Sikkerhet og virkningene av budsjettbegrensningene

Det har i det siste vært få økonomisk gode nyheter. Budsjettpress vokser i alle NATOs 28 medlemsland. Men, når NATOs regjeringer og parlamenter ser på innsparinger, bør de huske på at det grunnleggende i vår frie markedsøkonomi; betydningen av å dele sikkerhetsbyrden innen NATO; og de mange mulighetene for å bruke penger smartere, inkludert å føre NATO og EU tettere sammen.

Anders Fogh Rasmussen, NATOs generalsekretær

“Verden har endret seg. Truslene har endret seg. Det har også NATO. Vi må og vi vil ha et strategisk konsept som både tar hensyn til dagens realiteter og morgendagens utfordringer.”

Det er en reell risiko i dagens krise at landene begynner å se innover og setter opp handelsbarrierer.

Likevel viser erfaring at slike tiltak virker mot sin hensikt. Proteksjonistiske tiltak vil ikke redde næringsvirksomhet som allerede er i ferd med å miste sin konkurransedyktighet. Videre blir konsekvensene av slike tiltak ofte følt sterkest i land og regioner som allerede er skjøre. Der kan de også forsterke noen av de mest alvorlige sikkerhetstruslene som vi allerede har måttet håndtere i de senere år, slik som terrorisme, piratvirksomhet og brudd i våre energiforsyninger.

Samtidig er vår velstand og vårt velvære ikke bare et spørsmål om kloke, økonomiske valg, de krever også kloke sikkerhetsvalg. Hvordan kan vi for eksempel beskytte våre befolkninger og kritiske infrastruktur mot terrorister? Eller våre territorier mot missilangrep? Eller vår handelsflåte mot pirater? Hvordan kan vi beskytte ikke bare økonomisk, men også menneskelig aktivitet, hvis vi ikke har de rette evnene?

Ved å dele byrden innen NATO kan de enkelte allierte oppnå en langt større grad av sikkerhet enn de kan oppnå gjennom noen nasjonal tilnærming – og til lavere kostnad. Denne kollektive forsikringspolisen krever imidlertid at det må betales regelmessige premier. Alle de allierte, på begge sider av Atlanterhavet, må vise politisk vilje til å fortsette å investere i forsvar, og å investere sin rettmessige del i NATO.

Vi må sikre sammenheng over hele Alliansen i våre forsvarsbeslutninger. Våre rettledende prinsipper bør være å kutte ned på fettet, men bygge opp muskler.

For tiden må alle de allierte håndtere de alvorlige virkningene av den økonomiske krisen. Det er en enkel realitet, og nedskjæringer er uunngåelig. Vi må imidlertid være oppmerksomme på de mulige langsiktige, negative virkningene hvis vi iverksetter forsvarsnedskjæringer som er for store og uproporsjonale. De europeiske allierte, spesielt, må motstå fristelsen til å la være å investere for mye i forsvar, og la det transatlantiske forsvarsbudsjettgapet utvides ytterligere.

Vi må sikre sammenheng i hele Alliansen i våre forsvarsbeslutninger. Våre veiledende prinsipper bør være å kutte ned på fettet, men bygge opp muskler. Heller enn å bruke penger på fast infrastruktur og soldater, som i det vesentlige sitter på brakka, bør vi omfordele våre investeringer mot mer fleksible, mobile og moderne væpnede styrker – væpnede styrker som vi faktisk kan bruke, mot de utfordringene vi faktisk møter.

De NATO-allierte må også få mer igjen fra sine forsvarseuro og dollar. Gjennom en kombinasjon av kollektive tilnærminger og multinasjonale løsninger kan vi levere mer og bedre. Gjennom rollespesialisering og prioritering kan landene fokusere sine utgifter på spesifikke områder, heller enn å spre dem for tynt over en rekke evner. Og å reorganisere og rasjonalisere kan bidra til å redusere de store, faste utgiftene knyttet til infrastruktur og personell.

NATO og EU er to av verdens viktigste institusjoner. De deler 21 medlemmer. De har ferdigheter og ressurser som utfyller hverandre. Og ikke noe annet strategisk partnerskap kan gi så mange fordeler, inkludert operative og finansielle fordeler.

Det er imidlertid enda en måte å levere mer på med mindre: ved å bygge et ekte, strategisk partnerskap mellom NATO og EU. NATO og EU er to av verdens viktigste institusjoner. De deler 21 medlemmer. De har ferdigheter og ressurser som utfyller hverandre. Og ikke noe annet strategisk partnerskap kan gi så mange fordeler, inkludert operative og finansielle fordeler.

I mange saker deler NATO og EU de samme behov for militære evner. Så la oss identifisere prioriterte områder og bli enige om at, når det er mulig, bør ethvert arbeide med kapasiteter i en organisasjon være åpent for alle medlemmene i den andre også, og dermed gjøre gjensidig samarbeid til normen heller enn til unntaket.

I en tid med budsjettmessige begrensninger må vi være oppmerksomme på faren for å treffe de gale beslutningene i våre forsvarsutgifter.

Vi må også innse at vi har en sjelden mulighet. Ved å fokusere på åpne markedsøkonomiske prinsipper, ved å dele forsvarsbyrden mer rettferdig, og ved å bruke penger smartere, kan vi levere reell sikkerhet og til og med et mer effektivt NATO med lavere kostnader.

Det er gode nyheter for allierte regjeringer. Og det er enda bedre nyheter for våre skattebetalere.

Del dette:    DiggIt   MySpace   Facebook   Delicious   Permalink