SPRÅK
Pga oversettelsen går den norske utgaven av NATO Nytt online rundt 2 uker etter den engelske utgaven
Om NATO Nytt
Manuskriptpolicy
Opphavsrett
Redaksjonsgruppe
 RSS
SEND DENNE ARTIKKELEN TIL EN VENN
ABONNER PÅ NATO NYTT
  

Under verdens is...

Det høye nord: hvorfor det er viktig...

Get the Flash Player to see this player.

NATO Nytt ser på hvorfor det høye nord plutselig er en høy prioritet: hvordan endringer der berører letingen etter olje og gass, fremvekst av viktige, nye skipsruter, innflytelsen på fiske og miljø. Og det analyserer hva den politiske virkningen kan bli. Denne videoen inneholder intervjuer med ledende politikere, forskere og NATOs ledende, militære personell.

Video lengde: 15 min

 Subtitles: On / Off

PAUL KING (redaktør, NATO Nytt): Det høye nord.

Et sted ulikt alt annet på jorden.

Her finner klimaendringene sted minst dobbelt så fort som andre steder i verden.

Ettersom karbonutslippene øker, smelter isen.

Ettersom isen smelter, blir mindre av solens varme reflektert,

og varmer opp Jorden enda mer.

Det høye nord er en av de beste indikatorer på det som skjer med planeten Jorden,

og de endringene som skjer der vil ha dramatisk innflytelse.

ADMIRAL GIAMPAOLO DI PAOLA (formann i NATOs militærkomite): På en måte,

er det en revolusjonerende endring som potensielt kan finne sted i det høye nord.

SØREN GADE (dansk forsvarsminister): Det høye nord er på dagens agenda,

men du vet, om noen år vil det stå enda høyere på agendaen.

UIDENTIFISERT: Spesialstyrker oppretter observasjonsposter og maskingeværposisjoner.

KING: For øyeblikket er det få som vil koble

det som skjer i det høye nord og slike nyhetshistorier som denne.

UIDENTIFISERT: Men ingen vet om eller når piratene vil prøve å slå til.

UIDENTIFISERT: Disse mennene er medlemmer av den nederlandske versjonen av SAS.

De er trent for anti-terroroperasjoner.

Nå gjør de seg klare for å møte somaliske pirater.

KING: Men smeltende is åpner opp flere sjøruter for skip gjennom Artkis.

Det betyr at de vil kunne unngå pirathjemsøkte havområder.

UIDENTIFISERT: ...på fregatten De Ruyter utenfor Somalia.

UIDENTIFISERT: Mer enn 80 % av Russlands gasseksport til ...

KING: På samme måte er det få som vil se en direkte forbindelse med disse nyhetshistoriene.

UIDENTIFISERT: Og på denne kaldeste vinterdagen har tre av dem faktisk blitt stengt.

Så Bosnias forsyninger har blitt kuttet med 25 %; Romania har en 75 % reduksjon;

Og over her er Østerrike nede i 90 %.

KING: Men flere land tror at det er enorme olje- og gasslagre

under den smeltende isen i Arktis.

Hvis dette stemmer, kan Europas energilandskap endres radikalt.

Dr. Arni Snorasson er leder for Islands meteorologiske kontor.

Han har sett virkningene av klimaendringene på nært hold.

DR. ARNI SNORASSON (leder for Islands meteorologiske kontor): Det er mange områder

der vi ser endringer.

Jeg tror de mest permanente er på isbresystemene her.

Den største isbreen i Europa er på Island, nesten 10.000kvadratkilometer

og vi ser sterke bevis for at den har blitt raskt redusert i de siste ti årene.

Mange av Arktis isbreer har trukket seg tilbake flere hundre meter i løpet av de siste få årene.

Og massen minskes trolig i størrelsesorden fem til ti prosent..

KING: Et av kjernespørsmålene som må bestemmes i det høye nord er havet.

I dag er det en enorme ismasse rundt nordpolen, men den smelter raskt.

Når den blir hav, seilbart hav, vil spørsmålet være hvem som eier det havet?

For øyeblikket er hovedlovgivningen vedrørende dette FNs havrettskonvensjon.

Den bestemmer at 200 kilometer fra et lands kystlinje er under landets jurisdiksjon.

