SPRÅK
Pga oversettelsen går den norske utgaven av NATO Nytt online rundt 2 uker etter den engelske utgaven
Om NATO Nytt
Manuskriptpolicy
Opphavsrett
Redaksjonsgruppe
 RSS
SEND DENNE ARTIKKELEN TIL EN VENN
ABONNER PÅ NATO NYTT
  

Intervju: Danmarks forsvarsminister Søren Gade

Get the Flash Player to see this player.

Danmarks forsvarsminister, Søren Gade, beskriver Danmarks holdning til nye spørsmål om det høye nord.

Her kommer han kort inn på hvordan man skal få til felles sivile og militære reaksjoner, Grønlands rolle, og oljespørsmålet.

Videolengde: 11:15 mins

 Subtitles: On / Off

Søren Gade er Danmarks forsvarsminister.

NATO Nytt møtte ham på en konferanse om det høye nord i Reykjavik

i januar for å spørre ham om Danmarks syn på utviklingen i området.

Hvordan trekker du grensen mellom sivile og militære spørsmål i det høye nord?

Det er veldig, veldig vanskelig, faktisk, fordi vi, jeg, som forsvarsminister,

har et stort ansvar for Grønland,

men mye av dette ansvaret er faktisk sivilt.

Nå har vi i Danmark gjort det ganske lett, fordi disse oppgavene tilhører meg,

så det er sivile oppgaver utført av de væpnede styrker.

Så jeg har ikke noe koordineringsproblem med meg selv,

men mange land har problemer eller utfordringer med hensyn til koordinering mellom den sivile og den militære delen.

Du snakker om koordinering der, hvor vanskelig er det å koordinere de forskjellige utfordringene

som man finner i Arktis? For eksempel å koordinere energi med miljø?

Det er et veldig godt spørsmål. Jeg mener, det høye nord er på agendaen i dag,

men som du vet, om noen år vil det stå enda høyere opp på agendaen.

Jeg ser på dette seminaret som en slags ny start for å diskutere det høye nord.

Vi har mange utfordringer, ikke bare i dag,

men enda mer i årene som kommer når islaget krymper

og du kan utvikle oljefelt og slikt i det høye nord.

Nå er det ikke noen tvil om at det vil være farlig.

Og det er ikke noen tvil om at det vil være mange miljøspørsmål,

og hvis du har endringer i området, hvis du begynner

å lete etter olje i dette området, vil du få en virkning på miljøsystemet.

Jeg mener, selv om du gjør alt du kan for å beskytte det, er det ikke ... det vil bli stilt spørsmål.

Og vi må håndtere de spørsmålene. Vi må forsikre oss

om hva som vil skje hvis det er et ... et skip

som synker og det er en oljelekkasje og slikt.

Og det er ikke noe .... det er virkelig ikke noe enkelt svar på dette,

fordi du har tusener av mil med kystlinje og selv om du gjør det samme

som du gjør i farvannet hjemme, for å si det sånn, så er det fortsatt veldig vanskelig å ta ...

å fjerne oljen. Jeg mener, du har et miljø som er tøft, slik at det er mange spørsmål som må håndteres.

Og vi må være sikre på at vi koordinerer våre knappe ressurser mellom de landene

som faktisk har interesser i området. Og selv om vi gjør dette, selv om

vi gjør det 100 %, så kan vi ikke løse alle problemene.

Jeg må gi en slags advarsel i dag og si at selv om vi gjør det beste

kan det være et spørsmål, et skip som synker og vi kan ikke ta oss av alle passasjerene

eller vi kan ikke nå dette skipet tidsnok, om miljøsaker,

selv om vi har gjort alle øvelsene,

må vi koordinere alt, men oljelekkasjen er for stor, vi kan ikke håndtere det.

Så det er mange spørsmål, men det burde ikke stoppe oss fra å koordinere og det er grunnen

til at et slikt seminar som dette er så viktig, fordi vi hører

mye fra forskjellige taler, mange ulike synspunkter.

Når det gjelder de militære sidene holdt Norges utenriksminister

en veldig god tale om disse spørsmålene.

Så ... og det er et publikum, et stort publikum.

Selv mange av mine .... mange kolleger og eksperter fra det sørlige Europa,

de er også her ... de er tilstede. Så dette er et problem og en utfordring for oss alle.

Hvordan vil du beskrive nivået på samarbeidet blant de allierte for tiden?

