høystakken av Middelhavets komplekse lappeteppe av liv på det maritime område. Som sjef for OAE-misjonen, har HQ MC Napoli samarbeidet tett med andre NATO-enheter for å utvikle og implementere et verktøyskrin av maritim situasjonsbevissthet (Maritime Situational Awareness – MSA) nettverk og prosesser.

Ved å bruke disse redskapene kan de som arbeider i det maritime operasjonssenteret prosessere store menger rådata som kommer fra kystbaserte, sjøbaserte og luftbårne sensorer. Noen av disse dataene kommer i form av signaler fra automatisert identifiseringssystem (AIS), som alle hondelsfartøyer større enn 300 tonn har plikt til å overføre. Med en stadig større rekke sensorer i nettverk basert i mer enn 15 land rundt Middelhavet og Svartehavet, gir dette informasjonssystemet sanntidsdata med et daglig gjennomsnitt på 8.000 kontakter.

Dagens nettverk representerer et kvantesprang innen overvåkingsevne sammenliknet med bare for noen få år siden. Med så mye tilgjengelig råinformasjon er tendensen i MSA å utvikle teknologiske redskaper som kan sammenlikne i sanntid de overførte data med databaseinformasjon for å validere kontaktenes navn, registreringsnummer, last, eiere, nylige og fremtidige havner, etc. Disse redskapene gir de som arbeider med dette muligheten til å fokusere på avvikende kontakter og konsentrere etteretnings- og maritime analyseressurser på unormal adferd, slik som uforklarlig venting eller kursavvik som ikke kan forklares, for å gjøre det beste ut av begrensede ressurser.

AWACS-fly har oppmuntret til utviklingen av forbindelser og innføring av nye teknikker

Ved å erkjenne at kystbaserte sensorer er vesentlige for maritim situasjonsforståelse og at landene som har en interesse av å knytte seg til systemets kumulative rådata, har HQ MC Napoli gjort utvidelsen av dette nettverket til en hjørnestein for å nå ut til partnerland, i hovedsak innenfor rammen av Middelhavsdialogen. Dette initiativet, født av virkelige, felles interesser, har vist seg å være høyst effektivt for å bygge forbindelser som, i mange tilfeller, har utviklet seg til andre, militære samarbeidsområder. I tillegg har slikt nasjonalt arbeid som Tyrkias Operation BLACK SEA HARMONY, Italias Operation CONSTANT VIGILANCE eller Frankrike og Spanias Operation LEVRIER, så vel som slik internasjonal innsats som FNs misjon i Libanon (UNIFIL) også vist muligheter for fruktbart samarbeid på det taktiske nivå.

© Reuters - Ho New

Bruken av luftbårne sensorer styrker i stor grad evnen til å overvåke Middelhavet, særlig områder av Middelhavet som ligger utenfor rekkevide av kystbaserte sensorer. HQ MC MAR Napoli fortsetter å bruke tradisjonelle, maritime patruljefly fra en rekke NATO-land i spesielle tokt for OAE. I tillegg har E-3 fly både fra NATOs tidligvarslingsskvadron (NAEW) og fra nasjonale bidragsytere fløyet misjoner tidligere år for å bygge RMP for OAE. Disse AWACS-flyene har styrket utviklingen av stabsforbindelser på tvers av komponenter og innføring av nye teknikker og prosedyrer, som begge har hatt positive effekter for NATOs felles operative evne.

HQ MC Napoli påvirker på samme måte de to stående NATO maritime grupper (SNMGer) og de to stående NATO minetiltakgrupper (SNMCMGer) ved å sørge for bedre MSA innen utvalgte områder. Kalt ”Surge Operations”, varer disse fokuserte innsatsene en eller to uker, og de er utformet for å oppnå enten overvåkingseffekt eller avskrekkingseffekt, med den relative innsatsvekten avhengig av tilgjengelige ressurser, geografisk plassering, og informasjonsoperasjonsprioriteter.

Under disse ”surge operations” har NATO også benyttet sjømilitære ressursbidrag fra NATO-land som ikke normalt bidrar til middelhavsbasert SNMG-2 og SNMCMG-2, slik som Polen, Bulgaria og Romania. Disse gir en utfordrende reell sammenheng der NATO-avdelinger kan praktisere interoperabilitet.

Videre har også slike NATO-partnere som Ukraina og Russland bidratt med styrker til OAE ”surge operations”, som gir verdifulle muligheter for samarbeid, interoperabilitet, og gjensidig oppmerksomhet, samtidig som man bidrar til en relevant virkelig misjon.

Operation Active Endeavour-erfaring ble brukt allerede i NATOs første operasjon mot piratvirksomhet (ALLIED PROVIDER) rundt Afrikas Horn i 2008.

