Ivo Daalder, USAs ambassadør til NATO

Get the Flash Player to see this player.

Synspunkter og intervjuer: video 1

Hva er de personlige meningene til noen av de som er knyttet til utformingen av det nye strategiske konseptet? Hvor langt kan det gå? I denne seksjonen gir vi direkte intervjuer med noen nøkkelaktører.

 Undertitler: / Av

Synspunkter og intervjuer

Hva er de personlige meningene til noen av de som er knyttet til utformingen av det nye strategiske konseptet? Hvor langt kan det gå? I denne seksjonen gir vi direkte intervjuer med noen nøkkelaktører.

Ambassadør Daalder, hvor viktig tror du det er å

se på ordlyden i artikkel 5

når man nå skisserer det nye konseptet?

Det er veldig viktig å forstå hva artikkel 5 sier.

Vi er ikke her for å endre på noe av ordlyden i Traktaten.

Traktaten, alle de 14 artiklene, de 23 setningene,

er et bemerkelsesverdig dokukment av bemerkelsesverdig klarhet.

Spørsmålet vi alle møter er:

Hva betyr disse ordene som ble skrevet for 60 år siden

i den svært annerledes verden av i dag?

Og et av spørsmålene er:

Hva betyr det å forsvare seg mot et væpnet angrep?

Å se på et væpnet angrep mot en som et væpnet angrep mot alle?

En av de tingene det fortsatt betyr:

Hvis en blir angrepet kommer vi alle til for å hjelpe det medlemmet,

slik det faktisk skjedde for første og eneste gang den 12. september 2001,

da USA ble angrepet av terrorister.

Et svært annerledes miljø, et svært annerledes scenario

enn vi hadde sett for oss da Traktaten ble underskrevet i 1949.

Det er spørsmålet, ikke hvordan vi skal endre ordlyden,

men hva betyr den i det 21. århundre?

Hvor vanskelig vil det være å balansere dagens trusler, som Afghanistan,

med de potensielt mer langsiktige trusler,

som klimaendring og energiknapphet?

Vi må være klare med hensyn til hva NATO er for og hva NATO ikke er for.

Det som NATO er for, når det gjelder artikkel 5, er å forsvare mot

og hindre et væpnet angrep mot våre medlemsland.

NATO har også, under artikkel 4, en svært viktig bestemmelse

som sier at medlemmer som føler sin sikkerhet,

territorium, befolkning truet, kan komme til NATO for konsultasjoner.

En av de tingene vi ønsker å se innad i NATO

er at dette blir et organ som nok en gang blir stedet

der medlemmene kommer med sine bekymringer for internasjonal sikkerhet.

Å begynne å diskutere mulige reaksjoner og kanskje gå sammen om felles reaksjoner.

Men ikke alt faller inn under artikkel 5.

Det som artikkel 5 dreier seg om er de unike truslene

knyttet til militærmakt. Væpnet angrep, står det.

Alle andre trusler som kan være store, faktisk voksende,

til og med store og enda større enn trusselen om væpnet angrep,

er saker som vi kan håndtere og diskutere rundt bordet med 28,

som en måte å finne ut hvordan man skal håndtere dem i fellesskap?

Er det en måte som vi kan arbeide sammen på for å håndtere de truslene?

På slutten av konseptet, vil Russland bli beskrevet

mer som en partner eller som en trussel?

Vi har lenge værte enige om at Russland ikke er noen trussel.

Vi underskrev Grunnakten i 1997

som sier at vi ikke ser på hverandre som fiender.

Så konseptet vil ikke se på

hvem som truer oss i form av land.

Konseptet vil se på

hvordan er det miljøet der alliansen opererer i dag?

Hva er utfordringene som møter medlemslandene?

Og hvordan kan medlemslandene komme i best mulig posisjon

til å håndtere de utfordringene på en bred og fremtidsrettet måte

for nok en gang å gi ikke bare medlemslandene,

men spesielt parlamentene og befolkningene i medlemslandene

en klar ide om hva denne alliansen dreier seg om.

Da jeg vokste opp og jeg våknet opp og noen sa NATO

visste jeg at det betød forsvar mot en identifiserbar trussel.

Vi må nok en gang ha en oppfatning av hva dette NATO dreier seg om,

i et svært annerledes, komplisert og mer komplekst miljø,

men likevel er det en organisasjon som er levende og

som får de 28 landene til å arbeide sammen for å håndtere de utfordringene.

