Den juridiske reformprosessen i Afghanistan: i alles interesse

David Nauta ser på hva som trenger å reformeres i Afghanistans juridiske system – fra korrupsjon til dårlige fengsler. Han analyserer hvordan den afghanske regjering og det internasjonale samfunnet har tatt tak i de reformene som det er behov for.

NATO/ISAF

Strukturene for lov og orden må fortsatt utvikles og få oppmerksomhet i Afghanistan.

Dagens tilstand i Afghanistan skyldes delvis hvordan det internasjonale samfunnet har behandlet landet. Etter at Sovjetunionen trakk seg tilbake og landet deretter ble forlatt av USA, Saudi Arabia og Pakistan, ble Afghanistan utrolig ustabilt og fattig. Med islamsk ekstremisme på fremmarsj og terroristenes angrep på USA, virker Afghanistan som en krumtapp for internasjonale forbindelser. Hele verden har nå en sterk interesse i Afghanistans gjenoppbygging, utvikling på lengre sikt og at ytterligere konflikt unngås.

Det internasjonale samfunnets nåværende forpliktelse til utviklingen av Afghanistan vises av den kontinuerlige innsatsen til NATOs ISAF (Internasjonale sikkerhetsstyrke) misjon, FNs hjelpemisjon i Afghanistan (UNAMA), G8-landenes og internasjonale organisasjoners finansielle løfter og deltakelsen til hundrevis av frivillige organisasjoner.

De vedvarende truslene fra den blomstrende narkotikaøkonomien og kriminaliteten, og angrepene fra motstridende, militante styrker, gjør det imidlertid til en utfordring å gjenoppbygge Afghanistan til en sikker og stabil stat.

De menneskelige ressursene som kan sette fart i demokratiske reformer mangler, og noen lokale tradisjoner forårsaker omfattende marginalisering når det gjelder kjønn, sosial status eller etnisk tilhørighet.

Det høye nivået av korrupsjon, kriminalitet og sivil uro er uttrykk for strukturelle, underliggende årsaker i roten av konflikten. Dårlig styring, fravær av rettssikkerhet og mangel på respekt for fundamentale rettigheter er bare noen få spørsmål som må tas opp for å unngå ytterligere konflikt og uro. Afghanistans regjering og det internasjonale samfunnet fokuserer på disse grunnleggende årsakene, men afghanske styringstrukturer er fortsatt i tidlige utviklingsstadier og ikke i stand til å dempe den politiske usikkerheten. De menneskelige ressursene som kan sette fart i demokratiske reformer mangler, og noen lokale tradisjoner forårsaker omfattende marginalisering i kjønn, sosial status eller etnisk tilhørighet. Et ferskt eksempel er den foreslåtte loven som vil legalisere ekteskapelig voldtekt.

Utviklingsprioriteter og juridisk reform

Den afghanske regjeringen etablerte en utviklingsstrategi for å ta opp disse grunnleggende årsakene til ustabilitet; Den afghanske, nasjonale utviklingsstrategi (ANDS). Den er basert på FNs tusenårsmål, og tjener som en strategiplan for fattigdomsreduksjon.

NATO/ISAF

Trening vil spille en avgjørende rolle i oppbyggingen av det afghanske rettssystemet.

ANDS er delt inn i 3 aktivitetspilarer;

  • sikkerhet
  • styring, rettssikkerhet og menneskerettigheter, og
  • økonomisk og sosial utvikling

Dette bidrar til å kategorisere utviklingsbehovene og hjelper også departementene, donorene, internasjonale og frivillige organisasjoner, og det afghanske sivilsamfunnet med å identifisere områder for arbeid og samarbeid.

Juridisk reform, som er en del av den andre pilaren, begynte med treningen av det afghanske rettsvesen og kodifisering av lovene. Dette har vist betydelig fremgang i antallet øvet personell og indeksert lovgivning.

Dessverre har donoraktivitetene aldri blitt harmonisert med de afghanske rettsinstansene, derfor mangler de afghansk ledelse. Det var utilstrekkelig konsultasjon med den afghanske regjering og det ble tatt lite hensyn til regjeringens mål eller prioriteter.

En annen bekymring er om treningsinnsatsen kan levere det lenge ventede juridiske systemet. Omfattende korrupsjon innen det juridiske systemet forsinker korrekt gjennomføring av lovverket, og lar rike narkotikabaroner og innflytelsesrike opprørere forbli straffefrie. Den afghanske regjering har tatt skritt mot dette ved å innføre anti-korrupsjonslovgivning, men det er en utfordring å se endringer i den nære fremtid. Vi kan muligens se noen resultater når den afghanske økonomien vokser seg sterk nok til å gi konkurransedyktige lønninger til politioffiserer og domstolene. En patruljemann tjener rundt 5.000 afghanis ($ 100) pr måned, mens gjennomsnittslønnen for en afghaner er rundt $ 40 pr måned. En afghansk familie kan imidlertid lett tjene rundt $ 600 pr måned ved å dyrke valmuer.

Afghanerne priser systemets oppfatning av “rettferd” og foretrekker bruken av det uformelle systemet, ettersom det formelle regjeringssystemet oppfattes som svært korrupt.

