SPRÅK
Pga oversettelsen går den norske utgaven av NATO Nytt online rundt 2 uker etter den engelske utgaven
Om NATO Nytt
Manuskriptpolicy
Opphavsrett
Redaksjonsgruppe
 RSS
SEND DENNE ARTIKKELEN TIL EN VENN
ABONNER PÅ NATO NYTT
  

Bosnias politireform: ikke fullført misjon eller umulig misjon?

NATO Nytt ser på hvorfor Bosnias politireform snublet og hvor langt den faktisk kan komme.

Get the Flash Player to see this player.

Å reformere politiet behøver ikke virke så presserende som å overhale de væpnede styrker, men i Bosnia ble det sett på som like viktig - om enn ikke viktigere. Her snakker sentrale aktører om hvorfor det er et så vanskelig tema og hvorfor de aldri fikk til slike reformer som var nødvendige.

Videolengde: 12.32

 Undertitler: / Av

© NATO Nytt

JOURNALIST: Å overhale Bosnia og Hercegovinas separate politistyrker ville alltid bli en vanskelig oppgave.

Det var forskjellige politistyrker i landets forskjellige enheter, med forskjellige religioner og ulik fortid.

Dert viktigste var at politiet hadde spilt en sentral rolle i landets borgerkrig.

CHRIS BENNETT (Balkan-ekspert og forfatter ): På slutten av krigen var nesten hele den mannlige befolkning bevæpnet i dette landet, mange av dem var innenfor politistrukturene.

Politiet var i virkeligheten en del av de væpnede styrker.

JOURNALIST: Politistyrkene i Bosnia og Hercegovina representerer mye mer enn i andre vestlige land.

De representerer det å være en stat. De representerer en væpnet styrke. Og de representerer noen av landets mest gjenstridige problemer.

Å reformere Bosnia og Hercegovinas politistyrker var avgjørende for å sikre en multimillion euro-avtale, noe som førte landet nærmere EU, den såkalte EU stabiliserings- og tilknytningsavtalen. Den har nå blitt undertegnet.

JAVIER SOLANA (EUs høykommissær for utenriks- og sikkerhetspolitikk): Vi har arbeidet med bosniske ledere i noen tid.

Det har vært et øyeblikks vanskeligheter, men heldigvis har de blitt overvunnet. Og i dag er loven blitt vedtatt og godkjent av Parlamentet.

Jeg føler at det åpner veien for å fortsette å styrke forholdet mellom Bosnia og Hercegovina og Den europeiske union.

JOURNALIST: Ved første blikk synes det som om politiet gjør en god jobb i Bosnia og Hercegovina.

SRECKO LATAL (bosnisk journalist og politisk rådgiver): Ærlig talt føler jeg meg mye tryggere i Bosnia hver dag, enn i mange andre mer utviklede land i Vesten.

JOURNALIST: Srecko Latal er en bosnisk journalist som dekket krigen i sitt eget land og i andre land. Han har også arbeidet som kommunikasjonsekspert for Verdensbanken og internasjonale tenketanker.

LATAL: I seks år reiste jeg til Washington. Og som du vet, folk der vet at du krysser en usynlig linje hvis du for eksempel har på deg snobbete Nike-sko, da er det en stor sannsynlighet for at noe galt vil skje med deg.

Du kan spasere fritt om morgenen, om kvelden i Sarajevo, i Banja Luka, som du vet, i Foca, i Mostar, overalt.

JOURNALIST: Brigadegeneral Vincenzo Coppola er sjef for EUs politimisjon i Bosnia og Hercegovina.

Brig.-Gen. VINCENZO COPPOLA (sjef for EUs politimisjon i Bosnia og Hercegovina): I Vest-Europa, innenfor EUs grenser, vet jeg om hundrevis av steder som er mye farligere enn Sarajevo.

JOURNALIST: Og den fremgangen som de har gjort gjennom reformer er ikke bare begrenset til folks sikkerhet.

BENNETT: Vi hadde hemmelige tjenester som var delt mellom serbere, kroater, muslimer, og som alle åpenbart spionerte på hverandre. Og nå har vi hemmelige tjenester som faktisk arbeider sammen.

JOURNALIST: TIl tross for denne fremgangen ser ikke de fleste observatører på politireformen som en suksess.

BENNETT: Det som egentlig har skjedd i Bosnia og Hercegovina, er at dette spørsmålet har blitt lagt til side.