Denne bedre forståelsen for hva NATO er,

kunne det ha en innflytelse på dens popularitet

og offentlig opinion med hensyn til konflikten i Afghanistan?

Jeg tror det ville det.

Hvis folk forsto betydningen av hva denne alliansen dreier seg om

og hva vi prøver å gjøre i Afghanistan,

vil det trolig være en grad av offentlig støtte for denne innsatsen.

Uvissheten er en grunn til at vi har

et tett veloverveid forsøk på å se på hvordan vår strategi bør være

for Afghanistan og hvordan vi skal gå fremover.

Delvis slik at vi bedre kan forklare våre befolkninger hvorfor vi må fortsette,

hvorfor suksess er viktig for sikkerheten til NATO-landene.

Det samme gjelder for NATO.

Oppgaven med å utforme et nytt konsept,

ti år etter det forrige, en visjonær erklæring,

for å legitimere NATO i publikums øyne, er en viktig oppgave.

Konseptet krever et omriss av behov

og forpliktelser fra de allierte,

dette krever åpenbart også forpliktelser fra budsjettene.

Forsvarsbudsjetter er i skuddlinjen, blir skåret ned.

Er dette en vanskelig tid å få et nytt strategisk konsept?

Det burde ikke være det, fordi det en allianse dreier seg om,

er å ha den kollektive innsatsen til 28 medlemmer

for å håndtere utfordringene til alle. Det er å gjøre mer med mindre.

En av årsakene til at vi må gjøre mer innad i denne alliansen

er at alle kan investere litt slik at det kollektive blir mer.

I en tid med finansiell strenghet, når forsvarsbudsjettene går ned,

bør vi gjøre mer i NATO, ikke mindre.

Det er den grunnleggende hensikten med en allianse.

Vil dette føre til en reduksjon i duplisering?

Det bør føre til mindre duplisering. Folk bør investere multinasjonalt,

de bør kjøpe evner sammen som de alene ikke lenger har råd til,

akkurat som vi gjorde med C17-flyene og AWACS-flyene.

Vi har en rekke evner som enkeltlandene aldri kan kjøpe.

Nå er de del av det.

Det er det som alliansen dreier seg om. Å gjøre mer med mindre.

Det er det som verdi for pengene virkelig er. Det er derfor forsvarsdepartementene,

heller enn å prøve å kutte ned på sin finansiering og pengebruk innen NATO

bør prøve å maksimere sine forsvarsutgifter gjennon NATO.

Tror du dette vil føre til bedre samarbeid

med andre internasjonale organisasjoner slik som FN og EU?

Det er absolutt livsviktig for US .... for at NATO skal forstå

og, i dette konseptet, gjøre det helt klart at

i denne verden er det ikke lenger mulig for en organisasjon

eller for ett land å håndtere de ufordringene som vi møter.

Og at en av måtene å maksimere vår innflytelse på internasjonale saker

er gjennom samarbeid med organisasjoner.

Det være seg regionale, som EU eller Den afrikanske union,

eller globale, som FN. Det er fremtiden for denne alliansen.

I partnerskap med andre organisasjoner, andre land

og andre deler av verden.

Hva mener du om den måten som konseptet blir debattert på offentlig ?

Sluttpoenget vil være større enhet mellom de allierte,

men debatten vil i større grad understreke skillene, ikke sant?

Det er forskjeller i alliansen, innen landene.

Det er det som demokrati dreier seg om. Vi snakker om dem,

vi diskuterer dem og vi prøver å komme frem til en ny måte

der flere av oss kan bli enige. Det er det demokrati dreier seg om.

Vi kan ikke gjemme våre ulikheter.

Ved å vise dem frem kan vi være i stand til å finne nye måter

å arbeide sammen og gå videre,

og vi kan finne verdien i det som forener oss

som er sterkere enn de sakene som skiller oss.

Våre felles verdier, vår felles interesse for sikkerhet,

vårt behov for å samarbeide, fordi alene mislykkes vi.

Vil det strategiske konseptet inkludere noe

som ser på NATOs interne prosesser,

for eksempel hvordan beslutninger blir tatt?

Jeg håper virkelig det.

Denne organisasjonen har et sterkt behov for reformer.

Den har tilpasset seg den endrede verden gjennom ad hoc endringer.

Når 400 komiteer driver ett råd, har du et problem.

