Ingen trenere? Ingen overgang

Genlt. Bill Caldwell beskriver hvorfor han mener trenerne holder nøkkelen til Afghanistans fremtid.

Nylig besøkte jeg det nasjonale militærhospitalet i Kabul sammen med sjefen for den afghanske generalstaben. På veien dit ble bilen min stoppet av en prosesjon med sivile og afghanske soldater … en begravelsesprosesjon for en afghansk soldat.

Å observere prosesjonen og anerkjenne afghanske soldater ved det nasjonale militærhospitalet som hadde blitt skadet mens de beskyttet sitt land var rørende erfaringer. Selv om ofrene til den afghanske, nasjonale sikkerhetsstyrke ikke offentliggjøres i særlig grad i vestlig media, så jeg på nært hold de ofre som denne krigen krever av sine modigste borgere.

Disse modige menn er ikke alene. Internasjonale styrker (militære og sivile) arbeider hver dag for å støtte utviklingen av deres styrke, systemene som støtter og opprettholder dem, og er partnere med den i felt. Vår innsats har ikke vært forgjeves.

I de siste ti månedene har det vært markert fremgang i den afghanske, nasjonale sikkerhetsstyrken, i kvalitet så vel som i kvantitet. Siden den ble aktivert i november i fjor har NATOs treningsmisjon – Afghanistan (NTM-A) støttet de afghanske innenriks- og forsvarsdepartementer med å rekruttere, trene og fordele over 100.000 soldater og politi, en utrolig prestasjon.

For å klare dette ble treningskapasiteten øket, fra under 10.000 plasser for bare polititrening til nesten 15.000.

Kvaliteten ble også bedret. Forholdet mellom instruktører og elever sank fra 1:76 til 1:29, som i stor grad øket trenernes evne til å gi oppmerksomhet til enkeltpersoner. Slike bedringer førte til bedret, grunnleggende skyteferdighetsrate; en økning fra bedrøvelige 36% til 97%.

For å utvikle systemene og institusjonene som er nødvendige for å fortsette å profesjonalisere og øke den afghanske, nasjonale sikkerhetsstyrken, er det behov for spesialisttrening.

For virkelig å profesjonalisere styrken, og gi menn og kvinner ferdigheter til å beskytte sitt eget land og sin sikkerhetsstyrke, vil kreve enda mer oppmerksomhet på kvalitet i styrken. Dette, i sin tur, krever flere internasjonale trenere med spesialistferdigheter.

For å utvikle systemene og institusjonene som er nødvendige for å fortsette å profesjonalisere og øke den afghanske, nasjonale sikkerhetsstyrken, er det behov for spesialisttrening. Det er behov for skoler som underviser i slike ferdigheter som anskaffelser, logistikk, vedlikehold, etterretning, og til og med feltartilleri, for å balansere dagens infanterisentriske styrke.

I tillegg er det behov for ledelsesutviklingskurs som politistabsskole, politi- og hæroffiserkandidatskoler, og forskjellige underoffisersutviklingskurs. Alle disse spesialitkursene krever trenere med spesielle ferdigheter – trenere som bare kan finnes i det internasjonale samfunnet.

I løpet av de neste 10 månedene vil vårt behov for disse trenerne dobles, med behov for ferdigheter som strekker seg fra Mi-17 helikopterpiloter og vedlikeholdspersonell til leger, polititrenere og instruktører på hærens skoler.

Hvis vi ikke legger ressurser i treningsmisjonen i Afghanistan, vil vi ikke være i stand til å nå våre mål om øket kvantitet og bedret kvalitet.

Virkningene av å ikke legge ressurser i NTM-A trenerbehovene er at utvidelsen av treningsbasene for å øke kapasiteten hindres, utviklingen av spesialskoler vil bli forsinket, farten på utviklingen vil bli forsinket, og profesjonaliseringen av den afghanske, nasjonale sikkerhetsstyrken vil bli hindret.

I bunn og grunn vil overgangsprosessen for den afghanske, nasjonale sikkerhetsstyrken bli forsinket; som NATOs generalsekretær Anders Fogh Rasmussen nylig sa, “ingen trenere, ingen overgang.”

Enda viktigere er at mangelen på trenere hindrer modige afghanere som de på militærhospitalet i Kabul fra å få de nødvendige ferdigheter for å beskytte sitt folk, og seg selv.

Hvis vi ikke legger ressurser inn i treningsmisjonen i Afghanistan vil vi ikke være i stand til å nå våre mål om øket kvantitet og bedret kvalitet.

Vi må ikke la det skje.

For å skape en afghansk kapasitet som er varig og selvdrevet må vi profesjonalisere politiet, hæren og luftstyrkene; og bedre infrastrukturen og de institusjonene som trener og utdanner dem.

Fremfor alt må vi ha trenere for å utvikle dem; trenere som kan gi våre afghanske partnere evnen til å gjøre sine brødre og søstres ofre verdt prisen.

Del dette:    DiggIt   MySpace   Facebook   Delicious   Permalink