Men hva skal man gjøre med resten av havet er fortsatt spørsmålet.

Forståelig nok dreier mye av den nye interessen i det høye nord

seg om potensielle olje- og gassavsetninger.

Plassert under tidligere ugjennomtrengelig is,

har potensielle lagre fått interessenter å flokke seg til regionen.

SØREN GADE (dansk forsvarsminister): På grunn av det

faktum at det kan være mye olje i dette området, står det svært høyt på agendaen i alle land,

fordi man faktisk kan bli temmelig rik hvis det er mye olje

og den tilhører deg og du ønsker å utnytte den.

Kanskje ikke i dag når oljefatet går for $ 40, men på $ 140 kan det utgjøre en forskjell.

KING: Men disse avsetningene er fortsatt bare beregninger. Selv om de virkelig eksisterer,

vil det være behov for forbedret teknologi og metoder for å få tilgang til og utnytte dem.

SNORASSON: Ja, det vil være et stort, teknologisk problem.

men selvfølgelig, all is som trekker seg tilbake vil bedre mulighetene.

KING: Mye av diskusjonen om energisituasjonen her i det høye nord

var fokusert på de mulige avsetningene under isen som nå smelter.

Disse avsetningene med olje og gass kan utgjøre opptil 20 % av verdens uoppdagede lagre.

Selv Island har nylig begynt å utforske sin nordlige kyst med tanke på olje.

Energisituasjonen er imidlertid langt mer komplisert enn det.

Med øket smelting av islaget blir det mer vann

som kan brukes til hydroelektrisk kraft.

Med endring i fiskens flyttevaner er det øket biomassemuligheter.

Og fiske er et annet område som merker virkningene av klimaendringene,

noe som også kan få økonomiske og politiske konsekvenser..

JÓHANN SIGURJÓNSSON (generaldirektør ved Islands havforskningsinstitutt):

Vi ser at pelagiske stammer flytter seg mellom soner ettersom forholdene ... forholdene i havet endres.

Pelagiske stammer viser dermed godt hva som faktisk kan skje når klimaendringer skjer.

Og en fiskestamme som er tilgjengelig for Island i år kan bli mindre tilgengelig

for Island i de kommende år, på grunn av fiskestammenes vandringsadferd.

KING: Noen kan mene at uenighet om fiskerettigheter er et mindre problem

sammenliknet med de andre områdene som diskuteres i det høye nord. Men det er det ikke.

Diskusjoner om fiskerettigheter har ført til store konflikter tidligere,

og noen mindre pågår fortsatt i dag.

Og disse konfliktene har selv vært mellom fredelige land..

Problemet med å fastlegge fiskerettigheter dreier seg om de metodene som brukes.

Noen land favoriserer soneavgrensning.

Det viser at et område er øremerket dem for fiske.

Problemet der er at med økende klimaendringer har fiskens vandringsvaner

endret seg og dermed er det ingen garanti for at fisken vil være i den sonen neste år.

Andre land favoriserer imidlertid historisk fangst..

Det betyr at de fisket en viss mengde tidligere,

og derfor vil de garanteres samme mengde i fremtiden.

Problemet med denne metoden er at noen land

fisker så mye fisk som mulig, og det fører til overfiske,

og kan faktisk føre til at en stamme dør ut.

En annen utfordring og potensiell mulighet som kan komme til regionen

er hvordan man på best måte kan dra nytte av de nye, kortere skipsledene som åpnes opp der.

GENERAL JOHN CRADDOCK (NATOs øverstkommanderende i Europa):

Fordelen man får gjennom disse kortere rutene, kortere distanser,

vil trekke til seg skipsruter, vil trekke til seg handelsevne fra hele verden,

så det vil være av langt større interesse enn bare for en NATO-allianse og Russland,

så jeg ser en global innflytelse her med globale kontakter og global rekkevidde.

KING: Mer issmelting betyr flere skipsleder og disse nye skipsledene

kan være avgjørende for kommersielle selskaper.

De kan redusere noen av sine ruter med halvparten, om ikke enda mer.

Men dette reiser noen spørsmål. Hvilke skip vil få tilgang til hvilke skipsleder?

