Proteksjonisme: hvem beskyttes egentlig?

Verdens finansielle nedgang kan lede mot økonomisk nasjonalisme.

(Reuters)

Peter Holmes analyserer om de eksplosive 1930-årenes blanding av proteksjonisme, ekstremisme og konflikt kan komme tilbake i dagens finanskrise

For mange økonomer ble det politiske marerittet på 1930-tallet forårsaket av en tilbaketrekning til proteksjonisme. Dette forverret depresjonen gjennom mindre handel, som førte til massiv arbeidsløshet og, til slutt, til at fascistisk aggresjon oppsto.

Båndene mellom økonomien og de påfølgende konflikter den gangen har blitt studert av både økonomer og historikere. Adam Tooze hevdet at nazistisk ekspansjon hadde økonomiske motiver. Andre hevder at den militære konflikten mellom USA og Japan i stor grad ble utløst av den amerikanske blokaden av Japan.

Det gamle ordtaket om at “hvis varer ikke krysser grenser, vil soldater gjøre det” ble en drivkraft i etableringen av GATT og EU.

Det gamle ordtaket om at “hvis varer ikke krysser grenser, vil soldater gjøre det” ble en drivkraft i etableringen av GATT og EU. Den sistnevnte startet med Den europeiske kull- og stålunionen – etablert for å håndtere ressursene som Frankrike og Tyskland hadde slåss om i lange tider i fellesskap .

Men skeptikere, som likevel aksepterte at økonomiske årsaker ga næring til ustabilitet, ser proteksjonisme som bare en sekundær skurk. I et foredrag i London nylig viste Nobelpris-vinneren i økonomi, Paul Krugman, til den ”noble løgnen” om at depresjonen i 1930-årene ble forårsaket av proteksjonisme. Han hevdet at krisen i 1930-årene ble forårsaket av deflasjonsmakropolitikk, og at veien ut av dagens krise må være gjennom skattestimulans.

Wikipedia

Kan handelsproteksjonisme bringe tilbake en depresjon a la 1930-årene?

Det kan ikke fornektes at krisen vil påvirke handelen i stor grad. Sammenbruddet i handel og produksjon etter 2007 har faktisk fulgt det mønsteret som fant sted fra 1929 og utover. Heller ikke kan vi fornekte at proteksjonisme er en fare. Men det som er både beroligende og skremmende er hvor langt handelen har falt uten å ty til massiv proteksjonisme.

Den beroligende delen er det nylig lanserte Global Trade alert (http://www.globaltradealert.org) som lister opp færre proteksjonismetiltak som er tatt av handelsland enn man kunne ha fryktet.

Den skremmende delen er imidlertid hvor langt og raskt handelen har falt. Chinas eksport i mai var 26 % lavere enn året før. Indias eksport var 30 % lavere enn året før (selv om nedgangsraten flater ut). Hittil har det aller meste av proteksjonen som har funnet sted vært innenfor reglene, for eksempel mer eller mindre WTOs (Verdens handelsorganisasjon) kompatible gruppebeskyttelse, ved å holde seg til reglene, om ikke ånden, i WTOs regelbok.

Krugman var enig med Peter Sutherland (tidligere generaldirektør i WTO) om at fri handel faktisk var like mye avhengig av systemiske og potensielt sikkerhetsrelaterte spørsmål som noe annet. WTO-systemet er hovedeksempelet på rettssikkerhet innen internasjonale forbindelser. Om den skulle settes i fare ville det representere mye mer enn bare et tap av gevinstene fra økonomisk spesialisering.

Den langt største trusselen vil åpenbart være i China. Arbeidsløsheten gikk allerede mot tidenes høyeste i januar.

Trusselen om proteksjonisme kan true de nye regelstyrte globale systemene som vi går mot. Men sammenbruddet i selve handelen utgjør store trusler mot stabiliteten og derfor, potensielt mot sikkerheten.

Den langt største trusselen ville helt klart være i China. Arbeidsløsheten gikk mot tidenes høyeste allerede i januar, og de som ble uteksaminert fra universitetene i år rapporteres å ha problemer med å finne arbeid. China vokser fortsatt, men må opprettholde mer enn 6 % årlig BNP (bruttonasjonalprodukt) vekst for å unngå økende arbeidsløshet.

