Gjennom stemmene kan vårt budskap fortsatt høres

© Ditte Capion, Magasinet IN

Til tross for å konkurrere med millioner andre budskap, nyter NATO fortsatt stor, offentlig støtte i Europa og USA, hevder Stefanie Babst, fungerende assisterende generalsekretær for offentlig diplomati i NATO.

Spørsmål: hvor mange videoer kan du tenke deg blir sett på YouTube hver dag. Noen få millioner? Et par hundre millioner?

Svaret er faktisk 3 milliarder – og voksende.

I 2007 var det 5.000 tvitrere om dagen på Twitter. Tallet i dag? Over 90 millioner.

Som baseballegenden Yogi Berra en gang sa: "Fremtiden ække som den var før".

Ingen steder er den høye farten på endringene mer synlig enn i massekommunikasjoner. Takket være digitale kameraer og mobiltelefoner, blir foto og videoer spredt i løpet av sekunder over hele verden, og gjør millioner av folk til informasjonsspredere.

Det er vanskelig for land å forbedre sitt image: det er enda vanskeligere for multilaterale organer

Dette har mange minussider for nasjonale regjeringer og internasjonale organisasjoner. Sagt enkelt er det mye vanskeligere å få våre budskap gjennom. Kommunikasjonsmønstrene fra topp og nedover fra den kalde krigens tider blir i økende grad erstattet av et likemann-til-likemann-forhold og nettverk.

Ikke overraskende rangerer institusjonelle kommunikasjonskanaler blant de med minst tillit. Dette øker behovet for godt planlagt, offentlig diplomatisk innsats. Strategiske kommunikasjoner, stedsstempling og offentlige saker er vesentlige redskaper for å overbevise tilhørere om at et lands eller en organisasjons verdi fortjener støtte. Mange regjeringer har ansatt PR-firmaer for å bedre sitt image.

Det er vanskelig for land å bedre sitt image: det er enda vanskeligere for multilaterale organer. Folk flest synes at arbeidet til store, internasjonale organisasjoner er for komplekst og fjernt fra deres hverdagsproblemer.

Så hvor passer NATO inn i dette? Hvor langt har den gått for å få ut sine budskap?

Resultatene fra en fersk studie utført av det tyske Marshall Fund kalt ”Transatlantic Trends” gir oss noen holdepunkter. Den fant ut at majoriteten (59 %) i 11 europeiske land og i USA (60 %) fortsatt tror at NATO er avgjørende for deres sikkerhet. Unntaket er Tyrkia der bare 30 % mener at NATO er avgjørende.

Det er interessant at 64 % av de som svarte i de 11 europeiske landene også ville støttet en NATO-rolle utenfor Europa, mens 32 % foretrakk at NATO skulle fokusere på selve Europa. I Amerika er støtten mye større, med 77 % som sier at NATO bør handle utenfor Europa, ved behov.

Selv i Russland er meningene om NATO i bedring. I 2009 hadde bare 24 % av russerne et positivt syn på NATO; i dag gir 40 % uttrykk for en positiv mening, mens 40 % fortsatt ser negativt på NATO.

Men de allierte bør ikke ta offentlig støtte til NATO som en selvfølge.

Nasjonale og internasjonale meningsmålinger viser klart at offentligheten stort sett, og spesielt generasjonen etter den kalde krigen, bare har tåkete ideer om NATOs nye misjoner og politikk

Den NATO-ledede operasjonen (ISAF) i Afghanistan er fortsatt en spesiell sak. Mer enn halvparten av vest-europeerne ønsker at deres tropper blir trukket tilbake fra eller redusert i Afghanistan, der Polen er høyest (77 %) og Tyrkia lavest (med 47 %). Støtte til NATOs operasjoner i Afghanistan har også begynt å minske i USA, der 41 % ønsker at deres tropper kommer hjem, eller antallet reduseres vesentlig.

På bakgrunn av dette må de NATO-allierte gjøre en bedre, mer sammenhengende jobb for å forklare sin strategi i Afghanistan. Vi må overbevise parlamentarikere og offentligheten hvorfor det er viktig å gjøre jobben i Afghanistan ferdig.

Men samtidig må Alliansen håndtere en annen, grunnleggende utfordring. For å si det som det er, vi må forklare på en bedre måte hva den transatlantiske allianse dreier seg om i det 21. århundre.