Å, jeg tror ikke samarbeidet går langt nok i dag. Jeg tror vi kan gjøre det bedre.

Og jeg tror også at vi kan gjøre det bedre på den militære siden.

Jeg føler ikke at det er en motstand mot mer samarbeid.

Jeg tror bare at vi må finne ut av det, vi må legge det på bordet slik vi gjør i dag.

I Danmark har vi nå et godt samarbeid med Island.

Vi har en samarbeidsavtale.

Vi hjelper hverandre med søk- og redningssaker.

Vi hjelper hverandre med å trene vår ... den islandske kystvakten

og den danske marinen har et veldig godt samarbeid .

Vi prøver å gjøre det innen rammen av de nordiske landene.

Men jeg mener at vi kan fortsatt gjøre det bedre.

Jeg mener, vi diskuterer fortsatt dette i de nordiske landene

hvordan vi kan hjelpe hverandre hvis det er en oljelekkasje i det skandinaviske området.

Men når det er sagt, mener jeg, vi må gjøre enda mer i det arktiske området

og vi må gjøre mer med våre venner og allierte i området.

Og selvfølgelig også Russland. Russland er en veldig viktig aktør i dette området.

Etter å ha snakket med noen forskere her i regionen,

er en av de tingene som står klart, at vi vet ikke nok.

Er det mangelen på kunnskap om hva som skjer i det høye nord

en av de største utfordringene i regionen?

Det er det. Jeg mener, du har mange spørsmål. Du har spørsmålene, spørsmålet om den juridiske rammen.

Jeg mener, hvem eier dette området? Vi har Ilulissat-erklæringen der vi,

du vet, det er en veldig viktig erklæring, synes jeg.

Vi er enige om at det bør avgjøres av internasjonal lov, for å si det sånn.

Det er en god start, for da har man ikke noe våpenkappløp i området,

eller du trenger ikke sette tropper inn i dette området for å vise at det på en måte er ditt område.

Så det er veldig viktig.

Men takket være det faktum at det kan være mye olje i dette området,

står det ... mener jeg, veldig høyt på agendaen i alle land,

fordi du faktisk kan bli ganske rik hvis det er mye olje

og den tilhører deg og du ønsker å utnytte den.

Kanskje ikke i dag når oljefatet går for $ 40, men med $140 kan det bli noe annet

Så du har absolutt rett, vi vet ikke nok.

Vi bruker mye penger på forskning i dette området.

Jeg mener, vi gjør det i Danmark, men alle landene, alle de landene i området,

jeg mener Russland, Canada, USA, Norge, Danmark, andre land,

de bruker mye penger for å få kunnskap om dette veldig sårbare området.

Men du har absoutt rett, vi vet ikke nok enda.

Er det en fare for at noen av problemene kan være rene

misoppfatninger av spørsmålene om det høye nord,

i det at fire av de arktiske landene er NATO-allierte og de andre er Russland?

Vi må bekjempe det bildet, fordi dette ikke er NATO mot Russland.

Men det er vanskelig fordi da det var mye is og den ville bli der ... du vet,

vi trodde den ville bli der i de neste tusen år,

vel, det var ikke en stor sak.

Men i dag er det en sak. Men det er ikke NATO mot resten av verden,

og det er også grunnen til at det er så viktig at det ikke dreier seg om at NATO redefinerer sin rolle.

Jeg mener, disse fire landene i NATO, ikke sant, det er en militær allianse,

men vi snakker også om fire land

og vi trenger et samarbeid med Russland og andre interessenter i området.

Vi må gjøre det klart at vi gjør den riktige koordineringen.

ikke sant, skattebetalerne forventer det, enten du er i Russland eller du er i Danmark,

fordi til slutt berører det oss alle hvis det er en katastrofe,

og det kan være en russisk båt eller en dansk båt

og folk ville bli ganske opprørte hvis vi ikke koordinerer på en skikkelig måte.

Så vi må snakke oss gjennom denne saken, for å si det sånn,

og det er en veldig viktig del av det, selv om det er vanskelig.

Jeg mener, Norges utenriksminister, han sa det veldig ... jeg tror han

traff spikeren på hodet,

da han sa at vi har problemer med å diskutere denne saken med Russland nå,

men selv om det tar tid så går det i riktig retning.

Det har blitt nevnt her i dag at det kan være sunn konkurranse og usunn konkurranse.