Og det ble lagt til side til vi har en form for bredere, kanskje konstitusjonell, avtale fordi så mange av spørsmålene knyttet til politireform også er spørsmål som egentlig er knyttet til konstitusjonelle spørsmål

Så jeg tror at disse langsiktige spørsmålene nok en gang er knyttet til strukturene i dette spesielle landet.

LATAL: Politireformen ble alvorlig feilhåndtert av det internasjonale samfunnet. Og den var en av nøkkelelementene som gjorde det mulig å underskrive Stabiliserings- og tilknytningsavtalen med EU.

Uansett, politireformer har faktisk stagnert siden 2003-2004 Og det var...

jeg mener de få lovene som ble vedtatt, som ble vedtatt av lokale parlamenter, som var en betingelse for at SAA kunne underskrives, mer eller mindre ikke betyr noe.

JOURNALIST: Sead Numanovic er viseredaktør av Dnevni Avaz, en viktig, bosnisk avis.

SEAD NUMANOVIC (viseredaktør av Dnevni Avaz): Det vi har nå er ruinene av ruinene av ruinene av den opprinnelige reformen

JOURNALIST: Reformene syntes å falle mer ned til det de symboliserte enn det de innebar.

NUMANOVIC: Paddy Ashdown, han begynte denne reformen, forklarte innholdet, betydningen av den. Den dreier seg ikke om politiet. Den dreier seg om å være en stat. Hvem har et politi, det har Staten.

Dr. RAFFI GREGORIAN (visehøykommissær): Jeg tror politireformen var konseptuelt feil.

Jeg tror en rekke mennesker følte at politiet var en stedfortreder for konstitusjonell endring, det vil si hvis de ... for eksempel hvis Republika Sprska aksepterte å overføre politikompetansen fra enheten til staten så ville det på en måte undergrave eksistensen av enheten selv.

Så man har en masse motstand mot den saken, ikke om de tekniske forhold. Så vi så på politireform, tror jeg, som det vi hadde erfart tidligere innen forsvarsreform. Det er virkelig en politisk sak. Det er ikke en teknisk sak.

COPPOLA: Selv de mest radikale pollitikere i dette landet kunne ikke forsvare det faktum å ha tre hærer... etnisk-baserte hærer. Dette kunne ikke forsvares.

Men de hadde svært gode grunner, i det minste på papiret, til å forsvare det faktum at hver institusjon, enhet, kanton, Brcko-stat kunne ha hatt sitt eget politi. Fordi dette er et eksempel fra mange andre land.

JOURNALIST: Det har også blitt stilt spørsmål både om de valgene som ble gjort under reformen og tidspunktet for den.

LATAL: Årsakene til at denne reformen mislyktes går tilbake til 2002, 2003 og 2004. Paddy Ashdown tok for seg en av de tre mulighetene til politireform som EU selv foreslo, og etter min mening, plukket ut den vanskeligste, og sa:

"Vel, dette vil være betingelsen for å bli med i EU." Og helt siden da, var den muligheten, selv dengang, forkastet av bosnisk-serbere.

COPPOLA: Politireformen tok svært lang tid, fordi vi valgte galt tidspunkt til å foreslå politireform.

Politireformen var ekstremt ambisiøst som prosjekt. Jeg sier ikke at det ikke var behov for reform, men det var ekstremt ambisiøst.

Den ble foreslått på et tidspunkt da det ikke var tilstrekkelig politisk enighet blant de politiske ledere, en virkelig, sterk, alvorlig ment, solid politisk avtale. Så vi har faktisk mistet tre år.

JOURNALIST: I henhold til Sean Numanovic var en full politireform innen rekkevidde, men gled unna i det minste ved et par tilfeller.

NUMANOVIC: Det ble gjort to store feilsteg i den prosessen. Ett ble gjort av Paddy Ashdown i Vlašic i juni 2005 da han nesten hadde en avtale, og så lot han serberne ta noen dager ferie.

Og da de kom tilbake sa de "nei,vi vil ikke underskrive den." Og han innrømmet det. Da vi møttes nylig , sa han at den største feilen i hans karriere i Bosnia var da han lot serberne dra den dagen, fordi de var klare til å underskrive avtalen.

Den nest største feilen var den som bosniske politikere gjorde den 13. mars 2006. Og de bosniske politikerne satte seg imot av en svært dum årsak.

De sa: "Vi kan ikke akseptere noe som har Republika Srpskas navn på den."

JOURNALIST: Når vi ser tilbake, hva kunne vært gjort annerledes?

