SPRÅK
Pga oversettelsen går den norske utgaven av NATO Nytt online rundt 2 uker etter den engelske utgaven
Om NATO Nytt
Manuskriptpolicy
Opphavsrett
Redaksjonsgruppe
 RSS
SEND DENNE ARTIKKELEN TIL EN VENN
ABONNER PÅ NATO NYTT
  

Vest-Afrika: den ulovlige handelens sentralstasjon?

Vest-Afrika berøres av en rekke, ulovlige, komersielle strømmer. Noen av disse kommer fra regionen, slik som de som involverer stjålet olje, udokumenterte sesongarbeidere, eller sexarbeidere. Andre har regionen som mål, slik som giftig avfall, våpen, eller forfalskede medisiner. Andre har bare regionen som transittområde, slik som kokain. På hver sin måte setter imidlertid disse strømmene sitt preg på Vest-Afrika.

Her forsøker Francis Maertens og Amado Philip de Andrés fra FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC) å vurdere og sammenlikne disse pregene. Klikk på en fane under og finn ut mer.

© Reuters/Borja Suarez

Den omfattende bruken av Vest-Afrika som en transittrute til Europa er et relativt nytt fenomen, fremskyndet av skiftet i den ulovlige handelen bort fra et minskende nord-amerikansk marked og mot et voksende europeisk marked.

Mesteparten av kokainen som går gjennom regionen synes å krysse Atlanterhavet i store ”moderskip”, som er spesielt modifisert for å frakte mange tonn store partier av narkotika. Denne lasten overføres deretter til mindre skip langs den vest-afrikanske kysten. Det har også vært flere tilfeller der små fly, spesielt modifisert for transatlantiske flyginger, ble fanget opp med laster på bortimot ett tonn, i hovedsak fra Venezuela.

På grunnlag av beslag både til sjøs og på flyplasser synes det som om det er minst to, viktige sentre for ulovlig handel med kokain i Vest-Afrika. Det lengst sør synes å omfatte ulovlig handel med kokain til Benin-bukten og med videretransport til Togo, Benin og Nigeria. Det nordlige senteret omfatter de to Guinea-landene (Bissau og Conakry) som inngangspunkter, i tillegg til muligens Sierra Leone og Mauritania som luftdestinasjoner. Denne narkotikaen kan bli skipet videre til Senegal, Mali og Gambia for å bli fløyet videre med kurerer. Da den ulovlige handelen var på det høyeste, var Bamako et nøkkelsenter for luftkurerer, til tross for det faktum at det ligger rundt 1.000 kilometer fra kystlandene som tok i mot kokainen. Grunnen til denne omveien i innlandet kan ha vært av kommersiell karakter: cannabis hadde lenge blitt importert fra Mali, og forhandlerne som kjøpte den kan ha fått en god ”vekslingskurs” for betaling i kokain.

I dag virker det som om bulkforsendelsene kontrolleres av latinamerikanske narkotikahandlere. Colombia produserer mer enn halvparten av verdens kokain, og colombianske forhandlere har lenge vært de dominerende aktører på det globale narkotikamarkedet. I 2007 utgjorde de rundt 40 % av de utenlandske narkotikahandlerne som ble arrestert i Spania, hovedinnfartsåren til det europeiske markedet.

Vest-afrikanerne spiller helt klart en viktig rolle for å føre narkotikaen fra regionen til Europa, og for å distribuere den der. Det kan være at de lokale som står for den ulovlige handelen til sjøs gjerne betales med varer og ikke med penger, og fører dem inn i Europa gjennom en teknikk som vest-afrikanske kriminelle har perfeksjonert globalt: levert av kurerer som reiser med kommersielle fly. Av de 1.400 oppdagede kokainkurerene på fly som kommer fra Vest-Afrika med Europa som mål etter 2004, var de fleste vest-afrikanere. Når de har kommet til Europa distribueres ofte narkotikaen av vest-afrikanere som har oppholdstillatelse i Europa, spesielt nigerianere. Sveits og Portugal er unntak, der flere vest-afrikanske nasjonaliteter er aktive, men mellom 10 og 31 % av de utenlandske kokainhandlerne som har blitt arrestert i europeiske destinasjonsmarkeder i de senere år har vært nigerianere.

Siden 2008 synes denne flommen å ha vært minskende, en reduksjon som ikke minst skyldes den økende, internasjonale oppmerksomhet på området. Det var minst 11 svært store beslag av kokain som ble gjort i Vest-Afrika eller utenfor kysten i 2007, men bare fire i 2008 og ingen hittil i 2009. Til tross for denne fremgangen synes det som om i det minste kokain verdt en milliard dollar fortsatt går gjennom regionen, og det vest-afrikanske distribusjonsnettverket i Europa fortsatt er intakt.

