Vil finanskrisen gjøre China til en supermakt?

Kinesisk handel har vært landets motor. VIl den kveles nå ?

Har den økonomiske krisen bidratt til eller hindret Chinas vekst? Og fører den China nærmere USA? En ekspert på forbindelseene mellom China og USA, professor Jing Men, undersøker dette.

Det 20. århundre var USAs århundre. Vil det 21. århundre bli Chinas?

China er på vei oppover. Siden landets reformpolitikk på slutten av 1970-tallet, har Chinas økonomi vokst med rundt 9 % gjennomsnittlig pr år. China har blitt den tredje største verdensøkonomien. Landet overtok for USA som Japans største handelspartner i 2004, som Indias i 2008 og som Brasils i 2009. China er den største kilden for amerikansk import, og kunne glede seg over et handelsoverskudd på $ 266.3 milliarder i 2008 som følge av det. Samme år ble China den største utenlandske eier av amerikansk gjeld, og gikk forbi Japan.

Finanskrisen har ytterligere styrket Chinas betydning i verdensøkonomien. Landet sies å ha rundt $ 2000 milliarder i utenlandske valutareserver.

Finanskrisen har ytterligere styrket Chinas betydning i verdensøkonomien. Den sies å ha rundt $ 2000 milliarder i utenlandske valutareserver. Denne enorme reserven av amerikansk valuta står i skarp kontrast til USA, hvis budsjettunderskudd trolig vil overstige $ 2000 milliarder i år.

Den kinesiske regjeringens stimuleringspakke på $ 586 milliarder viste landets vilje til å holde krisen i sjakk. Chinas statsminister Wen sa tidlig i 2009 at China ville innføre en andre stimuleringspakke for å hjelpe landets økonomi om nødvendig. G-20-møtet indikerte at China forventes å spille en større rolle i arbeidet med å håndtere krisen.

Reuters

Chinas utvikling er en sak som det er vanskelig - og farlig - å ignorere

Kinesiske ledere prøver ikke bare å finne løsninger på problemene som har dukket opp, men er også interesserte i å finne ut hvorfor de i sin tid dukket opp, slik at de kan unngå liknende problemer i fremtiden.

Zhou Xiaochuan, leder for Folkets bank i China, mener at flyten i det internasjonale pengesystemet i en viss grad kan håndteres, ved å skape en ny verdensreservevaluta. Hans kontroversielle ide skremte amerikanerne, men ble i det stille ønsket velkommen av mange europeere og asiater. Selv om Zhous ide ikke er å erstatte dollarens dominerende status i den nære fremtid, kan den tvinge frem en revolusjon i det internasjonale pengesystem.

Sammen med Chinas stigende økonomiske makt har China også øket sine militærutgifter jevnt, med tosifret årlig vekst. De bygger opp sin militære styrke til en som er tilpasset landets voksende, økonomiske makt, og som i særlig grad kan forsvare dets luft- og sjøterritorium. Etter mange år med diskusjoner blant landets ledere, vil China trolig få sitt første hangarskip i de kommende år.

Som en konsekvens av sin militære oppbygging har China gradvis vist sine muskler og blitt mer aktiv. For første gang siden Ming-dynastiet sendte China skip for å beskytte sine handelsfartøyer, da to av dets destroyere og et forsyningsskip ble sendt til et område utenfor kysten av Somalia. China har også gjennomført flere militære øvelser med andre medlemmer av Shanghai samarbeidsorganisasjonen .

Siden tidlig 2009 har det kommet flere rapporter om at kinesiske skip har trakassert amerikanske påståtte spionskip i Sørkinahavet. I juni kolliderte en kinesisk undervannsbåt ved et uhell med en undervannssonarinnretning som ble tauet av en amerikansk destroyer som var i Sørkinahavet for å delta i en felles militærøvelse med ASEAN-medlemmer.

Enkelte personer har antydet at USAs rolle I den globale økonomien er dalende, og at dets posisjon som en verdensleder vil bli overtatt av China. Finanskrisen synes å gi China en gylden mulighet til å styrke denne tendensen.

Mer nylig hold BRIC (Brasil, Russland, India, China)-landene sitt første toppmøte. Ved å se på den internasjonale krisen som en mulighet til å rejustere den internasjonale økonomiske og politiske orden, ga de fire landene uttrykk for sine ambisjoner og vilje til å bidra mer aktivt i internasjonale spørsmål. China er uten tvil det mest innflytelsesrike landet av de fire, men BRIC-formatet kan være en god plattform for China å forhandle med USA og Europa om saker om vedvarende utvikling, global oppvarming og verdensfred og stabilitet.