Så, grunnleggende reform,

på nytt se på hvordan denne organisasjonen løser sine oppgaver i en annerledes verden

der fleksible og raske beslutninger,

basert på kvalitetsanalyser, står høyt på agendaen,

burde være en del av det vi bør gjøre.

Vi kan ikke fortsette som tidligere, vi må begynne å jobbe på en måte

som fremmer målene og funksjonene til denne alliansen.

Og når det gjelder de truslene, mange av dem kommer fra ikke-statlige aktører,

og NATO er en allianse av nasjonalstater.

Er dette det poenget som alliansen kan si vi tilpasser oss til

denne nye situasjonen med mer asymmetriske trusler?

Truslene er mye mer mangeartet enn da vi skrev denne traktaten i '49.

De kommer fra en rekke forskjellige steder

og vi må ha institusjoner og prosesser som håndterer slike.

Jeg tror vi har utviklet oss ganske godt i den respekt.

Vi identifiserer truslene godt. Vi vet hvordan vi skal håndtere dem

effektivt, og viktigst,

ved å bestemme at vi skal gjøre det sammen i stedet for hver for oss.

Det er sånn vi maksimerer vår innflytelse på å håndtere disse truslene.

Men vi trenger en klar oppfatning av hvordan det som skjer i dag

berører sikkerheten til medlemmene.

Hvordan håndterer medlemmene sammen de truslene mest effektivt?

Er det like viktig å klargjøre hva NATO ikke gjør

som hva NATO gjør i det neste strategiske konseptet?

Jeg tror ikke noe på å si hva vi ikke gjør,

men å gjøre det klart hva vi gjør.

Det er opp til medlemmene i hvert tilfelle å beslutte

om det er behov for å gå til aksjon. Dette er en organisasjon med konsensus.

De 28 medlemmene må være enige og de kan gøre hva som helst

som de 28 medlemmene blir enige om å gjøre.

Det siste spørsmålet som jeg stiller alle:

Hvis du måtte identifisere en enkeltsak som er grunnleggende

å ta opp i det nye konseptet, hva ville det være?

Hvordan kan NATO være en effektiv aktør i en globalisert verden?

Vi lever i en verden med globaliserte trusler, utfordringer og muligheter,

og vi er en regional allianse innenfor det nord-atlantiske området.

Hvordan reagerer den regionale aktøren effektivt i en globalisert verden?

Det er vår utfordring.

Det er en utfordring som vi møter som enkeltland og i allianse.

Ambassadør Daalder, tusen takk. - Bare hyggelig.

Ambassadør Daalder, hvor viktig tror du det er å

se på ordlyden i artikkel 5

når man nå skisserer det nye konseptet?

Det er veldig viktig å forstå hva artikkel 5 sier.

Vi er ikke her for å endre på noe av ordlyden i Traktaten.

Traktaten, alle de 14 artiklene, de 23 setningene,

er et bemerkelsesverdig dokukment av bemerkelsesverdig klarhet.

Spørsmålet vi alle møter er:

Hva betyr disse ordene som ble skrevet for 60 år siden

i den svært annerledes verden av i dag?

Og et av spørsmålene er:

Hva betyr det å forsvare seg mot et væpnet angrep?

Å se på et væpnet angrep mot en som et væpnet angrep mot alle?

En av de tingene det fortsatt betyr:

Hvis en blir angrepet kommer vi alle til for å hjelpe det medlemmet,

slik det faktisk skjedde for første og eneste gang den 12. september 2001,

da USA ble angrepet av terrorister.

Et svært annerledes miljø, et svært annerledes scenario

enn vi hadde sett for oss da Traktaten ble underskrevet i 1949.

Det er spørsmålet, ikke hvordan vi skal endre ordlyden,

men hva betyr den i det 21. århundre?

Hvor vanskelig vil det være å balansere dagens trusler, som Afghanistan,

med de potensielt mer langsiktige trusler,

som klimaendring og energiknapphet?

Vi må være klare med hensyn til hva NATO er for og hva NATO ikke er for.

Det som NATO er for, når det gjelder artikkel 5, er å forsvare mot

og hindre et væpnet angrep mot våre medlemsland.

NATO har også, under artikkel 4, en svært viktig bestemmelse

som sier at medlemmer som føler sin sikkerhet,

territorium, befolkning truet, kan komme til NATO for konsultasjoner.

En av de tingene vi ønsker å se innad i NATO

er at dette blir et organ som nok en gang blir stedet

der medlemmene kommer med sine bekymringer for internasjonal sikkerhet.

