NATO Nytt 2009
Utgave 2: NATO 60 år
Utgave 3: Lov, orden og valgene i Afghanistan
Denne utgaven:
Finanskrisen: hva er kostnaden for sikkerhet?
I neste utgave I neste utgave
 Videoer
 RSS
 Abonner
Alle arkiver - Plan
SPRÅK
Pga oversettelsen går den norske utgaven av NATO Nytt online rundt 2 uker etter den engelske utgaven
© - Om
  
Finanskrisen: hva er kostnaden for sikkerhet?
Betyr mindre rikdom mer konflikt og mindre sikkerhet? Med finanskrisen som raskt sprer seg, vil vi finne det ut. I denne utgaven ser NATO Nytt på fakta, tall og meninger som omgir denne økonomiske nedsmeltingen. Og det finner ut at spørsmål som utenlandshjelp, proteksjonisme og knappe ressurser teller like mye som militærutgifter.
Tre minutter som viser hvordan finanskrisen kan innvirke på sikkerhetsspørsmål fra gjestearbeidere til ekstremistiske, politiske grupper.
Hvordan kom finanskrisen - og hvor vil den føre hen? NATOs seniorøkonom Adrian Kendry gir en guidet tur på sporene som knytter krisen til sikkerhet.
Eksperter fra FN, Verdensbanken og IMF svar på spørsmål om hvordan finanskrisen vil berøre Afghanistan, skjøre land og globalisering.
Fra så tidlig som september 2007 kom det faresignaler om finanssystemet. Denne fotohistorien understreker noen av de viktige poengene som fulgte i den finansielle nedsmeltingen.
NATO Nytt intervjuer den prisbelønte forfatter og professor ved universitetet i Oxford om hvordan finanskrisen vil påvike verdens fattigste land.
Hvordan vil strammere livremmer påvirke hvilken måte militærbudsjettene brukes på? Og når vil forsvaret føle presset? Dr. Derek Braddon undersøker innvirkningene for land og allianser.
Har den økonomiske krisen bidratt til eller hindret Chinas vekst? Og fører den China nærmere USA? En ekspert på forbindelsene mellom China og USA, professor Jing Men, undersøker dette.
François Melese hevder at virkningen av finanskrisen på sikkerhet ikke kan undervurderes. Han ser også på om den oppsto i den private eller offentlige sektor.
Peter Holmes analyserer om de eksplosive 1930-årenes blanding av proteksjonisme, ekstremisme og konflikt kan komme tilbake i dagens finanskrise.
Krisen i finansverdenen kan åpne nye måter å arbeide på i energiverdenen, hevder dr. Heiko Borchert og Karina Forster.

Det er faktisk ikke veldig lett å finne noe positivt resultat av den siste store depresjonen i 1930-årene. Utrolige lidelser, politisk ekstremisme og til slutt verdenskonflikt er omtrent så ille som det blir.

Faktisk sa den kjente økonomen J K Galbraith at det beste med depresjonen var den advarselen det ga oss mot å falle inn i en annen.

Det synes nå klart at vi ikke tok hensyn til den advarselen.

Verden har snublet fra sikre hjem til usikre lån; fra okser til bjørner; og fra å oppmuntre til stabilitet til å bekymre seg om usikkerhet.

Ingen som er knyttet til sikkerhetsspørsmål kan late som dette bare er finansielle eller økonomiske spørsmål. Selv de som prøver, vil finne at budsjett-, personell- og prosjektbegrensninger ikke respekterer noen grenser.

Mer problematisk er den gnisten som den økonomiske krisen kan gi til for tiden sovende, men eksplosive situasjoner. Vil dette skyve områder, land eller til og med regioner over kanten?

I denne utgaven av NATO Nytt får vi meninger fra de som kjenner de viktigstene sidene ved dagens situasjon: økonomien, forsvarsmiljøet og de utsatte områdene.

Noen av deres meninger kan overraske. For eksempel, hvem ville ha forventet at denne krisen kunne sees på som potensielt positiv for Afghanistan?

For de som fortsatt må overbevises om hva som står på spill, bare klikk på den første videoen. Den beskriver noen av utfordringene på bare tre minutter.

Og, i motsetning til den forrige depresjonen, klarer den å finne noe positivt.

Paul King