Hvem betaler avgifter til hvem? Og hvem tar seg av potensielle ulykker?

Denne utviklingen gir en perfekt illustrasjon på hvordan de miltiære og sivile sider

må jobbe sammen for å håndtere spørsmål som dukker opp i det høye nord.

JONAS GAHR STØRE (norsk utenriksminister): Ingen av disse utfordringene

er bare militære. De er sivil/militære.

Så vi må se på våre evner,

både fra den sivile og militære side.

For eksempel, når det gjelder overvåking,

som er nødvendig for for å kontrollere de store havområdene som nå åpnes opp,

kan vi ikke bare basere oss på militær overvåking, vi må også inkludere sivil overvåking,

meteorologisk overvåking, for eksempel, fører det sammen.

CRADDOCK: Jeg tror det er to samarbeidsområder.

Et er internt samarbeid, internt i Alliansen,

samarbeid mellom land fra et militært perspektiv.

Den andre delen er en større del,

og det er samarbeid mellom den sivile side av maritime aktiviteter og den militære side,

og jeg tror at det er der det er store muligheter i fremtiden.

KING: Det trolig viktigste samarbeidet vil være innen vitenskap.

ADMIRAL GIAMPAOLO DI PAOLA (formann i NATOs militærkomite):

Vitenskap kan virkelig bidra til å sette endringenes natur inn i en ramme.

Hvis det virkelig skjer som noen sier vil skje, er det virkelig en enorm fysisk,

og derfor politisk revolusjon.

STØRE: Vitenskap er nøkkelen, så jeg tror at både på den måten vi avgjør energileting,

har vi kunnskapen, og har vi kunnskapen om sikkerhet til å engasjere oss i nye havområder?

Så jeg tror vi er i en region der det er mye vi ikke vet.

KING: Men vitenskapelig samarbeid vil ikke være nok i seg selv. Det er fortsatt behov for ytterligere investering i forskning

og forståelse for utviklingen i det høye nord.

SNORASSON: Jeg har for eksempel ledet et prosjekt om hydrologi i Arktis

og overvåket hydrologi i Arktis.

Og det er klart at de operative systemene, observasjonssystemene ikke er tilstrekkelige.

Ikke på langt nær tilstrekkelig for de aktuelle sakene.

Og jeg tror at det gjelder for mange av de vitenskapelige observasjonene.

De er ikke grundige nok for reell vurdering

av de endringene som nylig har funnet sted.

KING: Men for å få bedre forståelse

må hindrene som nasjonale interesser utgjør overkommes.

SNORASSON: Det er alltid vanskelig å få informasjon,

særlig om ressurser eller ressursrelaterte spørsmål fra de nasjonale myndigheter.

KING: Og nasjonale interesser er ikke bare begrenset til vitenskap.

De kan strekke seg inn på den militære arena også.

CRADDOCK: Vi må gjøre et overslag og deretter bestemme hva det er vi må gjøre,

hva det er vi kan bli avkrevd å gjøre og deretter gå tilbake og se

om de overslagene er adekvate som vil bli gjort tilgjengelige for NATO?

Fordi hvis land X har ti og overlater fem, betyr det at de har noen nasjonale interesser

som de ønsker å holde tilbake, før de vil overlate dem til Alliansen.

KING: Det som skjer i det høye nord blir ikke værende i det høye nord.

Virkningene av endringer der vil bli følt over hele planeten.

Mange kommentatorer peker på at spørsmålene i det høye nord ikke bare er Arktis-spørsmål

eller spørsmål for de fem landene som grenser mot regionen. De er globale spørsmål.

Du kan se det i den interessen som har blitt rettet mot det som skjer her.

Den har kommet fra slike land som China og Japan og til og med India.

Noe av den teknologien som blir brukt i Arktis nå

kommer fra land som Sør-Korea

Island er et godt eksempel for å illustrere hvordan dette er et globalt område.

Det er der de tektoniske platene i Nord-Amerika og Europa møtes.

Så det betyr at jeg nå står i Europa - og nå står jeg i Nord-Amerika.

Føler du at det høye nord er et globalt spørsmål?

STØRE: Godt poeng. Jeg mener, Arktis-rådet omfatter de arktiske kyststatene,

pluss Finland, Sverige og Island.

