Ny tid, nye trusler, nye reaksjoner

Get the Flash Player to see this player.

Samme konsept, forskjellige vinkler: video 2

Hvordan vil tidspunktet for dette nye, strategiske konseptet berøre resultatet? Vil det være i stand til å håndtere trusler for de neste tiår? Hvordan vil det endre måten internasjonale organisasjoner samarbeider på? Og hva vil dets endringer bety for menn og kvinner i uniform? Alle disse spørsmålene vil bli gransket i denne delen.

 Undertitler: / Av

Samme konsept, forskjellige vinkler

Hvordan vil tidspunktet for dette nye, strategiske konseptet berøre resultatet? Vil det være i stand til å håndtere trusler for de neste tiår? Hvordan vil det endre måten internasjonale organisasjoner samarbeider på? Og hva vil dets endringer bety for menn og kvinner i uniform? Alle disse spørsmålene vil bli gransket i denne delen.

De mange truslene i en ny, mer og mer globalisert verden

må tas med i NATOs nye, strategiske konsept.

Vel, truslene er mye mer forskjellige enn de var

da vi skrev denne traktaten i 1949.

De kommer fra en omfattende rekke forskjellige steder

og vi trenger institusjoner og prosesser for å håndtere dem.

Det er et nytt område.

Å definere de nye truslene.

Hva godkjenner vi som nye trusler?

Hva er de relevante truslene?

Selv om det eksisterer en rekke nye typer trusler,

betyr ikke det at NATO skal håndtere alle.

Det er få ønsker om å

tilby en vaskeliste om mulige former for angrep.

Jeg tror at de allierte vil nøye seg med:

En angrep på en er et angrep på alle.

Det strategiske konseptet må ikke bli en handleliste.

Det er ikke fornuftig å stable opp alles ideer og behov,

ettersom finansieringen ikke er på plass.

Det er imidlertid eksempler på nye trusler

som har samme virkning som et væpnet angrep

men uten bruken av konvensjonelle våpen.

Hvis det brukes PCer til å skape kaos

med infrastruktur som har innflytelse på liv til sykehuspasienter,

blir PCer et våpen. Det er et væpnet angrep med andre midler.

Ta energisikkerhet.

Hvordan kan NATO se på et slikt komplekst område for å sørge for sikkerhet?

Bør NATO i det hele tatt vurdere å gjøre det?

Hvis du ser på kartet, er mange land,

som grenser mot eller svært tett opp mot NATO-landene,

trolig eksprtører av fossilt brennstoff.

De som sørger for energi ønsker å tjene penger,

og brukere av energi ønsker energi for sitt land.

Jeg tror at det er best å tenke systematisk

hva som er sikkerhetsaspektene her.

Spørsmålet er om NATO bør reagere i tilfelle en energimangel,

eller om det er EUs eller andre institusjoners ansvar.

Selv med beste vilje

er dette spørsmålet om energieffektivitet, energisikkerhet,

energibehov, forsyning og alt annet,

transitt gjennom land med vanskelige regimer,

alt dette er enormt.....

enormt vanskelige spørsmål.

Men, både russerne og EU er klare til å håndtere dem.

Det samme spørsmålet bør stilles med hensyn til klimaendring.

Faren er at alt er klimaendring i denne verden.

Jeg tror at det er mer ekspertgruppen skal tenke på: hvis det er klimaendring,

kommer det sikkerhetsaspekter ut av det,

og, i stor grad, sikkerhetsaspekter som vi kan knytte tilbake

til den type misjon vi ser for NATO.

Vi har allerede vært vitne til internettangrep, i f eks Estland.

Hvor mye skal NATO fokusere på dette i sitt nye, strategiske konsept?

Det må få sin rettmessige del,

slik det har i en rekke konsepter som hittil er vedtatt i en rekke forskjellige land.

Men helt klart kan ikke datatrusler håndteres bare på...

fra et forsvarssynspunkt.

Vi trenger en omfattende tilnærming.

Det viktigste er oppmerksomhet

og forsvarstiltak fra alle deltakere,

inkludert alminnelige, sivile brukere,

for ikke å bruke sine PCer som datakrigere.

Så hva bør NATOs totale tilnærming være

i forhold til de nye truslene som dukker opp?

Fordi NATO finner det vanskelig å reagere mot trusler

som ikke kommer med en klar returadrese, kan vi gjøre to ting.

