NATO og Det europeiske forsvarsbyrå – intet nullsumspill

Mantraet “sammen er vi sterkere” brukes enda mer i disse krevende tider. Men to viktige sikkerhetsorganisasjoner opplever også at selv om frasen er en klisjé, så er den også sann.

© Reuters/David Lewis

I mai 2010 sa ekspertgruppen, som ga anbefalinger om NATOs nye strategiske konsept, at NATOs transformasjon mot dynamiske militære og politiske evner krever en fast forpliktelse til mer effektiv budsjettering.

NATO må, som andre internasjonale organisasjoner, konfrontere budsjettbegrensningene til medlemslandene. Samarbeid innen forsvarsprosjekter og å strømlinjeforme evneduplisering er avgjørende for NATOs fremtidige suksess. Et nøkkelområde for bedret samarbeid kan være med EU.

Rundt 75 % av Alliansens medlemmer er også bundet av Lisboa-traktaten og utgjør størstedelen av EU. Alle EU-medlemslandene (bortsett fra Danmark) og inkludert Norge (gjennom administrative arrangementer) samarbeider aktivt og støtter prosjekter og programmer i Det europeiske forsvarsbyrå (EDA).

Selv om byrået ble etablert så sent som i juli 2004, har det allerede innsett at samarbeid med NATO om evneutvikling er avgjørende for deltakerlandene. Disse er, når alt kommer til alt, land som må strekke sine budsjetter for byrået i tillegg til sine forpliktelser i den transatlantiske koalisjonen.

Det synes å være en implisitt forståelse mellom NATO og EDA om at å fremme forsvarsevner ikke kan vurderes som et nullsumspill.

Fragmentering av forsvarsbudsjettene til byråer og programmer kan på en farlig mate undergrave landenes sikkerhetsmål.

Heldigvis synes det å være en implisitt forståelse mellom NATO og EDA om at å fremme forsvarsevner ikke kan vurderes som et nullsumspill. De innser at samarbeid vil maksimiere det man får ut av det for begge parter.

Innen NATO-EU-rammen ble det gjennom Den sammenhengende evneutviklingsmekanismen enighet om å styrke samarbeidet mellom de to organisasjonene. Derfor må selv de sterkeste budsjettkritikere innrømme at de to enheter i det minste arbeider for muligheter for å finne verdi for pengene sammen.

Å sammenlikne epler og pærer

Et av nøkkelmålene for de to organisasjonene er å styrke interoperabiliteten ytterligere Derfor faller deres interesser ofte sammen for å fremme slike evner som lufttransport, innretninger mot improviserte sprengladninger (”counter-improvised explosive device” – C-IED), og kjemiske, biologiske, radiologiske og kjernefysiske (CBRN)-evner.

EDA jobber ikke med å finne opp hjulet på nytt hvis Alliansen har anvendelige, militære standarder og konsepter som kan overføres. For eksempel kjemper EDA for bruken av NATOs allierte miljøkrav og testprosedyrer for miljømessig testing.

EDA og NATO bør imidlertid være forsiktige med å undervudere risikoene som kommer fra mer felles standardisering. Selv om forsvarsanskaffelser gir kvantitative fordeler, kan føre til et mer konkurransepreget forsvarsmarked og kan senke prisene, kan det også være motproduktivt. Hvorfor? Fordi hvis det forblir fritt kan denne prosessen føre til at det blir få leverandører eller til og med monopol på markedet i stedet for konkurranse, - og derfor mindre konkurranse – og høyere priser.

© Reuters/David Lewis

I tillegg kan overdreven standardisering og harmonisering skade innovasjon og øke muligheten for “et enkelt fiaskopunkt”. Så å finne den rette balansen er viktigere på forsvars- og sikkerhetsområdet enn på noe annet område.

Heldigvis utfyller ofte NATOs og EDAs evneutvikling hverandre.

For eksempel, ved å ta opp de gjensidige problemer med helikoptertilgjengelighet harmoniserer de to organisasjonene sitt arbeid med medlemslandene ved å utvikle flere lufttransportevner for fremtidige misjoner.

EDA hjalp Den tsjekkiske republikks Mi-mannskaper å utvikle sine ferdigheter i mer ufordrende terreng ved å gjennomføre taktiske treningstimer for helikoptermannskap. EDAs ”GAP 0: Multinational Mountain Excersie”, som inkluderte eksperter fra Det felles luftkompetansesenter (JAPCC/NATO), balanserte NATOs ”HIP Helicopter Task Force”-initiativ.

Det multinasjonale NATO-prosjektet ledet av Den tsjekkiske republikk forventes å øke koalisjonens lufttransportevner under teater-deployeringer, ved å dele helikopterressurser med land som ikke har dem.

NATOs og EDAs evneutvikling utfyller ofte hverandre.

Bedre sammen

Da EDA ble etablert undret noen seg om det var behov for nok et sikkerhetsbyråkrati. De spurte om det kunne ha vært mer effektivt å bruke NATO for å realisere EUs strategiske mål.

Men NATO og EDA har greid å utvikle en felles tilnærming på flere områder. For eksempel, for å beskytte mot CBRN (kjemiske, biologiske, radiologiske og kjernefysiske) trusler – der byrået konsentrerer seg mer om biologiske trusler og NATO mer om kjemiske trusler.

Hvis disse to organisasjonene får til langsiktig synergi kan de bli et godt eksempel på konstruktivt delte, offentlige ressurser.

Selv om finanskrisen kan være den egentlige årsaken, synes det nå å være en oppfatning av forsvars- og sikkerhetsevner som kollektive varer – der et nullsumspill har blitt den dominerende strategien.

Del dette:    DiggIt   MySpace   Facebook   Delicious   Permalink