Det som står på spill i Arktis er imidlertid globalt, som du sa.

Det er den fascinerende delen av det.

Du vet, her i NATO snakker vi om sikkerhetens udelelighet.

Det er i stor grad et geografisk begrep, at vi alle er knyttet sammen i den samme sikkerhetspotten.

Men jeg tror at vi nå ser udeleligheten ved sikkerhet også fra et tematisk perspektiv.

Global oppvarming dreier seg bare om gjensidig avhengighet, uansett hvor du befinner deg på kloden.

DI PAOLA: På den ene side er det riktig for NATO å reflektere hva som ligger i dens rolle i dette globale problemet.

Men på den andre siden, hvis vi fokuserer for mye på NATO vil vi uunngåelig løpe risikoen

for å gjøre dette til et NATO-Russland spørsmål og derfor en slags miltiær trussel, sikkerhetstrussel.

Så la oss bringe inn ... la oss utvide spørsmålet fordi hvis du bringer inn ikke bare Russland,

men hvis du bringer inn China, hvis du bringer inn Japan, hvis du bringer inn Korea,

hvis du bringer inn India, innser du virkelig umiddelbart at

dette ikke er en militær konfrontasjon mellom NATO og Russland i nord slik det har vært på andre områder.

KING: Til tross for noen overskrifter har samarbeidet mellom Russland

og NATO-landene vært relativt godt i det høye nord.

For eksempel, i juli 2008, utførte norske og russiske sjøfolk

en felles undervannsredningsøvelse i Nordsjøen.

STØRE: Det vi må gjøre nå er å innse at vi lever i annerledes tid,

der de fleste av disse risikoene vi må håndtere

ikke eies av bare en stat, ikke eies bare av det militære.

De er sivil-millitære, mangestatlige utfordringer, og fra et norsk synspunkt,

er Russland en del av løsningen på de fleste, heller enn en del av problemet.

CRADDOCK: Over hele spektret, er militær-til-militært samarbeid

mellom NATO og Russland viktig. Dette er en fasett av det.

De har åpenbart fått enorm erfaring i løpet av årene,

og når vi mottar de politiske midlene til å fortsette å gjennomføre det militære-til-militære engasjementet,

spesielt i dette området, må vi se frem til å gjøre det.

KING: Men det er vanskelig å ignorere det bakenforliggende i Russlands engasjement i det høye nord.

De har allerede plantet flagget sitt på sjøbunnen under Nordpolen,

og har klart sine egne interesser i regionen.

DI PAOLA: Hva er Russlands interesser?

Vel, Russlands interesser er de samme som andres interesser.

Det dreier seg om hvordan de ønsker å håndtere interessene, men interessene er nøyaktig de samme.

STØRE: De har en stor kapasitet i nord. De har alltid hatt det. Strategisk evne.

Nå moderniserer de sin flåte. Moderniserer sine fly, gjenopptar aktivitet.

Vi ser ikke dette primært som noe rettet direkte mot

en enkelt gruppe land eller et enkelt land.

Men det er en måte for Russland å gjenoppta sin tilstedeværelse.

Vi må følge det nøye og vi må reagere i samsvar med det, tror jeg.

Men ikke på noen måte aksellerere potensialet for militær konfrontasjon

fordi det er ingen militære løsninger på de utfordringene vi står overfor,

og jeg mener sterkt at det meste av det som Russland ønsker å oppnå

i sin del av Arktis, i stor grad vil profittere på samarbeid og lavspenning.

CRADDOCK: Det er rom for arrangementer og avtaler her, slik at vi ikke har

noen svarte hull, om du vil, i Arktis-regionen, og at det er en løpende forståelse for situasjonen.

Det er nøkkelen. Som jeg sa tidligere trenger vi ikke være overalt,

men vi ønsker å vite hva som skjer overalt.

KING: Noen av holdningene, noe av fakta og tall er fortsatt uklare her i det høye nord,

men det synes som om alle er enige om i det minste en ting.

De håper på en løsning som er litt som Den blå lagune her,

både naturlig og i alles interesse.

