General Klaus Naumann, tidligere formann i Militærkomiteen

Get the Flash Player to see this player.

Det er 10 år siden det siste strategiske konseptet. Hvilke faktorer spilte en rolle da 1999-versjonen ble skrevet - og hvordan var det annerledes enn i dag?

 Undertitler: / Av

Hva er endret siden 1999

Det er 10 år siden det siste strategiske konseptet. Hvilke faktorer spilte en rolle da 1999-versjonen ble skrevet - og hvordan var det annerledes enn i dag?

Vi hadde ikke fordelen av en ekspertgruppe i 1999.

Vi måtte formulere det inni denne bygningen

og jeg husker svært godt at det var en prosess som var grundig

og av og til splittende.

En av årsakene til at vi lot .....

...noen av spørsmålene være litt vage er

at vi var oppmerksomme på splittelsene.

Så, for eksempel, spørsmålet om kjernefysiske våpen forble mer eller mindre

med samme status som tidligere.

Jeg ser med økende bekymring

på at mange NATO-land forbereder seg

på gårsdagens krig gjennom sine våpenprogrammer

mens de bruker morgendagens penger, det er noe vi må endre.

Det som gjelder i fremtiden er først og fremst informasjonsoverlegenhet

og der er vi ikke altfor utviklet i NATO.

For det andre må vi forberede oss på dataoperasjoner.

Og der tror jeg NATO bare er i begynnelsen

av å tenke gjennom denne datadimensjonen.

For det tredje ... jeg er redd vi må ta hensyn til

mer enn vi gjør på dette tidspunkt,

at spredning av masseødeleggelsesvåpen kan finne sted

og enten vi er tilstrekkelig forberedt og utstyrt

for for eksempel for CRBN,

forsvar mot kjemiske, biologiske og kjernefysiske våpen,

er jeg ikke helt sikker.

Jeg tror at evnegapet er nummer to på min prioritetsliste,

nummer en er den politiske viljen.

Og hvis vi ikke får samlet oss som europeere

og snakker med èn stemme

og prøver å finne felles synspunkter med våre amerikanske partnere,

da kan du glemme evneproblemene.

Vel, det er selvfølgelig den varmeste poteten i gryten.

På dette tidspunktet har vi fortsatt den heller omstendelige prosessen

slik at alle NATO-landene kan ta beslutningen,

ikke bare i Rådet, men på alle nivåer under Rådet.

Mine tidligere kolleger og jeg foreslo

at den konsensusbaserte beslutningsprosessen bør bevares,

men bare på rådsnivå.

På alle nivåer under det bør det være en flertallsbeslutningsprosess.

Det ville gjøre prosessen raskere.

I krisehåndtering er tid avgjørende

og å gå oppover beslutningseskaleringsstigen

som vi gjør akkurat nå i NATO,

med 28, det vil aldri la oss være der tidsnok.

Det synes for meg som at den nye, amerikanske administrasjonen,

president Obama, faktisk har tatt noen skritt

i retning europeerne.

Men, hvis jeg kan si det som en europeer, har han ikke blitt belønnet

av europeerne gjennom økede forpliktelser til den felles saken.

Og av den grunn, hvis vi europeerne ikke får samlet oss,

spesielt om Afghanistan,

så kan vi snart ende opp med voksende frustrasjon

fra amerikanernes side...

Jeg tror vi ... En av erfaringene i alle alliansens handlinger er

at alliansen må være til nytte for alle partnerne.

Så Europa kan ikke være en sikkerhetskonsument,

vi må, sammen med USA, være sikkerhetsprodusenter.

Jeg tror kjernen i saken er:

Hva vil kollektivt forsvar bety i fremtiden?

Det er det de nye allierte forventer.

De nye allierte ble med i alliansen

fordi de ønsket å hjelpe den amerikanske forpliktelsen til Europa.

Og ... på bakgrunn av et sikrere Russland

som later som det er sterkt selv om det ikke er sterkt i det hele tatt,

de ønsker forsikring om at den gamle formelen

en for alle og alle for en fortsatt er gyldig.

Etter min overbevisning, er kollektivt forsvar og artikkel 5-garantien

selve grunnlaget for landenes beredskap

til å engasjere seg utenfor NATO-traktatens område.

For hvis landene ikke er i stand til å fortelle sine land at de er beskyttet,

vil du aldri vinne folkets støtte

til å sette sine styrker i fare andre steder.

Jeg tror at vi må finne overbevisende formler, også i det nye konseptet,

som forteller vårt publikum at det er et behov for å investere i sikkerhet.