Å begynne å diskutere mulige reaksjoner og kanskje gå sammen om felles reaksjoner.

Men ikke alt faller inn under artikkel 5.

Det som artikkel 5 dreier seg om er de unike truslene

knyttet til militærmakt. Væpnet angrep, står det.

Alle andre trusler som kan være store, faktisk voksende,

til og med store og enda større enn trusselen om væpnet angrep,

er saker som vi kan håndtere og diskutere rundt bordet med 28,

som en måte å finne ut hvordan man skal håndtere dem i fellesskap?

Er det en måte som vi kan arbeide sammen på for å håndtere de truslene?

På slutten av konseptet, vil Russland bli beskrevet

mer som en partner eller som en trussel?

Vi har lenge værte enige om at Russland ikke er noen trussel.

Vi underskrev Grunnakten i 1997

som sier at vi ikke ser på hverandre som fiender.

Så konseptet vil ikke se på

hvem som truer oss i form av land.

Konseptet vil se på

hvordan er det miljøet der alliansen opererer i dag?

Hva er utfordringene som møter medlemslandene?

Og hvordan kan medlemslandene komme i best mulig posisjon

til å håndtere de utfordringene på en bred og fremtidsrettet måte

for nok en gang å gi ikke bare medlemslandene,

men spesielt parlamentene og befolkningene i medlemslandene

en klar ide om hva denne alliansen dreier seg om.

Da jeg vokste opp og jeg våknet opp og noen sa NATO

visste jeg at det betød forsvar mot en identifiserbar trussel.

Vi må nok en gang ha en oppfatning av hva dette NATO dreier seg om,

i et svært annerledes, komplisert og mer komplekst miljø,

men likevel er det en organisasjon som er levende og

som får de 28 landene til å arbeide sammen for å håndtere de utfordringene.

Denne bedre forståelsen for hva NATO er,

kunne det ha en innflytelse på dens popularitet

og offentlig opinion med hensyn til konflikten i Afghanistan?

Jeg tror det ville det.

Hvis folk forsto betydningen av hva denne alliansen dreier seg om

og hva vi prøver å gjøre i Afghanistan,

vil det trolig være en grad av offentlig støtte for denne innsatsen.

Uvissheten er en grunn til at vi har

et tett veloverveid forsøk på å se på hvordan vår strategi bør være

for Afghanistan og hvordan vi skal gå fremover.

Delvis slik at vi bedre kan forklare våre befolkninger hvorfor vi må fortsette,

hvorfor suksess er viktig for sikkerheten til NATO-landene.

Det samme gjelder for NATO.

Oppgaven med å utforme et nytt konsept,

ti år etter det forrige, en visjonær erklæring,

for å legitimere NATO i publikums øyne, er en viktig oppgave.

Konseptet krever et omriss av behov

og forpliktelser fra de allierte,

dette krever åpenbart også forpliktelser fra budsjettene.

Forsvarsbudsjetter er i skuddlinjen, blir skåret ned.

Er dette en vanskelig tid å få et nytt strategisk konsept?

Det burde ikke være det, fordi det en allianse dreier seg om,

er å ha den kollektive innsatsen til 28 medlemmer

for å håndtere utfordringene til alle. Det er å gjøre mer med mindre.

En av årsakene til at vi må gjøre mer innad i denne alliansen

er at alle kan investere litt slik at det kollektive blir mer.

I en tid med finansiell strenghet, når forsvarsbudsjettene går ned,

bør vi gjøre mer i NATO, ikke mindre.

Det er den grunnleggende hensikten med en allianse.

Vil dette føre til en reduksjon i duplisering?

Det bør føre til mindre duplisering. Folk bør investere multinasjonalt,

de bør kjøpe evner sammen som de alene ikke lenger har råd til,

akkurat som vi gjorde med C17-flyene og AWACS-flyene.

Vi har en rekke evner som enkeltlandene aldri kan kjøpe.

Nå er de del av det.

Det er det som alliansen dreier seg om. Å gjøre mer med mindre.

Det er det som verdi for pengene virkelig er. Det er derfor forsvarsdepartementene,

heller enn å prøve å kutte ned på sin finansiering og pengebruk innen NATO

bør prøve å maksimere sine forsvarsutgifter gjennon NATO.

Tror du dette vil føre til bedre samarbeid

med andre internasjonale organisasjoner slik som FN og EU?