DI PAOLA: Det vi må unngå er militær posisjonering i Arktis

Det må vi unngå. Og vi må unngå å måtte si se,

noen bygger opp, så vi må bygge opp selv,

noe som til slutt provoserer frem en reaksjon, en motoppbygging, og så før man innser

det, er man virkelig inne i en slags våpenkonfrontasjon. Det er det ikke behov for.

STØRE: Utfordringen, for å komme tilbake til alt dette,

er at det er på høy tid vi diskuterer det høye nord med lave spenninger.

PAUL KING (redaktør, NATO Nytt): Det høye nord.

Et sted ulikt alt annet på jorden.

Her finner klimaendringene sted minst dobbelt så fort som andre steder i verden.

Ettersom karbonutslippene øker, smelter isen.

Ettersom isen smelter, blir mindre av solens varme reflektert,

og varmer opp Jorden enda mer.

Det høye nord er en av de beste indikatorer på det som skjer med planeten Jorden,

og de endringene som skjer der vil ha dramatisk innflytelse.

ADMIRAL GIAMPAOLO DI PAOLA (formann i NATOs militærkomite): På en måte,

er det en revolusjonerende endring som potensielt kan finne sted i det høye nord.

SØREN GADE (dansk forsvarsminister): Det høye nord er på dagens agenda,

men du vet, om noen år vil det stå enda høyere på agendaen.

UIDENTIFISERT: Spesialstyrker oppretter observasjonsposter og maskingeværposisjoner.

KING: For øyeblikket er det få som vil koble

det som skjer i det høye nord og slike nyhetshistorier som denne.

UIDENTIFISERT: Men ingen vet om eller når piratene vil prøve å slå til.

UIDENTIFISERT: Disse mennene er medlemmer av den nederlandske versjonen av SAS.

De er trent for anti-terroroperasjoner.

Nå gjør de seg klare for å møte somaliske pirater.

KING: Men smeltende is åpner opp flere sjøruter for skip gjennom Artkis.

Det betyr at de vil kunne unngå pirathjemsøkte havområder.

UIDENTIFISERT: ...på fregatten De Ruyter utenfor Somalia.

UIDENTIFISERT: Mer enn 80 % av Russlands gasseksport til ...

KING: På samme måte er det få som vil se en direkte forbindelse med disse nyhetshistoriene.

UIDENTIFISERT: Og på denne kaldeste vinterdagen har tre av dem faktisk blitt stengt.

Så Bosnias forsyninger har blitt kuttet med 25 %; Romania har en 75 % reduksjon;

Og over her er Østerrike nede i 90 %.

KING: Men flere land tror at det er enorme olje- og gasslagre

under den smeltende isen i Arktis.

Hvis dette stemmer, kan Europas energilandskap endres radikalt.

Dr. Arni Snorasson er leder for Islands meteorologiske kontor.

Han har sett virkningene av klimaendringene på nært hold.

DR. ARNI SNORASSON (leder for Islands meteorologiske kontor): Det er mange områder

der vi ser endringer.

Jeg tror de mest permanente er på isbresystemene her.

Den største isbreen i Europa er på Island, nesten 10.000kvadratkilometer

og vi ser sterke bevis for at den har blitt raskt redusert i de siste ti årene.

Mange av Arktis isbreer har trukket seg tilbake flere hundre meter i løpet av de siste få årene.

Og massen minskes trolig i størrelsesorden fem til ti prosent..

KING: Et av kjernespørsmålene som må bestemmes i det høye nord er havet.

I dag er det en enorme ismasse rundt nordpolen, men den smelter raskt.

Når den blir hav, seilbart hav, vil spørsmålet være hvem som eier det havet?

For øyeblikket er hovedlovgivningen vedrørende dette FNs havrettskonvensjon.

Den bestemmer at 200 kilometer fra et lands kystlinje er under landets jurisdiksjon.

Men hva skal man gjøre med resten av havet er fortsatt spørsmålet.

Forståelig nok dreier mye av den nye interessen i det høye nord

seg om potensielle olje- og gassavsetninger.

Plassert under tidligere ugjennomtrengelig is,

har potensielle lagre fått interessenter å flokke seg til regionen.