Hva gjør vi for å forsikre oss om at konkurransen forblir sunn?

Alle kan se at, vel, det er best for alle ...

alle landene og alle partene, hvis det er en slags avtale om dette sårbare området.

Grunnen til at vi laget Ilulissat-erklæringen var selvfølgelig

at det var en liten uenighet med Canada.

De dro til en liten øy, Hansen Island, og de plantet et kanadisk flagg der,

og det ville selvfølgelig egentlig være dumt hvis jeg kom uken etter og plantet det danske flagget der,

så vi sa, ikke sant, vi kan spare penger og vi gikk for denne erklæringen og sa at

det bør løses gjennom internasjonal lov,

og jeg tror at det er en god start, fordi vi ikke har et våpenkappløp i dette området.

Kan du si noe om Danmarks spesielle situasjon?

Det har åpenbart nettopp vært en folkeavstemning på Grønland om deres selvstyre.

Hvor stor innflytelse vil det ha på Danmarks Arktis-politikk?

Du vet, hvis Grønland ønsker å rive seg løs i morgen kan de gjøre det.

Det er bare en...de må få, vet du... de får ikke noen penger fra Damnark lenger

I dag er det et faktum at vi har utenrikspolitikken, den er fra København,

men mange andre spørsmål tilhører nå befolkningen på Grønland.

På Grønland har de selvfølgelig høye forventninger til oljereservene og slike ting,

men vi er ikke ... vi har fortsatt et ansvar.

Vi bruker fortsatt mye penger til forskning.

Vi er fortsatt ... vi har fortsatt militærbaser på Grønland.

Vi har inspeksjonen av fiskebåter fra andre land og vi har mange forskjellige,

og mange oppgaver å gjøre på Grønland, og det har ikke blitt endret,

og vil ikke bli endret i årene fremover.

Er du sikker på at det er tilstrekkelig utstyr og trening for å håndtere spørsmålene i det høye nord?

Vi har våre skip der oppe og vi har en stasjon plassert i den sørvestlige delen av Grønland.

Vi har Thule-basen og det kan være et av de stede vi kan bruke,

du vet, noen få måneder hvert år hvis og når islaget faktisk krymper.

Så jeg tror vi er forberedt, men vi har en hvitbok om forsvar som kommer ut om et par måneders tid

og vi vil ta opp dette spesifikke problemet for å være sikre på at vi har sett alle utfordringene

som vi møter i årene og tiårene som kommer.

Statsråd, tusen takk.

Tusen takk.

Søren Gade er Danmarks forsvarsminister.

NATO Nytt møtte ham på en konferanse om det høye nord i Reykjavik

i januar for å spørre ham om Danmarks syn på utviklingen i området.

Hvordan trekker du grensen mellom sivile og militære spørsmål i det høye nord?

Det er veldig, veldig vanskelig, faktisk, fordi vi, jeg, som forsvarsminister,

har et stort ansvar for Grønland,

men mye av dette ansvaret er faktisk sivilt.

Nå har vi i Danmark gjort det ganske lett, fordi disse oppgavene tilhører meg,

så det er sivile oppgaver utført av de væpnede styrker.

Så jeg har ikke noe koordineringsproblem med meg selv,

men mange land har problemer eller utfordringer med hensyn til koordinering mellom den sivile og den militære delen.

Du snakker om koordinering der, hvor vanskelig er det å koordinere de forskjellige utfordringene

som man finner i Arktis? For eksempel å koordinere energi med miljø?

Det er et veldig godt spørsmål. Jeg mener, det høye nord er på agendaen i dag,

men som du vet, om noen år vil det stå enda høyere opp på agendaen.

Jeg ser på dette seminaret som en slags ny start for å diskutere det høye nord.

Vi har mange utfordringer, ikke bare i dag,

men enda mer i årene som kommer når islaget krymper

og du kan utvikle oljefelt og slikt i det høye nord.

Nå er det ikke noen tvil om at det vil være farlig.

Og det er ikke noen tvil om at det vil være mange miljøspørsmål,

og hvis du har endringer i området, hvis du begynner

å lete etter olje i dette området, vil du få en virkning på miljøsystemet.

Jeg mener, selv om du gjør alt du kan for å beskytte det, er det ikke ... det vil bli stilt spørsmål.