COPPOLA: Jeg ville ha ønsket større engasjement fra staten, organisasjoner på statsnivå, sikkerhetsministeriet, SIPA, grensepolitiet, til sikkerhetsoperasjoner.

Jeg skulle ønsket at enhetene kunne overført noe mer kompetanse til staten, enhetene og kantonene til staten, slik at i det minste alvorlig, organisert kriminalitet og terroraktiviteter kun var i statens hender, noe som det ikke er.

Og på toppen av dette burde vi ha gått raskere inn i en rekke slike prosjekter som politidatabase, politikommunikasjonssystem, avskjæringssystemet.

JOURNALIST: Når det gjelder kriminalitet indikerte FNs rapport i juni at disse gatene i Bosnia er tryggere enn i de fleste vestlige land.

Så hva er de viktigste sikkerhetsproblemene for folk her i Bosnia og Hercegovina.

NUMANOVIC: Det største problemet, slik jeg ser det, i Bosnia er ikke nasjonalisme, det er ikke separatistbevegelser, men korrupsjon og mangel på rettssikkerhet.

COPPOLA: Nivået på normal kriminell aktivitet er mer enn akseptabel. Organisert kriminalitet her synes å være økende, men jeg må også si at politiinstitusjonene har fått en rekke svært gode resultater i bekjempelsen av organisert kriminalitet.

Vi må trolig øke evnen til politi og påtalemyndighet til å arbeide som et system, hvis vi ønsker å oppnå gode resultater.

Ellers kan organisert kriminalitet vokse ut av kontroll. Så dette er for tiden vårt hovedproblem.

JOURNALIST: Ikke alle føler at dette er et spørsmål som er så viktig i dagliglivet i Bosnia og Hercegovina.

LATAL: Jeg sier ikke at det ikke er noe korrupsjon. Og jeg sier ikke at det ikke er noe organisert kriminalitet.

Men mitt generelle inntrykk etter å ha tilbrakt så mange år i Bosnia, i regionen så vel som å ha fulgt med på hva som skjer i resten av verden, vil jeg faktisk si at vi egentlig snakker om storm i et vannglass.

JOURNALIST: Kan noen av disse problemene knyttes til at det er så mye politi i Bosnia og Hercegovina? Politi som bare tjener en gjennomsnittlig lønn.

COPPOLA: Politioffiserer lønnes ikke veldig godt. Og dette kan noen ganger også føre til enkelte korrupsjonssaker som ikke er alminnelig for alle, men det er mulig.

BENNETT: Vi har også mange politifolk, akkurat som vi hadde store antall væpnede styrker. Dette landet har langt mer politi enn landene i Vest-Europa.

JOURNALIST: Selv som følge av de nye reformene føler brigadegeneral Coppola at det fortsatt er rom for forbedringer i dagens politistyrker i Bosnia og Hercegovina.

COPPOLA: Det første problemet som må løses er en god koordinering av politiet. Og det andre problemet er at de selvfølgelig følger en rekke forskjellige lover.

Men de gjør den samme jobben. Så det andre hovedaspektet ved vår strategi er å harmonisere lovgivningen, slik at de forskjellige politistyrkene vil arbeide i henhold til den samme lovgivningen.

JOURNALIST: Før de begynte, enkelte politireformer er en mulighet til å bringe landet tettere sammen eller i det minste redusere dets etniske skillelinjer.

BENNETT: Det er omfattende lovgivning her som ville forplikte myndighetene til faktisk å bygge i etniske kvoter innen politiet.

JOURNALIST: Men dette var aldri del av planen, i henhold itl brigadegenereal Coppola.

COPPOLA: Politireform var ikke... er ikke utformet for å føre landet sammen.

Politireform er utformet for å ha bedre sikkerhet der, det vil bety at folk vil føle sikkerhet over alt, selv de som vil flytte fra ett område til et annet vil føle mer sikkerhet.

Og disse vil helt sikkert høyne tilliten til staten som Bosnia og Hercegovina.

LATAL: I 95, i 96, reiste ikke folk gjennom Bosnia og Hercegovina. Det var kontrollposter, vet du, på hver vei, osv, osv.

Så jeg mener at det har vært en dramatisk endring. Men, vi stagnerer nå.

Journalist: Det som er klart er at tillit til og tro på politiet vil spille en nøkkelrolle i bosniernes tillit til fremtiden for sitt land.

NUMANOVIC: Hvis du... hvis du ikke er rik, eller hvis du ikke kjenner noen som kan beskytte deg, da er du lost.