Enten bestemmer vi senere at det ikke er noen god måte å slå tilbake

fordi det ikke er noen aktør som vi faktisk kan holde ansvarlig for angrepet.

Eller vi beslutter å gå etter landet, samfunnet, systemet

som har beskyttet og skjult de som har angrepet en NATO-alliert.

Slik vi har gjort i Afghanistan.

De mange truslene i en ny, mer og mer globalisert verden

må tas med i NATOs nye, strategiske konsept.

Vel, truslene er mye mer forskjellige enn de var

da vi skrev denne traktaten i 1949.

De kommer fra en omfattende rekke forskjellige steder

og vi trenger institusjoner og prosesser for å håndtere dem.

Det er et nytt område.

Å definere de nye truslene.

Hva godkjenner vi som nye trusler?

Hva er de relevante truslene?

Selv om det eksisterer en rekke nye typer trusler,

betyr ikke det at NATO skal håndtere alle.

Det er få ønsker om å

tilby en vaskeliste om mulige former for angrep.

Jeg tror at de allierte vil nøye seg med:

En angrep på en er et angrep på alle.

Det strategiske konseptet må ikke bli en handleliste.

Det er ikke fornuftig å stable opp alles ideer og behov,

ettersom finansieringen ikke er på plass.

Det er imidlertid eksempler på nye trusler

som har samme virkning som et væpnet angrep

men uten bruken av konvensjonelle våpen.

Hvis det brukes PCer til å skape kaos

med infrastruktur som har innflytelse på liv til sykehuspasienter,

blir PCer et våpen. Det er et væpnet angrep med andre midler.

Ta energisikkerhet.

Hvordan kan NATO se på et slikt komplekst område for å sørge for sikkerhet?

Bør NATO i det hele tatt vurdere å gjøre det?

Hvis du ser på kartet, er mange land,

som grenser mot eller svært tett opp mot NATO-landene,

trolig eksprtører av fossilt brennstoff.

De som sørger for energi ønsker å tjene penger,

og brukere av energi ønsker energi for sitt land.

Jeg tror at det er best å tenke systematisk

hva som er sikkerhetsaspektene her.

Spørsmålet er om NATO bør reagere i tilfelle en energimangel,

eller om det er EUs eller andre institusjoners ansvar.

Selv med beste vilje

er dette spørsmålet om energieffektivitet, energisikkerhet,

energibehov, forsyning og alt annet,

transitt gjennom land med vanskelige regimer,

alt dette er enormt.....

enormt vanskelige spørsmål.

Men, både russerne og EU er klare til å håndtere dem.

Det samme spørsmålet bør stilles med hensyn til klimaendring.

Faren er at alt er klimaendring i denne verden.

Jeg tror at det er mer ekspertgruppen skal tenke på: hvis det er klimaendring,

kommer det sikkerhetsaspekter ut av det,

og, i stor grad, sikkerhetsaspekter som vi kan knytte tilbake

til den type misjon vi ser for NATO.

Vi har allerede vært vitne til internettangrep, i f eks Estland.

Hvor mye skal NATO fokusere på dette i sitt nye, strategiske konsept?

Det må få sin rettmessige del,

slik det har i en rekke konsepter som hittil er vedtatt i en rekke forskjellige land.

Men helt klart kan ikke datatrusler håndteres bare på...

fra et forsvarssynspunkt.

Vi trenger en omfattende tilnærming.

Det viktigste er oppmerksomhet

og forsvarstiltak fra alle deltakere,

inkludert alminnelige, sivile brukere,

for ikke å bruke sine PCer som datakrigere.

Så hva bør NATOs totale tilnærming være

i forhold til de nye truslene som dukker opp?

Fordi NATO finner det vanskelig å reagere mot trusler

som ikke kommer med en klar returadrese, kan vi gjøre to ting.

Enten bestemmer vi senere at det ikke er noen god måte å slå tilbake

fordi det ikke er noen aktør som vi faktisk kan holde ansvarlig for angrepet.

Eller vi beslutter å gå etter landet, samfunnet, systemet

som har beskyttet og skjult de som har angrepet en NATO-alliert.

Slik vi har gjort i Afghanistan.

Videoer i Samme konsept, forskjellige vinkler:

1. En kamp om tankene

2. Tidspunkt er alt?

3. Ny tid, nye trusler, nye reaksjoner

4. Hva betyr det for det militære?

Del dette:    DiggIt   MySpace   Facebook   Delicious   Permalink