Og vi må håndtere de spørsmålene. Vi må forsikre oss

om hva som vil skje hvis det er et ... et skip

som synker og det er en oljelekkasje og slikt.

Og det er ikke noe .... det er virkelig ikke noe enkelt svar på dette,

fordi du har tusener av mil med kystlinje og selv om du gjør det samme

som du gjør i farvannet hjemme, for å si det sånn, så er det fortsatt veldig vanskelig å ta ...

å fjerne oljen. Jeg mener, du har et miljø som er tøft, slik at det er mange spørsmål som må håndteres.

Og vi må være sikre på at vi koordinerer våre knappe ressurser mellom de landene

som faktisk har interesser i området. Og selv om vi gjør dette, selv om

vi gjør det 100 %, så kan vi ikke løse alle problemene.

Jeg må gi en slags advarsel i dag og si at selv om vi gjør det beste

kan det være et spørsmål, et skip som synker og vi kan ikke ta oss av alle passasjerene

eller vi kan ikke nå dette skipet tidsnok, om miljøsaker,

selv om vi har gjort alle øvelsene,

må vi koordinere alt, men oljelekkasjen er for stor, vi kan ikke håndtere det.

Så det er mange spørsmål, men det burde ikke stoppe oss fra å koordinere og det er grunnen

til at et slikt seminar som dette er så viktig, fordi vi hører

mye fra forskjellige taler, mange ulike synspunkter.

Når det gjelder de militære sidene holdt Norges utenriksminister

en veldig god tale om disse spørsmålene.

Så ... og det er et publikum, et stort publikum.

Selv mange av mine .... mange kolleger og eksperter fra det sørlige Europa,

de er også her ... de er tilstede. Så dette er et problem og en utfordring for oss alle.

Hvordan vil du beskrive nivået på samarbeidet blant de allierte for tiden?

Å, jeg tror ikke samarbeidet går langt nok i dag. Jeg tror vi kan gjøre det bedre.

Og jeg tror også at vi kan gjøre det bedre på den militære siden.

Jeg føler ikke at det er en motstand mot mer samarbeid.

Jeg tror bare at vi må finne ut av det, vi må legge det på bordet slik vi gjør i dag.

I Danmark har vi nå et godt samarbeid med Island.

Vi har en samarbeidsavtale.

Vi hjelper hverandre med søk- og redningssaker.

Vi hjelper hverandre med å trene vår ... den islandske kystvakten

og den danske marinen har et veldig godt samarbeid .

Vi prøver å gjøre det innen rammen av de nordiske landene.

Men jeg mener at vi kan fortsatt gjøre det bedre.

Jeg mener, vi diskuterer fortsatt dette i de nordiske landene

hvordan vi kan hjelpe hverandre hvis det er en oljelekkasje i det skandinaviske området.

Men når det er sagt, mener jeg, vi må gjøre enda mer i det arktiske området

og vi må gjøre mer med våre venner og allierte i området.

Og selvfølgelig også Russland. Russland er en veldig viktig aktør i dette området.

Etter å ha snakket med noen forskere her i regionen,

er en av de tingene som står klart, at vi vet ikke nok.

Er det mangelen på kunnskap om hva som skjer i det høye nord

en av de største utfordringene i regionen?

Det er det. Jeg mener, du har mange spørsmål. Du har spørsmålene, spørsmålet om den juridiske rammen.

Jeg mener, hvem eier dette området? Vi har Ilulissat-erklæringen der vi,

du vet, det er en veldig viktig erklæring, synes jeg.

Vi er enige om at det bør avgjøres av internasjonal lov, for å si det sånn.

Det er en god start, for da har man ikke noe våpenkappløp i området,

eller du trenger ikke sette tropper inn i dette området for å vise at det på en måte er ditt område.

Så det er veldig viktig.

Men takket være det faktum at det kan være mye olje i dette området,

står det ... mener jeg, veldig høyt på agendaen i alle land,

fordi du faktisk kan bli ganske rik hvis det er mye olje

og den tilhører deg og du ønsker å utnytte den.

Kanskje ikke i dag når oljefatet går for $ 40, men med $140 kan det bli noe annet

Så du har absolutt rett, vi vet ikke nok.

Vi bruker mye penger på forskning i dette området.

Jeg mener, vi gjør det i Danmark, men alle landene, alle de landene i området,

jeg mener Russland, Canada, USA, Norge, Danmark, andre land,

de bruker mye penger for å få kunnskap om dette veldig sårbare området.

