Å komme sammen: Hvorfor få omfattende saker

Get the Flash Player to see this player.

Et av målene på NATOs toppmøte i Lisboa var å få til bedre koordinering mellom de militære og sivile organisasjonene. Hvorfor? Fordi alle drar nytte av resultatet.

 Undertitler: / Av

Et av målene for toppmøtet i Lisboa var å få til

bedre koordinering mellom militære og sivile organisasjoner.

Hvorfor? Fordi alle drar nytte av resultatet.

Så hva er disse fordelene?

Sanitet.

- Rent vann og elektrisitet.

Økonomisk støtte til å bygge fysisk infrastruktur.

Grunnleggende helsevesen. Kan mitt barn gå på skole?

FNs spesialutsending til Afghanistan

er Staffan de Mistura.

Han har opplevd mange konflikter rundt om i verden i løpet av flere tiår.

På hvilket område kan Afghanistan dra mest nytte

av en mer felles tilnærming?

Styring, som er spillets navn, uten tvil,.

Med andre ord, hvis du ser en provins eller distrikt som er i overgang

fra militært, PRT for eksempel, til sivilt styre,

og fra dette sivile til afghansk, er hemmeligheten:

vil guvernøren være i stand til å håndtere det?

Jargongen for denne koordineringen er den omfattende tilnærmingen.

Men hva betyr det?

Den omfattende tilnærmingen er en måte å få NATO

til å klikke sammen som en legobrikke med andre organisasjoner som EU,

som FN, men også Verdensbanken og store NGOer.

I løpet av årene tror jeg,

da Norge tidlig snakket om den omfattende tilnærmingen,

ser vi at flere og flere land har kommet ut

og sett behovet for den.

Hvordan har den omfattende tilnærmingen kommet til syne i Afghanistan

og hvilke problemer har det vært?

Utfordringen med å koordinere en slik operasjon,

både på den sivile og den militære side, har vært enorm.

Koordinering kan bedres og bør bedres.

Hvordan skal det gjøres med mer enn 50 selvstendige stater som bidrar,

titalls internasjonale organisasjoner, hundrevis av NGOer....

Det er en komplisert oppgave.

NATO er forpliktet til en omfattende tilnærming

i sin nye oppdragserklæring. Det afghanske oppdraget går

inn i et mer overgangsfokusert stadium.

Så hvor viktig vil den omfattende tilnæmringen være

i denne overgangen i Afghanistan?

Den vil være avgjørende. Det vil imidlertid også være avgjørende,

koordineringen mellom utlendingene og afghanerne.

Når alt kommer til alt er treningen for afghanerne.

Erfaringene fra Afghanistan, som førte til

at vi har en omfattende tilnærming nevnt i det strategiske konseptet.

Enkelte organisasjoner er langt flinkere eller mer interesserte

eller dyktigere på bestemte områder.

Når det gjelder valg er det klart FN, men oftere og oftere sammen med EU.

Når det gjelder trening av politiet er det NATO og EU.

Når det gjelder trening av det militære er det mer ISAF.

Men vi må huske at den omfattende tilnærmingen

ikke er en ny ide, dens tid har bare kommet nå.

Jeg har vært i 18 konfliktområder

og jeg husker at første gang jeg kunne se en kombinasjon

av militære og sivile ferdigheter var i den etiopiske sultkatastrofen i '84,

da jeg selv organiserte luftslippoperasjonene

mellom NATO og Warszawapakten den gang, i fellesskap.

Og tilnærmingen kan føre til en ny måte å tenke på

når det gjelder å planlegge fremtidige operasjoner.

Før vi starter en militær operasjon må vi vurdere:

Hvordan kan vi involvere de sivile og utviklings- hjelpeorganisasjoner

slik at vi kan gjennomføre en felles operasjon

som ikke er bare militær eller bare sivil, men vi gjør det sammen.

Den omfattende tilnærmingen:

en logisk ide med mange fordeler og masse støtte.

Alt som gjenstår er å bestemme hvem som koordinerer hva og hvem.

