SPRÅK
Pga oversettelsen går den norske utgaven av NATO Nytt online rundt 2 uker etter den engelske utgaven
Om NATO Nytt
Manuskriptpolicy
Opphavsrett
Redaksjonsgruppe
 RSS
SEND DENNE ARTIKKELEN TIL EN VENN
ABONNER PÅ NATO NYTT
  

NATOs nye strategiske konsept: et parlamentarisk synspunkt

NATO selv og de strategiske omgivelsene har endret seg mye siden det nåværende strategiske konseptet ble vedtatt for 10 år siden. Jan Petersen føler at NATOs forbindelser med utvikling, dens ikke-militære elementer og de områdene som den dekker, bør klargjøres alle sammen.

I 1999, da terrorisme knapt nok var verdt å nevne, hadde NATO ennå ikke tenkt seg en utenfor området-misjon som var så ambisiøs som Afghanistan, og vår utvidelsesprosess hadde nettopp begynt.

Men innen 2001 hadde Alliansen tatt i bruk Artikkel 5 for første gang som reaksjon på terroranslagene den 11. september. Innen 2003 hadde den begitt seg ut på sin mest utfordrende utenfor området-misjon i Afghanistan. NATO har fortsatt med å ta inn ti nye medlemmer, skape nye strukturer, partnerskap og slike initiativer som NATO-Russland-rådet. NATO har fortsatt en ”åpen dør” for nye medlemmer og partnere, og dens forbindelse med naboer og andre internasjonale organisasjoner utvikler seg fortsatt.

NATO er en allianse av demokratier, og parlamentene til dens medlemmer er hovedsakelig kommunikasjonskanaler mellom NATOs medlemslands innbyggere og NATOs ledere. Den har parlamentarikere som ofte må forklare sine velgere hvorfor det å bruke knappe ressurser på sikkerhet og risikere livet til soldater i fjerne operasjoner er så viktig.

På grunn av dette tror jeg det nye strategiske konseptet bør ta opp noe av det som bekymrer parlamentarikere i NATO-landene. NATOs parlamentariske forsamling forbereder sine kommentarer til det nye strategiske konseptet, og jeg har privilegiet å være spesialrapportøren for dette prosjektet.

Det nye strategiske konseptet vil være et grunnleggende dokument som vil styre Alliansen. Imidlertid må det samtidig også være lesbart og i klart språk gi uttrykk for Alliansens verdier og truslene som den står overfor.

Det må også fastsette konsepter som vil gjøre Alliansen til en mer fleksibel organisasjon, bedre i stand til å håndtere nye utfordringer. Mine kommentarer her reflekterer ikke nødvendigvis synspunktene til alle medlemmene av Forsamlingen, men jeg tror at mange, om ikke de fleste, av mine kolleger vil dele dem.

Vi kan ikke be våre innbyggere om å støtte Alliansens misjoner hvis vi ikke klargjør Alliansens hensikt. Vi skylder det alminnelige publikum, og særlig våre nasjonale, militære styrker å være tydelig om de utfordringene som vi står overfor og hvordan vi planlegger å redusere den risikoen som de utgjør.

Enhver litterær oversikt over strategiske spørsmål vil vise at det er en imponerende rekke spørsmål som faller under sikkerhetsrubrikken. Miljøsaker, terrorisme, spredning, informasjonssikkerhet, energisikkerhet og andre blir alle nevnt.

Det nye strategiske konseptet bør bekrefte det tette båndet mellom sikkerhet og utvikling, og trekke de nødvendige konsekvenserne for planlegging og deployering av Alliansens væpnede styrker.

Det er også en solid samstemmighet om at de strategiske utfordringene som vi står overfor, ikke lar seg løse kun med militære midler. Vi ser dette i Afghanistan, der militære aspekter er en nødvendig, men utilstrekkelig del av en omfattende løsning.

Det nye strategiske konseptet bør bekrefte det tette båndet mellom sikkerhet og utvikling, og trekke de nødvendige konsekvenser for planlegging og deployering av Alliansens væpnede styrker. Dette båndet krever tettest mulig samarbeid mellom politiske og militære myndigheter i planlegging og utførelse av oversjøiske misjoner. Det betyr også å oppmuntre til tettere kontakter og engasjement med frivillige organisasjoner.

Likevel er NATO til syvende og sist en politisk og militær allianse; vi bør nøye vurdere hva NATOs rolle bør være når vi tar opp spesifikke utfordringer. Internasjonal terrorisme, for eksempel, er en viktig sikkerhetsbekymring – særlig potensialet for kombinasjonen av ekstremistiske organisasjoner og masseødeleggelsesvåpen. Det er imidlertid ikke klart om NATO er den rette organisasjonen til å ta opp denne trusselen.