SØREN GADE (dansk forsvarsminister): På grunn av det

faktum at det kan være mye olje i dette området, står det svært høyt på agendaen i alle land,

fordi man faktisk kan bli temmelig rik hvis det er mye olje

og den tilhører deg og du ønsker å utnytte den.

Kanskje ikke i dag når oljefatet går for $ 40, men på $ 140 kan det utgjøre en forskjell.

KING: Men disse avsetningene er fortsatt bare beregninger. Selv om de virkelig eksisterer,

vil det være behov for forbedret teknologi og metoder for å få tilgang til og utnytte dem.

SNORASSON: Ja, det vil være et stort, teknologisk problem.

men selvfølgelig, all is som trekker seg tilbake vil bedre mulighetene.

KING: Mye av diskusjonen om energisituasjonen her i det høye nord

var fokusert på de mulige avsetningene under isen som nå smelter.

Disse avsetningene med olje og gass kan utgjøre opptil 20 % av verdens uoppdagede lagre.

Selv Island har nylig begynt å utforske sin nordlige kyst med tanke på olje.

Energisituasjonen er imidlertid langt mer komplisert enn det.

Med øket smelting av islaget blir det mer vann

som kan brukes til hydroelektrisk kraft.

Med endring i fiskens flyttevaner er det øket biomassemuligheter.

Og fiske er et annet område som merker virkningene av klimaendringene,

noe som også kan få økonomiske og politiske konsekvenser..

JÓHANN SIGURJÓNSSON (generaldirektør ved Islands havforskningsinstitutt):

Vi ser at pelagiske stammer flytter seg mellom soner ettersom forholdene ... forholdene i havet endres.

Pelagiske stammer viser dermed godt hva som faktisk kan skje når klimaendringer skjer.

Og en fiskestamme som er tilgjengelig for Island i år kan bli mindre tilgengelig

for Island i de kommende år, på grunn av fiskestammenes vandringsadferd.

KING: Noen kan mene at uenighet om fiskerettigheter er et mindre problem

sammenliknet med de andre områdene som diskuteres i det høye nord. Men det er det ikke.

Diskusjoner om fiskerettigheter har ført til store konflikter tidligere,

og noen mindre pågår fortsatt i dag.

Og disse konfliktene har selv vært mellom fredelige land..

Problemet med å fastlegge fiskerettigheter dreier seg om de metodene som brukes.

Noen land favoriserer soneavgrensning.

Det viser at et område er øremerket dem for fiske.

Problemet der er at med økende klimaendringer har fiskens vandringsvaner

endret seg og dermed er det ingen garanti for at fisken vil være i den sonen neste år.

Andre land favoriserer imidlertid historisk fangst..

Det betyr at de fisket en viss mengde tidligere,

og derfor vil de garanteres samme mengde i fremtiden.

Problemet med denne metoden er at noen land

fisker så mye fisk som mulig, og det fører til overfiske,

og kan faktisk føre til at en stamme dør ut.

En annen utfordring og potensiell mulighet som kan komme til regionen

er hvordan man på best måte kan dra nytte av de nye, kortere skipsledene som åpnes opp der.

GENERAL JOHN CRADDOCK (NATOs øverstkommanderende i Europa):

Fordelen man får gjennom disse kortere rutene, kortere distanser,

vil trekke til seg skipsruter, vil trekke til seg handelsevne fra hele verden,

så det vil være av langt større interesse enn bare for en NATO-allianse og Russland,

så jeg ser en global innflytelse her med globale kontakter og global rekkevidde.

KING: Mer issmelting betyr flere skipsleder og disse nye skipsledene

kan være avgjørende for kommersielle selskaper.

De kan redusere noen av sine ruter med halvparten, om ikke enda mer.

Men dette reiser noen spørsmål. Hvilke skip vil få tilgang til hvilke skipsleder?

Hvem betaler avgifter til hvem? Og hvem tar seg av potensielle ulykker?

Denne utviklingen gir en perfekt illustrasjon på hvordan de miltiære og sivile sider

må jobbe sammen for å håndtere spørsmål som dukker opp i det høye nord.

JONAS GAHR STØRE (norsk utenriksminister): Ingen av disse utfordringene

er bare militære. De er sivil/militære.

Så vi må se på våre evner,

både fra den sivile og militære side.