Integrering av Shari'a-loven i det juridiske systemet

Med mangelen på et fungerende, offisielt juridisk system er afghanerne avhengig av en mer tradisjonell, uformell juridisk praksis. Bonn-avtalen anerkjenner eksistensen av denne praksisen, men presiserer at dette systemet ikke skal anvendes når det ikke er i samsvar med bestemmelsene i den afghanske konstitusjonen eller med internasjonale, rettsstandarder.

De fleste konfliktene som løses av Jirgaene – valgte representanter fra omkringliggende landsbyer – er sivile konflikter, med noen familiuoverensstemmelser og kriminalsaker, som bruker både lokale skikker og Shari’a som sine lovkilder. Håndhevelsestiltak inkluderer både sosialt press og henvisning til de sivile – rettshåndhevelses – myndigheter. Afghanerne skryter av systemets oppfatning av “rettferd” og foretrekker å bruke det uformelle systemet, ettersom det formelle regjeringssystemet oppfattes som svært korrupt.

NATO/ISAF

Lov og orden i Afghanistan: ingen sikker stat kommer utenom.

På den negative siden av det uformelle systemet er at det ikke krever stare decisis og heller ikke offentliggjøring av beslutningene. Derfor er det en følelse av vilkårlighet og inkonsekvens blant afghanerne. Det er også flere åpenbare forskjeller fra de fleste vestlige prosessystemer, slik som at betydningen av en vitneforklaring gitt av en kvinne er mindre troverdig.

De uformelle, juridiske praksiser har en bemerkelsesverdig innflytelse på enkeltmenneskenes liv og samfunnet. Selv om de ikke møter internasjonale menneskerettighetsstandarder, vil det være galt å avskaffe systemet. I land etter en konflikt, der formelle mekanismer har forsvunnet eller ikke fungerer, har uformelle systemer tatt over og er ofte avgjørende for å gjeninnføre en viss grad av rettssikkerhet. Disse systemene spiller en viktig rolle i det større juridiske systemet.

Det er en effektiv måte å redusere konflikter, når de er mer fokusert på forhandlings- eller megling om uoverensstemmelser, i stedet for fiendtlige vinn-tapresultater i det formelle rettssystem. I Afghanistan har det uformelle systemet vært mindre korrupt og befolkningen har mer tillit til det.

Realistisk sett vil tidsrammene for å gjenskape det juridiske systemet trenge minst to tiår. I mellomtiden er det uformelle systemet et alternativ som bør vurderes. For å komme videre vil det være nødvendig å utvikle nye strategier for å dra nytte av de uformelle strukturene og samtidig oppmuntre hensiktsmessige reformer.

I forhold til vestlige standarder varierer forholdene i mange fengsler fra utilstrekkelig til ekstremt dårlig enkelte steder.

En tilsynelatende relativt enklere oppgave er gjenoppbyggingen av fengslene. Dessverre, etter 30 år med konflikt i Afghanistan, var det ikke overraskende at Den internasjonale Røde halvmåne og Røde Kors (ICRC) sine funn vedrørende den fysiske tilstanden til fengslene var negativ. De fant:

  • cellene er ofte overbefolket og dårlig vedlikeholdt,
  • noen fanger har uregelmessig eller ingen tilgang til frisk luft,
  • maten er av dårlig kvalitet,
  • det er umulig for fengselsmyndighetene å sikre en viss grad av privatliv,
  • på grunn av hygieneproblemer blir fangene ofte syke,
  • bygningene er fortsatt enkle, og kan bare dekke de grunnleggende behov slik som flyten av rent vann og sanitære forhold som fungerer.

Målt mot vestlige standarder varierer forholdene i mange fengsler fra utilstrekkelig til ekstremt dårlig enkelte steder. Det er spesielle programmer for å bedre disse forholdene, men de prøver vanligvis å reagere på kriser, i stedet for å ta opp problemet med en nasjonal tilnærming.

En omfattende tilnærming

Da krigen i Afghanistan startet tok ikke FN på seg lederrollen, i motsetning til mange av sine andre misjoner. FN begrenset seg til en koordinerende rolle. Denne tilnærmingen kunne være effektiv, men må koordinere ikke bare på det operative nivå, men også på det strategiske nivå. Selv om UNAMA koordinerer med ISAF, sjefene for G8-landenes programmer, EUPOL og andre, må FN koordinere sitt arbeid på G8 ministernivå, NATO og EU for å sikre finansiering, forpliktelse og finstemme de strategiske resultater.

Et eksempel der koordineringen kunne vært mer effektiv var den opprinnelige Juridiske reformkommisjonen, som mislyktes på grunn av mangel på forpliktelse fra de forskjellige deltakere. Den juridiske sektoren har bare fått en del av finansieringen som var øremerket til reformprosjekter. Mangelen på finansiering setter en vellykket, juridisk reform i Afghanistan på spill.

Til slutt, full integrering av tradisjonelle konfliktløsningsmekanismer og Shari’a-loven til en afghansk lovgivning utgjør et enormt problem. Det uformelle systemet med pådømmelse kan spille en verdifull rolle for å løse små og ikke-kriminelle uoverensstemmelser, og la regjeringen ta seg av kriminalsakene. Internasjonale standarder må bli integrert i lov og rettspraksis i alle deler av det afghanske rettssystem. Men den nylig foreslåtte legaliseringen av ekteskapelig voldtekt har allerede reist tvil om de metodene som har vært brukt hittil for å hjelpe den afghanske regjeringen, er de riktige.

Del dette:    DiggIt   MySpace   Facebook   Delicious   Permalink