Hvis du... Og de mesteparten av folket er ikke i den stillingen. Så hvis flesteparten av folket er lost, hvis de da ikke har tillit til systemets institusjoner, vil de begynne å hate landet.

Folk som hater landet arbeider mot det, og det landet er dømt til å mislykkes.

Hvis du har et juridisk system på plass og et reelt huridisk system på plass, da er alt mye enklere.

JOURNALIST: Å overhale Bosnia og Hercegovinas separate politistyrker ville alltid bli en vanskelig oppgave.

Det var forskjellige politistyrker i landets forskjellige enheter, med forskjellige religioner og ulik fortid.

Dert viktigste var at politiet hadde spilt en sentral rolle i landets borgerkrig.

CHRIS BENNETT (Balkan-ekspert og forfatter ): På slutten av krigen var nesten hele den mannlige befolkning bevæpnet i dette landet, mange av dem var innenfor politistrukturene.

Politiet var i virkeligheten en del av de væpnede styrker.

JOURNALIST: Politistyrkene i Bosnia og Hercegovina representerer mye mer enn i andre vestlige land.

De representerer det å være en stat. De representerer en væpnet styrke. Og de representerer noen av landets mest gjenstridige problemer.

Å reformere Bosnia og Hercegovinas politistyrker var avgjørende for å sikre en multimillion euro-avtale, noe som førte landet nærmere EU, den såkalte EU stabiliserings- og tilknytningsavtalen. Den har nå blitt undertegnet.

JAVIER SOLANA (EUs høykommissær for utenriks- og sikkerhetspolitikk): Vi har arbeidet med bosniske ledere i noen tid.

Det har vært et øyeblikks vanskeligheter, men heldigvis har de blitt overvunnet. Og i dag er loven blitt vedtatt og godkjent av Parlamentet.

Jeg føler at det åpner veien for å fortsette å styrke forholdet mellom Bosnia og Hercegovina og Den europeiske union.

JOURNALIST: Ved første blikk synes det som om politiet gjør en god jobb i Bosnia og Hercegovina.

SRECKO LATAL (bosnisk journalist og politisk rådgiver): Ærlig talt føler jeg meg mye tryggere i Bosnia hver dag, enn i mange andre mer utviklede land i Vesten.

JOURNALIST: Srecko Latal er en bosnisk journalist som dekket krigen i sitt eget land og i andre land. Han har også arbeidet som kommunikasjonsekspert for Verdensbanken og internasjonale tenketanker.

LATAL: I seks år reiste jeg til Washington. Og som du vet, folk der vet at du krysser en usynlig linje hvis du for eksempel har på deg snobbete Nike-sko, da er det en stor sannsynlighet for at noe galt vil skje med deg.

Du kan spasere fritt om morgenen, om kvelden i Sarajevo, i Banja Luka, som du vet, i Foca, i Mostar, overalt.

JOURNALIST: Brigadegeneral Vincenzo Coppola er sjef for EUs politimisjon i Bosnia og Hercegovina.

Brig.-Gen. VINCENZO COPPOLA (sjef for EUs politimisjon i Bosnia og Hercegovina): I Vest-Europa, innenfor EUs grenser, vet jeg om hundrevis av steder som er mye farligere enn Sarajevo.

JOURNALIST: Og den fremgangen som de har gjort gjennom reformer er ikke bare begrenset til folks sikkerhet.

BENNETT: Vi hadde hemmelige tjenester som var delt mellom serbere, kroater, muslimer, og som alle åpenbart spionerte på hverandre. Og nå har vi hemmelige tjenester som faktisk arbeider sammen.

JOURNALIST: TIl tross for denne fremgangen ser ikke de fleste observatører på politireformen som en suksess.

BENNETT: Det som egentlig har skjedd i Bosnia og Hercegovina, er at dette spørsmålet har blitt lagt til side.

Og det ble lagt til side til vi har en form for bredere, kanskje konstitusjonell, avtale fordi så mange av spørsmålene knyttet til politireform også er spørsmål som egentlig er knyttet til konstitusjonelle spørsmål

Så jeg tror at disse langsiktige spørsmålene nok en gang er knyttet til strukturene i dette spesielle landet.

LATAL: Politireformen ble alvorlig feilhåndtert av det internasjonale samfunnet. Og den var en av nøkkelelementene som gjorde det mulig å underskrive Stabiliserings- og tilknytningsavtalen med EU.