Det maritime operasjonssenter i HQ MC Napoli identifiserer også rutinemessig uvanlig informasjon som ikke er terrorrelatert, men som er av interesse for regionale, nasjonale myndigheter. Enten denne informasjonen er en indikator på ulovlig aktivitet eller ganske enkelt feil i overførte AIS-data er ikke alltid klart. I mer enn ett tilfelle har imidlertid nasjonale myndigheter handlet til nytte for deres mer omfattende, nasjonale trygghet og sikkerhetsinteresser.

Enda viktigere er det at slik utveksling av informasjon bygger gjensidig forståelse, tillit og felles oppmeksomhet. Ettersom NATOs MSA-redskapspakke utvikler seg, kan den forventes i økende grad å bli en fortrukket partner hos nasjonale og multinasjonale organisasjoner som ønsker å dele informasjon om de maritime mønstre i Middelhavet.

Som en integrert del av OAE ”surge operations”, gjennomfører HQ MC Napoli en robust informasjonsoperasjonskampanje (IO) med mål å utdanne det maritime samfunnet om NATOs vilje til å nekte terrorister bruken av havet. Dette informasjonsarbeidet maksimerer de avskrekkende og avskjærende effekter ved å kommunisere til eiere og operatører av kommersielle skip at NATO patruljerer Middelhavet aktivt og overvåker alle maritime aktivitetsmønstre nøye. En annet mål er å utdanne førerne av større skip om at NATO er klare til å reagere og også gi instruksjoner og kontaktpunkter for at de skal rapportere mistenkelig adferd, ved ytterligere å utvide informasjonsnettverket. Ved å bruke sin OAE-erfaring utvidet HQ MC Napoli sin innflytelse til å lede NATOs første operasjon mot piratvirksomhet (ALLIED PROVIDER (OAP)) rundt Afrikas Horn i 2008. Under HQ MC Napolis kommando opererte SNMG-2 i Aden-bukten og kysten utenfor Somalia i tre måneder for å sørge for sikkerhet for skipene til FNs matvareprogram (WFP) som sørget for humanitær hjelp til Somalia, og for å utføre patruljer mot piratvirksomhet langs handelsrutene. Denne operasjonen ble satt i gang i løpet av bare 2 uker som følge av NATOs positive svar på anmodningen fra FNs generalsekretær Ban Ki-Moon om hjelp til å sikre WFPs leveringer til Somalia. Denne raske, militære reaksjonen på et politisk imperativ er et klassisk eksempel på hvor raske maritime styrker kan være, generelt, og spesielt NATOs stående maritime grupper.

OAPs suksess førte delvis til NATOs nå varige forpliktelse til å bekjempe piratvirksomhet. Denne begynte med at OAP ble Operation ALLIED PROTECTOR med et bredere ansvarsområde for å møte piratvirksomhet. Etter at HQ MC Northwood overtok kommandoen i 2009, utviklet den operasjonen seg ytterligere til dagens bidrag til det internasjonale arbeidet med å møte piratvirksomhet i og rundt Afrikas Horn og i Det indiske hav – Operation OCEAN SHIELD (OOS), som nylig ble utvidet til 2012.

Redskaper for maritim situasjonsbevissthet synes å være mye mer tilpasningsdyktige til fremtidige trusler enn torpedoer eller antiskip krysserraketter.

Ettersom HQ MC Napoli og HQ MC Northwood fortsetter å utvikle redskapene, organisasjonen og doktrinen for å ta opp terrorist- og pirataktiviteten på havområdene, må vi spørre oss selv om hvordan vi vil være klare til å møte morgendagens maritime trusler. Det vil synes som om vårt fokus fortsatt vil være på å forstå de større mønstrene ved maritim aktivitet.

Kanskje truslene og risikoene knyttet til ulovlig, maritim aktivitet, slik som narkotikasmugling, våpensmugling, menneskehandel og ulovlig migrasjon, en dag vil vokse utover kapasiteten til nasjonale rettshåndhevelsesorganisasjoner. Hvis så, vil MSA-redskapene og tankesettet for å skjelne det gode fra det onde på det maritime feltet, smidd på ambolten til OAE og mer nylig OOS, i stor grad være på plass for den fremtiden. Mens NATOs mariner må opprettholde sine tradisjonelle, sjømilitære misjonsevner, synes disse MSA-redskapene å være langt mer tilpasningsdyktige til fremtidige trusler enn torpedoer eller antiskip krysserraketter

I mellomtiden vil NATOs maritime samfunn fortsette å påvirke den juridiske rammen, utvikle doktrinen, tilpasse midlene til målene, og perfeksjonere taktikken for å gjøre havet så uvelkomment som mulig for både terrorister og sjørøvere.

Del dette:    DiggIt   MySpace   Facebook   Delicious   Permalink