Sikkerhet og valg i Afghanistan: hvorfor må de to gå hånd i hånd

En avghansk valgobservatør validerer et valgregistreringskort

Selv om det er mange aktører i de kommende valgene – inkludert nasjonale, utenlandske og stammeaktører - kan det være enkeltspørsmålet om sikkerhet som står i sentrum, hevder professor Wadir Safi fra universitetet i Kabul.

I 1964 fikk Afghanistan endelig en konstitusjon. Den garanterte folkets rettigheter, men bare på papiret. I sitt tiår med demokrati var Afghanistan rolig, og det var ingen trusler mot dets uavhengighet, territorielle integritet eller suverenitet.

Til tross for dette var parlamentsvalgene på den tid fulle av illegitime innblandinger ovenfra. Det ble gjort en innsats for å få inn Kongens støttespillere. Dette førte til mer innblanding fra utlandet. Til slutt åpnet dette veien for militære kupp og utenlandsk aggresjon som støttet bestemte regimer i Afghanistan.

Det som skjedde etter det, i de siste 30 årene i Afghanistan, har ført til flere grusomheter, tap av menneskelige ressurser, øket analfabetisme, økonomisk avhengighet, en autokratisk mentalitet og religiøs fundamentalisme brukt til politiske formål.

Ved å ta dette i betraktning reises spørsmålet: kan de kommende valgene helt sikkert være frie og rettferdige i det nåværende sikkerhetsmiljø? Svaret er åpenbart: nei!

Vår krigsødelagte befolkning lever i skyggene av korrupsjon og bestikkelser i regjeringen . Dette har ført til misnøye, mistillit og håpløshet hos afghanere generelt.

Hvorfor? For det første fordi det bare er i et sikkert miljø at folk kan føle seg frie, tenke uten frykt og gi uttrykk for sine ideer uavhengig. Disse forutsetningene er ennå ikke til stede på Afghanistans territorium eller for befolkningen.

Dette er åpenbart fra utviklingen innen sikkerhet, økonomi, generell rekonstruksjon i samfunnet, rettsvesen og rettssikkerhet. Vårt krigstrette folk lever under skyggen av korrupsjon og bestikkelser i regjeringen. Dette har ført til misnøye, mistro og håpløshet blant afghanere flest. Dette har i sin tur forårsaket øket usikkerhet og at man tar parti for regimets væpnede fiender.

Darko Zeljkovic/NOMAD

Valgene er utformet for å hjelpe afghanerne igjen å få kontroll over sitt eget land.

Før disse fiendene blir møtt og ført til forhandlinger, gjennom militært press eller aktivt diplomati (eller begge deler), kan ikke valgene bli frie og rettferdige. Særlig hvis disse samme fiendene har gitt sine trusler om angrep på de som deltar i de kommende valgene. Det er mange tidligere praktiske eksempler som viser at de er i stand til gjøre slikt.

For det andre, i Afghanistan i dag er den reelle makten i alle de 34 provinsene i stor grad i hendene på uansvarlige forbrytere som er knyttet til høytstående embetsmenn i sentralregjeringen i Kabul. Med andre ord, vi ser 34 bilder og kopier av det vi ser i Kabul. De som motsetter seg deres ordrer eller handler uavhengig, er døde. Og ingen kommisjon eller offisiell domstol er i stand til å bringe disse kriminelle for retten.

Dette forårsaker så usikkerhet i et samfunn som har en svak administrasjon. Jeg tror at dette tvinger familiene til noen ofre til å flykte og gå i tjeneste til den væpnete opposisjonen. De blir billige religiøse eller økonomiske gisler, klare til å begå enhver kriminell handling som reaksjon på det som skjer i deres land. Disse ofrene unlater ikke bare å delta i valgene, de ønsker også å hindre andre i å delta.

For det tredje har ingen krigsforbryter eller menneskerettighetskrenker hittil blitt brakt for retten. Mange er godt kjent for befolkningen i Afghanistan. Afghanere lever fortsatt i et stammesystem (og har gjort det i tiår) på grunn av mangelen på en effektiv regjering. Dette ble forsterket av pro-sovjetiske regimer som delte befolkningen etter etnisitet, språk, geografi, religion og politikk – slik at de adlød mer. Forskjellige afghanske etniske grupper fikk våpen til å bruke mot hverandre.

Derfor, ingen rettferdighet, ingen fred! Den vedvarende urettferdigheten i samfunnet betyr at folk ikke er sikre og ikke kan stole på regimet. Dette bryter med frie og rettferdige valg i landet.

Selv blant de skrive- og lesekyndige er prosentandelen av politisk modne på et minimum.

For det fjerde, analfabetisme. I Afghanistan har prosentandelen av de som kan lese og skrive alltid vært lav. Den har faktisk gått ned, særlig etter alle krigene. Årsakene inkluderer økningen av flyktninger og hjemløse. Å lære å lese og skrive blir ikke støttet i et miljø som har omfattende grunnleggende jordbrukspraksis, ingen moderne industri og økonomisk usikkerhet i stor stil. Å leve fra dag til dag er viktigere i et samfunn som lider av menneskehandel, narkotikasmuglingsmafia og folk som er underkastet den politiske og religiøse viljen til andre for penger. Selv blant de skrive- og lesekyndige er prosentandelen av politisk modne personer på et minimum.

For det femte er prosentandelen av utenlandske styrker en faktor, det være seg for sikkerhet eller å bekjempe internasjonal terrorisme. Ettersom regimets og de utenlandske væpnede styrker slåss kontinuerlig i Afghanistan, begynner opprøret å bo i de samme husene som resten av befolkningen. Denne situasjonen forårsaker flere sårete eller drepte blant de sivile enn blant opprørerne; om ikke fysisk, så er flertallet berørt mentalt og psykologisk. Dette forårsaker misnøye og motstand mot regimet. Dette, i sin tur, gir en hjelpende hånd til de fremmedelementene som ønsker å fortsette krigen i Afghanistan for sine egne, nasjonale interesser.

ISAF/NATO

Afghanistans sikkerhet vil nok en gang bli testet under valgene i år.

For det sjette er denne åpne (eller skjulte) innblandingen av både nabo- og andre, fremmede land, som håper å kunne influere den nye regjeringen, i Afghanistans valg enda farligere for frie og rettferdige valg. Hvorfor? Fordi mange av de maktsyke personene er mer avhengig av penger og våpen fra disse ytre kreftene enn av å respektere de virkelige stemmene fra sine innbyggere.

Avslutningsvis, la oss ikke ødelegge bildet av et reelt demokrati ved å anvende det gjennom en falsk og uekte prosess. Afghanistan tar sine første skritt mot valgene. Det som trengs er selvbestemmelse, med afghanere som velger den rette sosio-økonomisk-politiske vei for deres egne økonomiske, sosiale, kulturelle og historisk-tradisjonelle rådende forhold.

Dette er særlig viktig i denne tiden etter den kalde krigen, der hele verden oppmuntres til å følge demokratiske veier, slik som å holde valg, som en vei til fremtidig velstand. Dette er det som afghanerne, i vårt krigsherjede land, tørster etter, og det er den eneste veien ut av all ondskapen her. Derfor er sikkerhet et must for å etablere et ekte, demokratisk valgt regime.

Del dette:    DiggIt   MySpace   Facebook   Delicious   Permalink