Uansett, politireformer har faktisk stagnert siden 2003-2004 Og det var...

jeg mener de få lovene som ble vedtatt, som ble vedtatt av lokale parlamenter, som var en betingelse for at SAA kunne underskrives, mer eller mindre ikke betyr noe.

JOURNALIST: Sead Numanovic er viseredaktør av Dnevni Avaz, en viktig, bosnisk avis.

SEAD NUMANOVIC (viseredaktør av Dnevni Avaz): Det vi har nå er ruinene av ruinene av ruinene av den opprinnelige reformen

JOURNALIST: Reformene syntes å falle mer ned til det de symboliserte enn det de innebar.

NUMANOVIC: Paddy Ashdown, han begynte denne reformen, forklarte innholdet, betydningen av den. Den dreier seg ikke om politiet. Den dreier seg om å være en stat. Hvem har et politi, det har Staten.

Dr. RAFFI GREGORIAN (visehøykommissær): Jeg tror politireformen var konseptuelt feil.

Jeg tror en rekke mennesker følte at politiet var en stedfortreder for konstitusjonell endring, det vil si hvis de ... for eksempel hvis Republika Sprska aksepterte å overføre politikompetansen fra enheten til staten så ville det på en måte undergrave eksistensen av enheten selv.

Så man har en masse motstand mot den saken, ikke om de tekniske forhold. Så vi så på politireform, tror jeg, som det vi hadde erfart tidligere innen forsvarsreform. Det er virkelig en politisk sak. Det er ikke en teknisk sak.

COPPOLA: Selv de mest radikale pollitikere i dette landet kunne ikke forsvare det faktum å ha tre hærer... etnisk-baserte hærer. Dette kunne ikke forsvares.

Men de hadde svært gode grunner, i det minste på papiret, til å forsvare det faktum at hver institusjon, enhet, kanton, Brcko-stat kunne ha hatt sitt eget politi. Fordi dette er et eksempel fra mange andre land.

JOURNALIST: Det har også blitt stilt spørsmål både om de valgene som ble gjort under reformen og tidspunktet for den.

LATAL: Årsakene til at denne reformen mislyktes går tilbake til 2002, 2003 og 2004. Paddy Ashdown tok for seg en av de tre mulighetene til politireform som EU selv foreslo, og etter min mening, plukket ut den vanskeligste, og sa:

"Vel, dette vil være betingelsen for å bli med i EU." Og helt siden da, var den muligheten, selv dengang, forkastet av bosnisk-serbere.

COPPOLA: Politireformen tok svært lang tid, fordi vi valgte galt tidspunkt til å foreslå politireform.

Politireformen var ekstremt ambisiøst som prosjekt. Jeg sier ikke at det ikke var behov for reform, men det var ekstremt ambisiøst.

Den ble foreslått på et tidspunkt da det ikke var tilstrekkelig politisk enighet blant de politiske ledere, en virkelig, sterk, alvorlig ment, solid politisk avtale. Så vi har faktisk mistet tre år.

JOURNALIST: I henhold til Sean Numanovic var en full politireform innen rekkevidde, men gled unna i det minste ved et par tilfeller.

NUMANOVIC: Det ble gjort to store feilsteg i den prosessen. Ett ble gjort av Paddy Ashdown i Vlašic i juni 2005 da han nesten hadde en avtale, og så lot han serberne ta noen dager ferie.

Og da de kom tilbake sa de "nei,vi vil ikke underskrive den." Og han innrømmet det. Da vi møttes nylig , sa han at den største feilen i hans karriere i Bosnia var da han lot serberne dra den dagen, fordi de var klare til å underskrive avtalen.

Den nest største feilen var den som bosniske politikere gjorde den 13. mars 2006. Og de bosniske politikerne satte seg imot av en svært dum årsak.

De sa: "Vi kan ikke akseptere noe som har Republika Srpskas navn på den."

JOURNALIST: Når vi ser tilbake, hva kunne vært gjort annerledes?

COPPOLA: Jeg ville ha ønsket større engasjement fra staten, organisasjoner på statsnivå, sikkerhetsministeriet, SIPA, grensepolitiet, til sikkerhetsoperasjoner.

Jeg skulle ønsket at enhetene kunne overført noe mer kompetanse til staten, enhetene og kantonene til staten, slik at i det minste alvorlig, organisert kriminalitet og terroraktiviteter kun var i statens hender, noe som det ikke er.