Men det kan ligge et problem i det.

Husk, ingen liker å bli koordinert.

Et av målene for toppmøtet i Lisboa var å få til

bedre koordinering mellom militære og sivile organisasjoner.

Hvorfor? Fordi alle drar nytte av resultatet.

Så hva er disse fordelene?

Sanitet.

- Rent vann og elektrisitet.

Økonomisk støtte til å bygge fysisk infrastruktur.

Grunnleggende helsevesen. Kan mitt barn gå på skole?

FNs spesialutsending til Afghanistan

er Staffan de Mistura.

Han har opplevd mange konflikter rundt om i verden i løpet av flere tiår.

På hvilket område kan Afghanistan dra mest nytte

av en mer felles tilnærming?

Styring, som er spillets navn, uten tvil,.

Med andre ord, hvis du ser en provins eller distrikt som er i overgang

fra militært, PRT for eksempel, til sivilt styre,

og fra dette sivile til afghansk, er hemmeligheten:

vil guvernøren være i stand til å håndtere det?

Jargongen for denne koordineringen er den omfattende tilnærmingen.

Men hva betyr det?

Den omfattende tilnærmingen er en måte å få NATO

til å klikke sammen som en legobrikke med andre organisasjoner som EU,

som FN, men også Verdensbanken og store NGOer.

I løpet av årene tror jeg,

da Norge tidlig snakket om den omfattende tilnærmingen,

ser vi at flere og flere land har kommet ut

og sett behovet for den.

Hvordan har den omfattende tilnærmingen kommet til syne i Afghanistan

og hvilke problemer har det vært?

Utfordringen med å koordinere en slik operasjon,

både på den sivile og den militære side, har vært enorm.

Koordinering kan bedres og bør bedres.

Hvordan skal det gjøres med mer enn 50 selvstendige stater som bidrar,

titalls internasjonale organisasjoner, hundrevis av NGOer....

Det er en komplisert oppgave.

NATO er forpliktet til en omfattende tilnærming

i sin nye oppdragserklæring. Det afghanske oppdraget går

inn i et mer overgangsfokusert stadium.

Så hvor viktig vil den omfattende tilnæmringen være

i denne overgangen i Afghanistan?

Den vil være avgjørende. Det vil imidlertid også være avgjørende,

koordineringen mellom utlendingene og afghanerne.

Når alt kommer til alt er treningen for afghanerne.

Erfaringene fra Afghanistan, som førte til

at vi har en omfattende tilnærming nevnt i det strategiske konseptet.

Enkelte organisasjoner er langt flinkere eller mer interesserte

eller dyktigere på bestemte områder.

Når det gjelder valg er det klart FN, men oftere og oftere sammen med EU.

Når det gjelder trening av politiet er det NATO og EU.

Når det gjelder trening av det militære er det mer ISAF.

Men vi må huske at den omfattende tilnærmingen

ikke er en ny ide, dens tid har bare kommet nå.

Jeg har vært i 18 konfliktområder

og jeg husker at første gang jeg kunne se en kombinasjon

av militære og sivile ferdigheter var i den etiopiske sultkatastrofen i '84,

da jeg selv organiserte luftslippoperasjonene

mellom NATO og Warszawapakten den gang, i fellesskap.

Og tilnærmingen kan føre til en ny måte å tenke på

når det gjelder å planlegge fremtidige operasjoner.

Før vi starter en militær operasjon må vi vurdere:

Hvordan kan vi involvere de sivile og utviklings- hjelpeorganisasjoner

slik at vi kan gjennomføre en felles operasjon

som ikke er bare militær eller bare sivil, men vi gjør det sammen.

Den omfattende tilnærmingen:

en logisk ide med mange fordeler og masse støtte.

Alt som gjenstår er å bestemme hvem som koordinerer hva og hvem.

Men det kan ligge et problem i det.

Husk, ingen liker å bli koordinert.

Del dette:    DiggIt   MySpace   Facebook   Delicious   Permalink