Selvfølgelig på en balansert måte,

men det tror jeg er en av hovedoppgavene i det nye strategiske konseptet,

å fortelle NATOs suksesshistorie til folket,

og fortelle dem at vi må fortsette

å holde fast på den transatlantiske allianse

ettersom det ikke er noen sikkerhet for Europa uten USA,

og USA trenger også Europa som en partner,

Vi hadde ikke fordelen av en ekspertgruppe i 1999.

Vi måtte formulere det inni denne bygningen

og jeg husker svært godt at det var en prosess som var grundig

og av og til splittende.

En av årsakene til at vi lot .....

...noen av spørsmålene være litt vage er

at vi var oppmerksomme på splittelsene.

Så, for eksempel, spørsmålet om kjernefysiske våpen forble mer eller mindre

med samme status som tidligere.

Jeg ser med økende bekymring

på at mange NATO-land forbereder seg

på gårsdagens krig gjennom sine våpenprogrammer

mens de bruker morgendagens penger, det er noe vi må endre.

Det som gjelder i fremtiden er først og fremst informasjonsoverlegenhet

og der er vi ikke altfor utviklet i NATO.

For det andre må vi forberede oss på dataoperasjoner.

Og der tror jeg NATO bare er i begynnelsen

av å tenke gjennom denne datadimensjonen.

For det tredje ... jeg er redd vi må ta hensyn til

mer enn vi gjør på dette tidspunkt,

at spredning av masseødeleggelsesvåpen kan finne sted

og enten vi er tilstrekkelig forberedt og utstyrt

for for eksempel for CRBN,

forsvar mot kjemiske, biologiske og kjernefysiske våpen,

er jeg ikke helt sikker.

Jeg tror at evnegapet er nummer to på min prioritetsliste,

nummer en er den politiske viljen.

Og hvis vi ikke får samlet oss som europeere

og snakker med èn stemme

og prøver å finne felles synspunkter med våre amerikanske partnere,

da kan du glemme evneproblemene.

Vel, det er selvfølgelig den varmeste poteten i gryten.

På dette tidspunktet har vi fortsatt den heller omstendelige prosessen

slik at alle NATO-landene kan ta beslutningen,

ikke bare i Rådet, men på alle nivåer under Rådet.

Mine tidligere kolleger og jeg foreslo

at den konsensusbaserte beslutningsprosessen bør bevares,

men bare på rådsnivå.

På alle nivåer under det bør det være en flertallsbeslutningsprosess.

Det ville gjøre prosessen raskere.

I krisehåndtering er tid avgjørende

og å gå oppover beslutningseskaleringsstigen

som vi gjør akkurat nå i NATO,

med 28, det vil aldri la oss være der tidsnok.

Det synes for meg som at den nye, amerikanske administrasjonen,

president Obama, faktisk har tatt noen skritt

i retning europeerne.

Men, hvis jeg kan si det som en europeer, har han ikke blitt belønnet

av europeerne gjennom økede forpliktelser til den felles saken.

Og av den grunn, hvis vi europeerne ikke får samlet oss,

spesielt om Afghanistan,

så kan vi snart ende opp med voksende frustrasjon

fra amerikanernes side...

Jeg tror vi ... En av erfaringene i alle alliansens handlinger er

at alliansen må være til nytte for alle partnerne.

Så Europa kan ikke være en sikkerhetskonsument,

vi må, sammen med USA, være sikkerhetsprodusenter.

Jeg tror kjernen i saken er:

Hva vil kollektivt forsvar bety i fremtiden?

Det er det de nye allierte forventer.

De nye allierte ble med i alliansen

fordi de ønsket å hjelpe den amerikanske forpliktelsen til Europa.

Og ... på bakgrunn av et sikrere Russland

som later som det er sterkt selv om det ikke er sterkt i det hele tatt,

de ønsker forsikring om at den gamle formelen

en for alle og alle for en fortsatt er gyldig.

Etter min overbevisning, er kollektivt forsvar og artikkel 5-garantien

selve grunnlaget for landenes beredskap

til å engasjere seg utenfor NATO-traktatens område.

For hvis landene ikke er i stand til å fortelle sine land at de er beskyttet,

vil du aldri vinne folkets støtte

til å sette sine styrker i fare andre steder.

Jeg tror at vi må finne overbevisende formler, også i det nye konseptet,

som forteller vårt publikum at det er et behov for å investere i sikkerhet.

Selvfølgelig på en balansert måte,

men det tror jeg er en av hovedoppgavene i det nye strategiske konseptet,

å fortelle NATOs suksesshistorie til folket,

og fortelle dem at vi må fortsette

å holde fast på den transatlantiske allianse

ettersom det ikke er noen sikkerhet for Europa uten USA,

og USA trenger også Europa som en partner,

Videos in What's changed since 1999:

1. History: what shaped the strategic concept?

2. General Klaus Naumann, Former Chair, NATO Military Committee

Del dette:    DiggIt   MySpace   Facebook   Delicious   Permalink