Og på toppen av dette burde vi ha gått raskere inn i en rekke slike prosjekter som politidatabase, politikommunikasjonssystem, avskjæringssystemet.

JOURNALIST: Når det gjelder kriminalitet indikerte FNs rapport i juni at disse gatene i Bosnia er tryggere enn i de fleste vestlige land.

Så hva er de viktigste sikkerhetsproblemene for folk her i Bosnia og Hercegovina.

NUMANOVIC: Det største problemet, slik jeg ser det, i Bosnia er ikke nasjonalisme, det er ikke separatistbevegelser, men korrupsjon og mangel på rettssikkerhet.

COPPOLA: Nivået på normal kriminell aktivitet er mer enn akseptabel. Organisert kriminalitet her synes å være økende, men jeg må også si at politiinstitusjonene har fått en rekke svært gode resultater i bekjempelsen av organisert kriminalitet.

Vi må trolig øke evnen til politi og påtalemyndighet til å arbeide som et system, hvis vi ønsker å oppnå gode resultater.

Ellers kan organisert kriminalitet vokse ut av kontroll. Så dette er for tiden vårt hovedproblem.

JOURNALIST: Ikke alle føler at dette er et spørsmål som er så viktig i dagliglivet i Bosnia og Hercegovina.

LATAL: Jeg sier ikke at det ikke er noe korrupsjon. Og jeg sier ikke at det ikke er noe organisert kriminalitet.

Men mitt generelle inntrykk etter å ha tilbrakt så mange år i Bosnia, i regionen så vel som å ha fulgt med på hva som skjer i resten av verden, vil jeg faktisk si at vi egentlig snakker om storm i et vannglass.

JOURNALIST: Kan noen av disse problemene knyttes til at det er så mye politi i Bosnia og Hercegovina? Politi som bare tjener en gjennomsnittlig lønn.

COPPOLA: Politioffiserer lønnes ikke veldig godt. Og dette kan noen ganger også føre til enkelte korrupsjonssaker som ikke er alminnelig for alle, men det er mulig.

BENNETT: Vi har også mange politifolk, akkurat som vi hadde store antall væpnede styrker. Dette landet har langt mer politi enn landene i Vest-Europa.

JOURNALIST: Selv som følge av de nye reformene føler brigadegeneral Coppola at det fortsatt er rom for forbedringer i dagens politistyrker i Bosnia og Hercegovina.

COPPOLA: Det første problemet som må løses er en god koordinering av politiet. Og det andre problemet er at de selvfølgelig følger en rekke forskjellige lover.

Men de gjør den samme jobben. Så det andre hovedaspektet ved vår strategi er å harmonisere lovgivningen, slik at de forskjellige politistyrkene vil arbeide i henhold til den samme lovgivningen.

JOURNALIST: Før de begynte, enkelte politireformer er en mulighet til å bringe landet tettere sammen eller i det minste redusere dets etniske skillelinjer.

BENNETT: Det er omfattende lovgivning her som ville forplikte myndighetene til faktisk å bygge i etniske kvoter innen politiet.

JOURNALIST: Men dette var aldri del av planen, i henhold itl brigadegenereal Coppola.

COPPOLA: Politireform var ikke... er ikke utformet for å føre landet sammen.

Politireform er utformet for å ha bedre sikkerhet der, det vil bety at folk vil føle sikkerhet over alt, selv de som vil flytte fra ett område til et annet vil føle mer sikkerhet.

Og disse vil helt sikkert høyne tilliten til staten som Bosnia og Hercegovina.

LATAL: I 95, i 96, reiste ikke folk gjennom Bosnia og Hercegovina. Det var kontrollposter, vet du, på hver vei, osv, osv.

Så jeg mener at det har vært en dramatisk endring. Men, vi stagnerer nå.

Journalist: Det som er klart er at tillit til og tro på politiet vil spille en nøkkelrolle i bosniernes tillit til fremtiden for sitt land.

NUMANOVIC: Hvis du... hvis du ikke er rik, eller hvis du ikke kjenner noen som kan beskytte deg, da er du lost.

Hvis du... Og de mesteparten av folket er ikke i den stillingen. Så hvis flesteparten av folket er lost, hvis de da ikke har tillit til systemets institusjoner, vil de begynne å hate landet.

Folk som hater landet arbeider mot det, og det landet er dømt til å mislykkes.

Hvis du har et juridisk system på plass og et reelt huridisk system på plass, da er alt mye enklere.

Del dette:    DiggIt   MySpace   Facebook   Delicious   Permalink