For eksempel, når det gjelder overvåking,

som er nødvendig for for å kontrollere de store havområdene som nå åpnes opp,

kan vi ikke bare basere oss på militær overvåking, vi må også inkludere sivil overvåking,

meteorologisk overvåking, for eksempel, fører det sammen.

CRADDOCK: Jeg tror det er to samarbeidsområder.

Et er internt samarbeid, internt i Alliansen,

samarbeid mellom land fra et militært perspektiv.

Den andre delen er en større del,

og det er samarbeid mellom den sivile side av maritime aktiviteter og den militære side,

og jeg tror at det er der det er store muligheter i fremtiden.

KING: Det trolig viktigste samarbeidet vil være innen vitenskap.

ADMIRAL GIAMPAOLO DI PAOLA (formann i NATOs militærkomite):

Vitenskap kan virkelig bidra til å sette endringenes natur inn i en ramme.

Hvis det virkelig skjer som noen sier vil skje, er det virkelig en enorm fysisk,

og derfor politisk revolusjon.

STØRE: Vitenskap er nøkkelen, så jeg tror at både på den måten vi avgjør energileting,

har vi kunnskapen, og har vi kunnskapen om sikkerhet til å engasjere oss i nye havområder?

Så jeg tror vi er i en region der det er mye vi ikke vet.

KING: Men vitenskapelig samarbeid vil ikke være nok i seg selv. Det er fortsatt behov for ytterligere investering i forskning

og forståelse for utviklingen i det høye nord.

SNORASSON: Jeg har for eksempel ledet et prosjekt om hydrologi i Arktis

og overvåket hydrologi i Arktis.

Og det er klart at de operative systemene, observasjonssystemene ikke er tilstrekkelige.

Ikke på langt nær tilstrekkelig for de aktuelle sakene.

Og jeg tror at det gjelder for mange av de vitenskapelige observasjonene.

De er ikke grundige nok for reell vurdering

av de endringene som nylig har funnet sted.

KING: Men for å få bedre forståelse

må hindrene som nasjonale interesser utgjør overkommes.

SNORASSON: Det er alltid vanskelig å få informasjon,

særlig om ressurser eller ressursrelaterte spørsmål fra de nasjonale myndigheter.

KING: Og nasjonale interesser er ikke bare begrenset til vitenskap.

De kan strekke seg inn på den militære arena også.

CRADDOCK: Vi må gjøre et overslag og deretter bestemme hva det er vi må gjøre,

hva det er vi kan bli avkrevd å gjøre og deretter gå tilbake og se

om de overslagene er adekvate som vil bli gjort tilgjengelige for NATO?

Fordi hvis land X har ti og overlater fem, betyr det at de har noen nasjonale interesser

som de ønsker å holde tilbake, før de vil overlate dem til Alliansen.

KING: Det som skjer i det høye nord blir ikke værende i det høye nord.

Virkningene av endringer der vil bli følt over hele planeten.

Mange kommentatorer peker på at spørsmålene i det høye nord ikke bare er Arktis-spørsmål

eller spørsmål for de fem landene som grenser mot regionen. De er globale spørsmål.

Du kan se det i den interessen som har blitt rettet mot det som skjer her.

Den har kommet fra slike land som China og Japan og til og med India.

Noe av den teknologien som blir brukt i Arktis nå

kommer fra land som Sør-Korea

Island er et godt eksempel for å illustrere hvordan dette er et globalt område.

Det er der de tektoniske platene i Nord-Amerika og Europa møtes.

Så det betyr at jeg nå står i Europa - og nå står jeg i Nord-Amerika.

Føler du at det høye nord er et globalt spørsmål?

STØRE: Godt poeng. Jeg mener, Arktis-rådet omfatter de arktiske kyststatene,

pluss Finland, Sverige og Island.

Det som står på spill i Arktis er imidlertid globalt, som du sa.

Det er den fascinerende delen av det.

Du vet, her i NATO snakker vi om sikkerhetens udelelighet.

Det er i stor grad et geografisk begrep, at vi alle er knyttet sammen i den samme sikkerhetspotten.

Men jeg tror at vi nå ser udeleligheten ved sikkerhet også fra et tematisk perspektiv.