Enkelte personer har antydet at USAs rolle i den globale økonomien er dalende, og at dets posisjon som en verdensleder erstattes av China. Finanskrisen synes å gi China en gylden mulighet til å styrke denne tendensen. Men, selv om det uten tvil er en langsiktig tendens til at China er på en stigende kurs, vil den pågående finanskrisen ikke gjøre det dramatisk lettere for China å vokse på bekostning av USAs interesser.

Reuters

Chinas topprioritet er sin egen økonomiske utvikling så vel som regional stabilitet

Hvorfor ikke? For det første er finanskrisen en utfordring for både USA og China. Det faktum at China er den største eier av USAs gjeld tjener bare til å understreke at de to er i samme båt. Begge må akseptere denne viktige, gjensidige avhengigheten og koordinere med hverandre. De kan like det eller ikke, China vil være nødt til å fortsette å kjøpe amerikansk gjeld.

Selv om Chinas statsminister Wen ga uttrykk for sin bekymring tidligere i år med hensyn til verdien av den amerikanske gjelden, vet han at hvis China slutter å kjøpe den, vil dens verdi droppe enda mer drastisk. China må hjelpe USA for å hjelpe seg selv. På den andre siden, mens China leter etter andre valutaer som mål for investering, synes det som om verken euro eller yen er villige til å være alternativer.

Videre er Chinas utvikling ledet av eksport. Den drastiske nedgangen i etterspørsel fra USA, EU og Japan på grunn av finanskrisen, hadde en umiddelbar virkning på kinesisk utenrikshandel – den sank med 25.9 % i mai 2009 sammenliknet med samme periode året før. Mange eksport-orienterte foretagender har gått konkurs og mer enn 20 millioner arbeidere har mistet jobben.

Finanskrisen reiste spørsmål for Chinas regjering: hvordan skal man effektivt stimulere innenlandsforbruk? Hvordan skal man skape jobber for de som har mistet jobben? Hvordan skal man opprettholde en bærekraftig utvikling? Beijing står overfor et enormt press for å opprettholde vekstraten på 8 % i sitt BNP, fordi hvis det ikke skjer vil det føre til enorme, sosiale problemer. Selv om problemene løses på kort sikt, vil problemet med bærekraftig utvikling på lang sikt fortatt være en utfordring for den kinesiske regjeringen.

China må ta opp politiske og sosiale reformer som har blitt forsinket, for å bygge opp et omfattende velferdssystem som tilbyr befolkningen hensiktsmessig, sosial sikkerhet. Bare ved å fjerne det kinesiske folkets bekymringer om utdanning, sykeforsikring og pensjoner, kan innenriks forbruk bli effektivt stimulert. Men dette vil ikke skje over natten.

Det siste og viktigste er at China verken har ambisjon eller evne til å utfordre USAs ledelse. Sammenliknet med supermakten USA er China bare en regionalmakt. Både kostnaden og risikoen er for høy til at Beijing kan forplikte seg til så mange internasjonale saker som USA, fra Irak til Afghanistan, fra Iran til Nord-Korea.

Hvis det blir godt håndtert vil Chinas både harde og myke makt vokse ytterligere etter finanskrisen – men USAs makt vil fortsatt være uten like.

Mer makt i verden betyr mer ansvar. Men China er ennå ikke klar til å ta på seg så mye internasjonalt ansvar. Chinas topprioritet er landets egen økonomiske utvikling. China er mest opptatt av regional fred og stabilitet. Til tross for det faktum at China er på en oppadgående kurs, er landet ikke i stand til å spille den rollen som USA har spilt i internasjonale saker.

Faktisk skapte den økonomiske og politiske orden som USA etablerte et gunstig miljø for Chinas utvikling. China slengte seg på lasset til USA og hadde enorm nytte av det internasjonale systemet som USA opprettholdt. De fordelene som Beijing vinner vil oppmuntre dem til å være under Washingtons ledelse.

Hvis China håndterer den bra, vil både landets harde og myke makt vokse ytterligere etter finanskrisen - men USAs makt vil fortsatt være uten like. Det China må klargjøre overfor USA er at de ikke er konkurrenter, men partnere – både av egen interesse, men også for verdens interesse.

Del dette:    DiggIt   MySpace   Facebook   Delicious   Permalink