Nasjonale og internasjonale meningsmålinger viser klart at offentligheten stort sett, og spesielt generasjonen etter den kalde krigen, bare har tåkete ideer om NATOs nye oppgaver og politikk. Mens det fortsatt er en vesentlig grad av tillit og tiltro til organisasjonen som sådan, har mange fortsatt vanskeligheter med å relatere NATO til nye, globale sikkerhetstrusler. Andre igjen stiller spørsmål ved behovet for å investere i forsvar etter slutten av den kalde krigen eller ser på NATO primært som en beskyttelse mot Russland.

Men disse oppfatningene og antakelsene er gale.

Det triste faktum er at vår verden til og med blitt har mer utsatt etter at den kalde krigen tok slutt.

Terrorisme, spredning av masseødeleggelsesvåpen, regionale konflikter og trusler mot vår energisikkerhet, informasjonsinfrastruktur og kommersiell handel er bare noen av de veldig presserende sikkerhetsutfordringene som krever umiddelbare reaksjoner. Mer enn noen gang må regjeringer og andre aktører på den internasjonale arena arbeide sammen for å ta opp disse utfordringene, for å finne støtte til løsninger og endringer.

Ingen enkeltregjering kan på egen hånd håndtere disse stadig voksende problemene. Alliansen er fortsatt det beste og mest effektive transatlantiske forum for å gjøre akkurat dette. Men NATOs rolle som en sikkerhetsforsørger er ikke fullt ut forstått av våre befolkninger.

Så hvordan reagerer NATO på dette?

Alliansen har riktignok kommet langt for å ta i bruk en ny og moderne forståelse for sin felles kommunikasjonspolicy. Åpenhet, reaksjonsevne, nøyaktig informasjon og direkte engasjement med folk over hele Alliansens territorium og utover, har blitt pilarer for NATOs offentlige diplomati.

Mer enn noen gang kan vi finne journalister, personer fra tenketanker, beslutningstakere og NGOer (frivillige organisasjoner) i korridorene i NATO-hovedkvarteret eller i møter med sivile og militære eksperter i NATO i offentlige sammenkomster.

NATO har imidlertid også blitt mer tilgjengelig for vanlige borgere. Hvert år kommer tusenvis av besøkende til Hovedkvarteret for å diskutere den transatlantiske sikkerhetsagenda med nasjonale og NATO-embetsmenn, og, hvis han er til stede, til og med med NATOs generalsekretær.

NATO prøver ikke å gjemme seg bak konfidensielle dokumenter, heller ikke unngå kritiske spørsmål. I de senere år har vi særlig forsterket vår innsats for å rekke ut til den yngre generasjon, ved å gjøre nettverk blant studenter og unge, politiske ledere lettere, og tilby sommerskoler og stipendier, og organisere seminarer og arbeidsgrupper over hele NATO og i partnerlandene.

Vi har også oppdatert våre teknologiske evner, og fått NATOs hjemmeside og andre audiovisuelle redskaper og produkter oppdatert. Online forelesninger, videoer og diskusjoner har gjort NATOs interface til verden utenfor mer transparent og interaktivt. Det er ingen tabuer: temaene strekker seg fra det nye strategiske konseptet hele veien til den utfordrende operasjonen i Afghanistan.

Når det gjelder å bruke nye mediaredskaper er NATOs generalsekretær, Anders Fogh Rasmussen, en foregangsmann

Når det gjelder å bruke nye mediaredskaper er NATOs generalsekretær, Anders Fogh Rasmussen, en foregangsmann. Han har sin personlige profil på både Facebook og Twitter, og svarer direkte på spørsmål og kommentarer fra vanlige folk i sitt digitale "Generalsekretærens hjørne".

NATO har forstått hvor viktig det er med en moderne og lydhør offentlig diplomatisk strategi for organisasjonen. Vi har grepet fatt i at NATOs image, på både godt og ondt, ligger i våre egne hender.

Til sist kan imidlertid en sterk og positiv merkevare aldri bli konstruert gjennom bare slagord og logoer. Det må læres gjennom overbevisende policy og politiske handlinger – og dette er nøyaktig hva de 28 allierte daglig prøver å oppnå sammen .

Toppmøtet i Lisboa er en utmerket mulighet for de allierte å vise sin beslutning om å fortsette å bygge et effektivt, transatlantisk sikkerhetspartnerskap. Vi vil være forberedt på å utføre våre budskap høyt og klart – det være seg gjennom nye eller gamle kommunikasjonsmetoder – til folket. Fordi det er de som er viktigst.

Del dette:    DiggIt   MySpace   Facebook   Delicious   Permalink