Men du har absoutt rett, vi vet ikke nok enda.

Er det en fare for at noen av problemene kan være rene

misoppfatninger av spørsmålene om det høye nord,

i det at fire av de arktiske landene er NATO-allierte og de andre er Russland?

Vi må bekjempe det bildet, fordi dette ikke er NATO mot Russland.

Men det er vanskelig fordi da det var mye is og den ville bli der ... du vet,

vi trodde den ville bli der i de neste tusen år,

vel, det var ikke en stor sak.

Men i dag er det en sak. Men det er ikke NATO mot resten av verden,

og det er også grunnen til at det er så viktig at det ikke dreier seg om at NATO redefinerer sin rolle.

Jeg mener, disse fire landene i NATO, ikke sant, det er en militær allianse,

men vi snakker også om fire land

og vi trenger et samarbeid med Russland og andre interessenter i området.

Vi må gjøre det klart at vi gjør den riktige koordineringen.

ikke sant, skattebetalerne forventer det, enten du er i Russland eller du er i Danmark,

fordi til slutt berører det oss alle hvis det er en katastrofe,

og det kan være en russisk båt eller en dansk båt

og folk ville bli ganske opprørte hvis vi ikke koordinerer på en skikkelig måte.

Så vi må snakke oss gjennom denne saken, for å si det sånn,

og det er en veldig viktig del av det, selv om det er vanskelig.

Jeg mener, Norges utenriksminister, han sa det veldig ... jeg tror han

traff spikeren på hodet,

da han sa at vi har problemer med å diskutere denne saken med Russland nå,

men selv om det tar tid så går det i riktig retning.

Det har blitt nevnt her i dag at det kan være sunn konkurranse og usunn konkurranse.

Hva gjør vi for å forsikre oss om at konkurransen forblir sunn?

Alle kan se at, vel, det er best for alle ...

alle landene og alle partene, hvis det er en slags avtale om dette sårbare området.

Grunnen til at vi laget Ilulissat-erklæringen var selvfølgelig

at det var en liten uenighet med Canada.

De dro til en liten øy, Hansen Island, og de plantet et kanadisk flagg der,

og det ville selvfølgelig egentlig være dumt hvis jeg kom uken etter og plantet det danske flagget der,

så vi sa, ikke sant, vi kan spare penger og vi gikk for denne erklæringen og sa at

det bør løses gjennom internasjonal lov,

og jeg tror at det er en god start, fordi vi ikke har et våpenkappløp i dette området.

Kan du si noe om Danmarks spesielle situasjon?

Det har åpenbart nettopp vært en folkeavstemning på Grønland om deres selvstyre.

Hvor stor innflytelse vil det ha på Danmarks Arktis-politikk?

Du vet, hvis Grønland ønsker å rive seg løs i morgen kan de gjøre det.

Det er bare en...de må få, vet du... de får ikke noen penger fra Damnark lenger

I dag er det et faktum at vi har utenrikspolitikken, den er fra København,

men mange andre spørsmål tilhører nå befolkningen på Grønland.

På Grønland har de selvfølgelig høye forventninger til oljereservene og slike ting,

men vi er ikke ... vi har fortsatt et ansvar.

Vi bruker fortsatt mye penger til forskning.

Vi er fortsatt ... vi har fortsatt militærbaser på Grønland.

Vi har inspeksjonen av fiskebåter fra andre land og vi har mange forskjellige,

og mange oppgaver å gjøre på Grønland, og det har ikke blitt endret,

og vil ikke bli endret i årene fremover.

Er du sikker på at det er tilstrekkelig utstyr og trening for å håndtere spørsmålene i det høye nord?

Vi har våre skip der oppe og vi har en stasjon plassert i den sørvestlige delen av Grønland.

Vi har Thule-basen og det kan være et av de stede vi kan bruke,

du vet, noen få måneder hvert år hvis og når islaget faktisk krymper.

Så jeg tror vi er forberedt, men vi har en hvitbok om forsvar som kommer ut om et par måneders tid

og vi vil ta opp dette spesifikke problemet for å være sikre på at vi har sett alle utfordringene

som vi møter i årene og tiårene som kommer.

Statsråd, tusen takk.

Tusen takk.

Del dette:    DiggIt   MySpace   Facebook   Delicious   Permalink