Det er absolutt livsviktig for US .... for at NATO skal forstå

og, i dette konseptet, gjøre det helt klart at

i denne verden er det ikke lenger mulig for en organisasjon

eller for ett land å håndtere de ufordringene som vi møter.

Og at en av måtene å maksimere vår innflytelse på internasjonale saker

er gjennom samarbeid med organisasjoner.

Det være seg regionale, som EU eller Den afrikanske union,

eller globale, som FN. Det er fremtiden for denne alliansen.

I partnerskap med andre organisasjoner, andre land

og andre deler av verden.

Hva mener du om den måten som konseptet blir debattert på offentlig ?

Sluttpoenget vil være større enhet mellom de allierte,

men debatten vil i større grad understreke skillene, ikke sant?

Det er forskjeller i alliansen, innen landene.

Det er det som demokrati dreier seg om. Vi snakker om dem,

vi diskuterer dem og vi prøver å komme frem til en ny måte

der flere av oss kan bli enige. Det er det demokrati dreier seg om.

Vi kan ikke gjemme våre ulikheter.

Ved å vise dem frem kan vi være i stand til å finne nye måter

å arbeide sammen og gå videre,

og vi kan finne verdien i det som forener oss

som er sterkere enn de sakene som skiller oss.

Våre felles verdier, vår felles interesse for sikkerhet,

vårt behov for å samarbeide, fordi alene mislykkes vi.

Vil det strategiske konseptet inkludere noe

som ser på NATOs interne prosesser,

for eksempel hvordan beslutninger blir tatt?

Jeg håper virkelig det.

Denne organisasjonen har et sterkt behov for reformer.

Den har tilpasset seg den endrede verden gjennom ad hoc endringer.

Når 400 komiteer driver ett råd, har du et problem.

Så, grunnleggende reform,

på nytt se på hvordan denne organisasjonen løser sine oppgaver i en annerledes verden

der fleksible og raske beslutninger,

basert på kvalitetsanalyser, står høyt på agendaen,

burde være en del av det vi bør gjøre.

Vi kan ikke fortsette som tidligere, vi må begynne å jobbe på en måte

som fremmer målene og funksjonene til denne alliansen.

Og når det gjelder de truslene, mange av dem kommer fra ikke-statlige aktører,

og NATO er en allianse av nasjonalstater.

Er dette det poenget som alliansen kan si vi tilpasser oss til

denne nye situasjonen med mer asymmetriske trusler?

Truslene er mye mer mangeartet enn da vi skrev denne traktaten i '49.

De kommer fra en rekke forskjellige steder

og vi må ha institusjoner og prosesser som håndterer slike.

Jeg tror vi har utviklet oss ganske godt i den respekt.

Vi identifiserer truslene godt. Vi vet hvordan vi skal håndtere dem

effektivt, og viktigst,

ved å bestemme at vi skal gjøre det sammen i stedet for hver for oss.

Det er sånn vi maksimerer vår innflytelse på å håndtere disse truslene.

Men vi trenger en klar oppfatning av hvordan det som skjer i dag

berører sikkerheten til medlemmene.

Hvordan håndterer medlemmene sammen de truslene mest effektivt?

Er det like viktig å klargjøre hva NATO ikke gjør

som hva NATO gjør i det neste strategiske konseptet?

Jeg tror ikke noe på å si hva vi ikke gjør,

men å gjøre det klart hva vi gjør.

Det er opp til medlemmene i hvert tilfelle å beslutte

om det er behov for å gå til aksjon. Dette er en organisasjon med konsensus.

De 28 medlemmene må være enige og de kan gøre hva som helst

som de 28 medlemmene blir enige om å gjøre.

Det siste spørsmålet som jeg stiller alle:

Hvis du måtte identifisere en enkeltsak som er grunnleggende

å ta opp i det nye konseptet, hva ville det være?

Hvordan kan NATO være en effektiv aktør i en globalisert verden?

Vi lever i en verden med globaliserte trusler, utfordringer og muligheter,

og vi er en regional allianse innenfor det nord-atlantiske området.

Hvordan reagerer den regionale aktøren effektivt i en globalisert verden?

Det er vår utfordring.

Det er en utfordring som vi møter som enkeltland og i allianse.

Ambassadør Daalder, tusen takk. - Bare hyggelig.

Del dette:    DiggIt   MySpace   Facebook   Delicious   Permalink