China har fordømt proteksjonismen og vedtatt en økspansiv pengepolitikk. Jeg hørte en kinesisk regjeringsrådgiver bemerke: “Vi har alle lært leksen fra 1930-tallet, ikke sant?”

Reuters

I China er arbeidsløsheten allerede tidenes høyeste, noe som utgjør en potensiell trussel mot stabilitet og sikkerhet

Hvis imidlertid krisen sprer seg og fører til vedvarende sosial uro, vil kommunistpartiet helt klart komme under press for å vedta en hard linje både for å undertrykke uenighet og å gjennomtenke sin strategi med handelsåpenhet og de andre økonomiske liberaliseringtiltak.

Om Chinas nye finansielle styrke uansett vil føre landet på kollisjonskurs med USA er vanskelig å si. China synes å ha lite annet å gjøre enn å holde fast på sine dollarer, men hvis dette fører til alvorlig frustrasjon kan det bli et politisk tilbakeslag. Shanghai samarbeidsorganisasjonen, som knytter Russland, China og Sentral-Asia sammen, kan ha en viktig rolle, særlig hvis Iran blir med som planlagt.

Blant resten av BRIC (Brasil, Russland, India og China)-landene er virkningen av krisen mer kompleks. Brasil har et mer konservativt finanssystem og er mindre utsatt for internasjonal handel. Men landets industriproduksjon falt skarpt på slutten av 2008.

Russland berøres mer av oljeprisene enn av volumet på industrieksporten – og potensielt av finansiell ustabilitet. Den interne innflytelsen kan ha eksterne konsekvenser.

Til tross for fall i Indias eksport, er landet mindre utsatt finansielt. Krisen kan imidlertid påvirke Indias forskjellige separatistbevegelser, noe som kan føre til ekstern ustabilitet. Det synes mindre sannsynlig at dette vil bli knyttet til proteksjonisme.

Pakistan kan være enda mer sårbart. Landets industri føler seg truet av utsiktene for en frihandelsavtale mellom EU og India, og det kan bli et direkte politisk tilbakeslag hvis EU ikke er i stand til å reagere på Pakistans ønske om en eller annen slags parallell markedsåpning.

Andre svært sårbare regioner er i det sørlige Middelhav. Algerie er i en liknende situasjon som Russland. Islamsk fundamentalisme kan få næring av eksistensen av mye arbeidsløs ungdom, fremfor alt når de islamske gruppene representerer den eneste velferdstjenesten.

Slik jeg leser situasjon, ved å følge Paul Krugman, ser de verste skrekkscenarier mindre sannsynlige ut enn de gjorde for seks måneder siden. Ting kan godt bli verre, men sammenbruddet går saktere (for eksempel er det rapportert at investeringene har øket i China i mai).

Krugman sa også at vi kan trenge mer skattestimulans. Hvis en vellykket makropolitikk kan finnes ved å bruke eksisterende instrumenter, kan vi også være i stand til å unngå den verste skattestimulans av alt: opprustning. Det ser imidlertid nå ut som at det vil være press for å redusere heller enn øke militære utgifter (i det minste i Vesten) når det verste er over.

Alvorlig proteksjonisme som i 1930-årene vil være å ytterligere vri kniven økonomisk og en fryktelig politisk fare

Økonomisk ustabilitet kan føre til øket økonomisk nasjonalisme og kanskje også politisk nasjonalisme, med fare for konflikt. I skrivende stund er proteksjonismebråket høyere i USA enn i EU, men det er alvorlig mulighet for politisk splittelse. For tiden fortsetter samarbeidsretorikken.

Denne krisen kan ha uforholdsmessige virkninger på utviklingslandene og kan ytterligere destabilisere allerede ustabile, men strategisk viktige land, slik som Pakistan. Omfordelingen av den globale, økonomiske makten som den økonomiske krisen så tydelig har avdekket, har åpenbart konsekvenser for den globale, strategiske balansen.

Totalt sett har krisen potensiale til å generere intern, politisk ustabilitet over hele verden. Handelen er allerede hardt rammet. Alvorlig proteksjonisme som i 1930-årene vil være å ytterligere vri kniven økonomisk og en fryktelig politisk fare . Men dette kan høyst sannsynlig avverges, hvis (og det er et stort hvis) makrosiden av krisen kan håndteres.

Del dette:    DiggIt   MySpace   Facebook   Delicious   Permalink