Verdien av den oljen som blir stjålet i Vest-Afrika kan sammenliknes med verdien av kokainstrømmen, men er enda mer direkte knyttet til ustabilitet, ettersom utbyttet går direkte til militante og korrupte embetsmenn i Nigeria, det økonomiske kraftsentrumet og hjemmet til halvparten av befolkningen i regionen. Konflikten i Niger-deltaet har rot i klagene fra innbyggerne som, til tross for rikdommen under landet deres, fortsatt er svært fattige, og de hevder at miljøødeleggelsen knyttet til industrien har undergravd det tradisjonelle levebrødet. Men tyveriet av og den ulovlige handelen med olje (kalt ”bunkring” i regionen), har blitt et transnasjonalt, kriminelt foretagende i seg selv, og den voldelige, politiske kampen legger et passende røykteppe for de som fokuserer på personlig rikdom.

© Reuters/Chaiwat Subprasom

Til tross for den begrensede kapasiteten til Vest-Afrikas regjeringer til å tvangsgjennomføre skatteforpliktelser, er smuglingen av sigaretter til Vest-Afrika, og gjennom Vest-Afrika til Nord-Afrika, en stor pengemaskin, hvis verdi er rundt tre kvart milliard dollar.

I 2007 røkte afrikanere rundt 400 milliarder sigaretter. Hvis det ulovlige markedet omfatter 15 % av sigarettene som blir røkt i Afrika, vil dette bety at mer enn 60 milliarder sigaretter (30 millioner pakker; 6.000 konteinere) ble konsumert ulovlig i Afrika det året. Vest-Afrika representerte bare 17 % av det afrikanske forbruket, mens området omfatter 30 % av Afrikas befolkning. Etterspørselen er imidlertid mye høyere i Nord-Afrika, inkludert Algerie, Egypt, Libya, Marokko og Tunis, og Vest-Afrika fungerer som en rørledning til disse landene. Så mye som 80 % av sigarettmarkedet i noen vest- og nord-afrikanske land er ulovlig, det betyr at utbyttet fra mesteparten av røykingen i disse landene går til kriminelle. Standardisering av lisenser og skatteregler i De vest-afrikanske lands økonomiske samfunn (ECOWAS) og å skattlegge alle sigarettene når de ankommer en havn vil ta opp noe av denne handelen, men ikke alt.

Forfalskede sigaretter og ”billige hvite” produseres i stor grad i China, Vietnam og nabolandene i Det fjerne østen, så vel som i Øst- og Sør-Europa. Man tror at begge regioner er viktige kilder til ulovlige sigaretter i Vest- og Nord-Afrika. Disse produktene blir imidlertid generelt ikke importert direkte fra disse regionene. Mesteparten av de ulovlige sigarettene som kommer til Vest-Afrika kommer heller fra frihandelssoner slik som i emiratet Dubai.

Konteinerhavnene Lomé, Cotonou, og Tema er hovedinngangsportene for ulovlige sigaretter til Vest-Afrika, mens de fleste ulovlige sigaretter til det nord-afrikanske markedet også kommer inn der. De importerte sigarettene blir erklært “for transitt”, med sluttdestinasjoner som Mali, Niger og Burkina Faso, og unngår derfor nøye gransking og skattlegging når de kommer i land. De fleste skal faktisk til Nord-Afrika, spesielt til Libya.

Ved å summere de enkelte tallene kan det anslås at sigaretter med en verdi på minst US $ 638 millioner i utsalgspris (eller litt mindre enn 60 % av det nord-afrikanske markedet) har blitt innført ulovlig gjennom Vest-Afrika. Hvis rundt halvparten av dette er tilgjengelig for ulovlige importører og smuglere basert i Vest-Afrika, vil dette beløpe seg til US $ 319 millioner. Ved å legge dette til det beløpet som kommer fra ulovlig salg i Vest-Afrika (US $ 455 millioner), gir det strømmen en verdi på US $ 774 millioner årlig.

Ulovlig innførsel av ubrukelige eller dårlige medisiner til Vest-Afrika sees generelt ikke på som en viktig, organisert kriminell aktivitet, men virkningene er alvorlige og strekker seg utover regionen. Selv om det ikke har blitt utført noen systematisk, regional studie om hvor mye av medisinene som er under standard, har et antall mindre stikkprøver støttet tall på rundt 50 %. Ved bare å se på anti-malaria medisiner, behandles kanskje 83 millioner tilfeller på den private sektor i regionen.

Videre konkluderte en studie om hvordan lovgivning innen enkelte markedssektorer berører kriminalitet med at ”Flere organiserte kriminalitetsgrupper har skiftet sin oppmerksomhet fra smugling av narkotika og våpen til forfalskede medisiner. INTERPOL har funnet nye bevis på at forfalskningen var knyttet til organisert kriminalitet og terrororganisasjoner, inkludert al-Qaida.