Men som en allianse satt sammen av demokratier bør vi være villige til åpent å erklære at vi vil beskytte våre innbyggere mot de som med vold motsetter seg prinsippene og verdiene i våre samfunn. Vi bør også bruke NATO som et forum for å utveksle informasjon og koordinere reaksjoner i tilfelle et angrep.

Det er lett å liste opp alle utfordringene som kan påvirke vår gjensidige sikkerhet. Det er imidlertid ikke lett å bestemme de nøkkelområder der NATO bør spille en viktig rolle.

Det er imidlertid noe et nytt strategisk konsept må gjøre.

Hvis vi definerer alt som en sikkerhetsutfordring som NATO bør ta opp, risikerer vi å spre Alliansens ressurser for tynt over en rekke områder. Sikkerhetsutfordringer er potensielt grenseløse, men ressursene er endelige.

Et område der det ikke bør være kontroverser er utviklingen av militære evner for de misjonene vi møter som en allianse.

Parlamentarikere er alt for godt kjent med ressursbegrensninger. Derfor, ved å fokusere NATO på det vi kan gjøre bra – planlegging, trening og å utføre militære operasjoner, så vel som å utføre humanitære og krisereaksjonsmisjoner – vil være en viktig oppgave i det nye strategiske konseptet.

Vi må godta at NATO ikke gjøre alt for alle, men heller tjene som en viktig hjørnestein.

Et område der det ikke bør være kontroversielt er utviklingen av militære evner for de misjonene vi møter som en allianse.

Noen analytikere har presentert dette som en byttehandel mellom territorielt forsvar og hurtighet Samtidig er det ikke nødvendigvis sant at det å være forberedt på å avskrekke bruk av militær makt i Europa, og å være forberedt på å håndtere sikkerhetsutfordringer på fjerne steder, er misjoner som er i direkte konkurranse med hverandre.

Det nord-atlantiske råd og Militærkomiteen er adskilte enheter, men en sammenslåing kan i betydelig grad strømlinjeforme beslutningsprosessen.

Uansett om våre styrker deployeres 100 eller 5.000 km fra sin hjemmebase trenger de fortsatt de mest effektive sambandsmidler, overvåking og annet utstyr. De trenger evnen til å forflytte seg raskt og bli beskyttet mot fiendtlig ild. Kanskje det viktigst er at de må få den riktige treningen for å kunne håndtere en rekke forskjellige, mulige situasjoner.

Vi bør også vurdere å gjøre NATOs beslutningsstrukturer mer fleksible og lydhøre. Det nord-atlantiske råd og Militærkomiteen er separate enheter, men en sammenslåing kan i betydelig grad strømlinjeforme beslutningsprosessen.

Samtidig er konsensus sentral i Alliansens beslutningsprosess, og den bør fortsatt være kjernen i hvordan den tar store beslutninger. Men er konsensus nødvendig på alle nivåer og kan vi dra nytte av en alternativ prosess i mindre viktige saker? Dette spørsmålet vil bare bli mer fremtredende ettersom Alliansen vokser, og ettersom vår gjensidige påvirkning øker med andre, internasjonale aktører, slik som EU og FN.

Alliansens vekst fortjener også noe vurdering. I den nærmeste fremtid vil vi ønske velkommen to nye medlemmer: Albania og Kroatia. På toppmøtet i Bukarest erklærte vi i fellesskap at Georgia og Ukraina vil bli medlemmer en gang i fremtiden. NATOs parlamentariske forsamling har tilbudt sterk støtte til den raske og brede utvidelsen av Alliansen.

Nøkkelen til NATOs lange levetid er nøyaktig det at den har vist seg å være en organisasjon som kan tilpasse seg og som beholder sin relevans.

Likevel, vi må snart se det faktum i øynene at Alliansen har traktatbaserte begrensninger. Artikkel 10 slår klart fast at enhver europeisk stat kan bli med i Alliansen, men det er stadig færre europeiske stater som ikke er medlemmer av Alliansen. På et punkt må vi bestemme om den geografiske grensen fortsatt er passende, og, hvis ikke, hva dette betyr for Alliansens fremtid.

Det strategiske miljøet har endret seg dramatisk. Det er på tide med et nytt strategisk konsept.

Nøkkelen til NATOs lange levetid er nøyaktig det at den har vist seg å være en organisasjon som kan tilpasse seg og som beholder sin relevans. For å sikre at dette fortsetter, må et nytt strategisk konsept klart slå fast hensikten med Alliansen og styre den inn i de kommende tiår.

Å ha overblikk: NATO må ha en klar, men fleksibel mening om hvor den går.

Velkomstskiltet ved Kabuls militære treningssenter

Del dette:    DiggIt   MySpace   Facebook   Delicious   Permalink