Global oppvarming dreier seg bare om gjensidig avhengighet, uansett hvor du befinner deg på kloden.

DI PAOLA: På den ene side er det riktig for NATO å reflektere hva som ligger i dens rolle i dette globale problemet.

Men på den andre siden, hvis vi fokuserer for mye på NATO vil vi uunngåelig løpe risikoen

for å gjøre dette til et NATO-Russland spørsmål og derfor en slags miltiær trussel, sikkerhetstrussel.

Så la oss bringe inn ... la oss utvide spørsmålet fordi hvis du bringer inn ikke bare Russland,

men hvis du bringer inn China, hvis du bringer inn Japan, hvis du bringer inn Korea,

hvis du bringer inn India, innser du virkelig umiddelbart at

dette ikke er en militær konfrontasjon mellom NATO og Russland i nord slik det har vært på andre områder.

KING: Til tross for noen overskrifter har samarbeidet mellom Russland

og NATO-landene vært relativt godt i det høye nord.

For eksempel, i juli 2008, utførte norske og russiske sjøfolk

en felles undervannsredningsøvelse i Nordsjøen.

STØRE: Det vi må gjøre nå er å innse at vi lever i annerledes tid,

der de fleste av disse risikoene vi må håndtere

ikke eies av bare en stat, ikke eies bare av det militære.

De er sivil-millitære, mangestatlige utfordringer, og fra et norsk synspunkt,

er Russland en del av løsningen på de fleste, heller enn en del av problemet.

CRADDOCK: Over hele spektret, er militær-til-militært samarbeid

mellom NATO og Russland viktig. Dette er en fasett av det.

De har åpenbart fått enorm erfaring i løpet av årene,

og når vi mottar de politiske midlene til å fortsette å gjennomføre det militære-til-militære engasjementet,

spesielt i dette området, må vi se frem til å gjøre det.

KING: Men det er vanskelig å ignorere det bakenforliggende i Russlands engasjement i det høye nord.

De har allerede plantet flagget sitt på sjøbunnen under Nordpolen,

og har klart sine egne interesser i regionen.

DI PAOLA: Hva er Russlands interesser?

Vel, Russlands interesser er de samme som andres interesser.

Det dreier seg om hvordan de ønsker å håndtere interessene, men interessene er nøyaktig de samme.

STØRE: De har en stor kapasitet i nord. De har alltid hatt det. Strategisk evne.

Nå moderniserer de sin flåte. Moderniserer sine fly, gjenopptar aktivitet.

Vi ser ikke dette primært som noe rettet direkte mot

en enkelt gruppe land eller et enkelt land.

Men det er en måte for Russland å gjenoppta sin tilstedeværelse.

Vi må følge det nøye og vi må reagere i samsvar med det, tror jeg.

Men ikke på noen måte aksellerere potensialet for militær konfrontasjon

fordi det er ingen militære løsninger på de utfordringene vi står overfor,

og jeg mener sterkt at det meste av det som Russland ønsker å oppnå

i sin del av Arktis, i stor grad vil profittere på samarbeid og lavspenning.

CRADDOCK: Det er rom for arrangementer og avtaler her, slik at vi ikke har

noen svarte hull, om du vil, i Arktis-regionen, og at det er en løpende forståelse for situasjonen.

Det er nøkkelen. Som jeg sa tidligere trenger vi ikke være overalt,

men vi ønsker å vite hva som skjer overalt.

KING: Noen av holdningene, noe av fakta og tall er fortsatt uklare her i det høye nord,

men det synes som om alle er enige om i det minste en ting.

De håper på en løsning som er litt som Den blå lagune her,

både naturlig og i alles interesse.

DI PAOLA: Det vi må unngå er militær posisjonering i Arktis

Det må vi unngå. Og vi må unngå å måtte si se,

noen bygger opp, så vi må bygge opp selv,

noe som til slutt provoserer frem en reaksjon, en motoppbygging, og så før man innser

det, er man virkelig inne i en slags våpenkonfrontasjon. Det er det ikke behov for.

STØRE: Utfordringen, for å komme tilbake til alt dette,

er at det er på høy tid vi diskuterer det høye nord med lave spenninger.

Del dette:    DiggIt   MySpace   Facebook   Delicious   Permalink