© Reuters/STR New

I 2006 ble totalt 570 vest-afrikanske ofre oppdaget i 11 europeiske land (Østerrike, Belgia, Frankrike, Tyskland, Hellas, Italia, Nederland, Norge, Spania, Sveits og Storbritannia). Den som rekrutterer gir et lån på rundt US $ 40.000 til US $ 55.000 til offeret som skal dekke kostnadene ved illegal immigrasjon, og etablerer en kontrakt om å tilbakebetale innen en viss tidsperiode. Ofrene følges av en mannlig fører på turen, kjent som ”trallen”. Ved målet overlates offeret til den lokale delen av den samme organisasjonen (de som rekrutterer og utnytter er ofte fra den samme familien). Ofrene tvinges inn i prostitusjon til gjelden er tilbakebetalt.

Hvis en av 30 menneskehandelsaker blir oppdaget, antyder dette en gruppe på rundt 17.000 ofre til enhver tid i Europa, med en omsetningsrate på 5.700 ofre pr år. Å multiplisere dette med den gjennomsnittlige gjelden de forventes å tilbakebetale gir en markedsverdi like under US $ 300 millioner.

© Reuters/STR New

Den enkeltformen av ulovlige varer som er mest forbundet med destabilisering, er våpen. Politisk vold ville være utenkelig uten dem, akkurat som de fleste former for organisert kriminalitet. Det er kjent at militante i Niger-deltaet bruker bunkringsinntekter til å kjøpe ulovlige våpen, og de mange opprørsgruppene som er aktive i regionen kan være engasjert i liknende aktivitet. Det eneste problemet med denne analysen er at det allerede er mange våpen i sirkulasjon i regionen (anslagsvis 7 til 10 millioner), og, ulikt narkotika og olje, har smuglede våpen lang levetid. Mellom 1998 og 2004 ble det tatt eller samlet inn mer enn 200.000 mindre våpen i regionen, hvorav minst 70.000 deretter ble ødelagt. Det er omfattende bevis på at både kriminelle og opprørere kan kjøpe eller leie sine våpen av sikkerhetsstyrker, og mer eller mindre skjult i dette markedet finnes det en blomstrende handel innen ”spesialdesignete våpen”, som produseres lokalt, spesielt i Ghana.

Hva er de politiske mulighetene?

Økonomisk monokultur kan også støtte dårlig styring, et problem som ofte beskrives som “ressursforbannelsen”. Paul Collier og andre analytikere har sett at avhengighet av primær vareeksport øker risikoen for borgerkrig.

På den andre side har Vest-Afrika blitt rammet av organisert kriminalitet fordi regionens motstandskraft er lav, men selve årsakene er hovedsakelig av utenlandsk opprinnelse. Regionen er fanget opp i ulovlige, kommersielle strømninger som er gjort lettere av lokalt baserte kriminelle. I hvert tilfelle ligger minst en del av forsyningskjeden utenfor Vest-Afrika. Problemene er transnasjonale utfordringer, og dette betyr at det er minst to, brede tilnærmingsmåter for å komme frem til løsninger i form av politiske muligheter.

Problemene er transnasjonale utfordringer, og det betyr at det er minste to, brede tilnærmingsmåter for å komme frem til løsninger i form av politiske muligheter.

Den første er å ta opp de sidene ved problemet som ligger utenfor regionen. I mange tilfeller er dette den lette måten, ettersom evnen til håndhevelse av loven i Vest-Afrika er blant de laveste i verden. Å stoppe etterspørselen etter stjålet olje, begrense forsyningen av dårlige medisiner, begrense prosessen med ulovlige varer i frihandelssoner, regulere det globale marked for brukt elektronikk, legalisere status for sesongarbeidere, styrke åpenheten om økonomiske overføringer: Å få orden på disse globale, kommersielle strømninger vil på lang vei føre til at Vest-Afrikas smerte blir lindret.

Den andre er det langsiktige prosjektet med å bedre Vest-Afrikas motstanskraft gjennom å bygge rettssamfunn, som UNODC har gjort i de siste fem årene, sammen med slike viktige partnere som ECOWAS, FNs avdeling for fredsbevarende operasjoner (DPKO), INTERPOL, FNs kontor for Vest-Afrika (UNOWA), etc. Dette er ikke nødvendigvis så skremmende som det kan synes. Å fjerne lønnsomheten ved intraregional sigarettsmugling kan for eksempel bli gjennomført ved harmonisering av regler for lisensiering og skattelegging. Regulering av avfall og medisinske forsyninger er i hovedsak et teknokratisk spørsmål. Byggingen av sunne stater er sluttmålet, selv om det er adskillig flere skritt på veien som kan gi umiddelbare resultater for å redusere det lovløse miljøet.

I begge tilnærmingene – transnasjonal og lokal – er det avgjørende for varig suksess at det internasjonale samfunnet involverer seg. Unilateral støtteaksjon av den enkelte vest-afrikansk stat vil ganske sikkert bli undergravd av mindre progressiv praksis hos naboene, spesielt i betraktning av grensesvakhetene i regionen.

Del dette:    DiggIt   MySpace   Facebook   Delicious   Permalink