SPRÅK
Pga oversettelsen går den norske utgaven av NATO Nytt online rundt 2 uker etter den engelske utgaven
Om NATO Nytt
Manuskriptpolicy
Opphavsrett
Redaksjonsgruppe
 RSS
SEND DENNE ARTIKKELEN TIL EN VENN
ABONNER PÅ NATO NYTT
  

Bosnia: en ny modellhær?

Bosnias væpnede styrker sees nå på som virkelige bidragsytere til sikkerhet - og langt fra en sikkerhetstrussel. Hvordan skjedde dette?

Get the Flash Player to see this player.

Å sikre at Bosnias væpnede styrker ble overhalt var et presserende behov etter konflikten i landet. Til tross for mange hindringer lyktes de langt bedre enn forventet. Her forklarer noen som var i kjernen av endringene hvorfor det gikk så bra.

Videolengde: 11.55

 Undertitler: / Av

© NATO Nytt

JOURNALIST: Væpnede styrker spilte en sentral rolle for nærmest å rive Bosnia og Hercegovina i filler i krigen på 1990-tallet.

Etter krigen var en av de mest presserende, men krevende oppgavene å skape en væpnet styrke for det nye landet.

Dette innebar å bringe sammen soldater som nylig hadde kjempet mot hverandre. Denne forsvarsreformen var hverken rask eller enkel, men den var, i henhold til både internasjonale og lokale personer, en suksess.

Dr. RAFFI GREGORIAN (Visehøyrepresentant BiH, med-formann, Forsvarsreformkommisjonen): Jeg tror det gikk lengre enn vi trodde den kunne gå.

BRUCE McLANE (offentlig rådgiver, NATO Sarajevo): Jeg er helt enig i at det var det største gjennombruddet siden Dayton-avtalen.

CHRIS BENNETT (Balkanekspert og forfatter): Forsvarsreform har gått pokker så langt.

SEAD NUMANOVIC (viseredaktør, Dnevni Avaz avisen): Hittil har det uten tvil vært en svært vellykket historie.

SRECKO LATAL (bosnisk journalist og politisk rådgiver): Når det gjelder forsvarsreformen kan man med hånden på hjertet si at det er en av suksessene, utført av både lokale ledere såvel som av det internasjonale samfunnet i landet.

JOURNALIST: Det man har oppnådd innen forsvarsreform går langt utover bare det å få soldater som tidligere kjempet mot hverandre til å arbeide sammen.

Et mål på hvor mye fremgang som har blitt gjort er de bosniske soldatene som nå tjenestegjør som fredsbevarere i slike land som Irak og Kongo.

BENNETT: Det som har skjedd er at vi hadde tre væpnede styrker som ble et enhetlig militærvesen i Bosnia og Hercegovina.

Og det er faktisk et enormt fremskritt. Det er også en profesjonalisering av den militære, massive nedbygging.

JOURNALIST: Det opprinnelige mandatet for forsvarsreform var å skape en samlet personell-, finansiell og logistikkstruktur.

Det ble også forutsett at forsvarsdepartementene i landets to enheter, Republika Srpska og Den bosnisk-kroatiske føderasjon, ville bli avskaffet.

GREGORIAN: Det ble åpenbart rundt fire måneder inn i prosessen at det var en virkelig interesse for å gå hele veien, for å si det sånn, for å skape en ekte, enhetlig, militær styrke,

i det minste i den grad vi kan ha en i Bosnia og Hercegovina. Og vi var i stand til å gjøre det.

Så vi gikk faktisk langt utover det skriftlige mandatet som vi hadde fått av både NATO og av høykommissæren.

JOURNALIST: Resultatet er felles, væpnede styrker. Men nøkkelordet er "felles", ikke "forente". Formatet på de bosniske væpnede styrkene er faktisk av regimentstype, tilsvarende det som brukes i Storbritannia og Canada.

BENNETT: Organisasjonsstrukturene på de væpnede styrker her vil faktisk reflektere de endelige, politiske strukturene her.

Og vi har felles, væpnede styrker mer enn forente, væpnede styrker fordi vi har et felles land mer enn et forent land.

LATAL: Dagens nivå på integreringen av de væpnede styrker er så langt vi kan komme for øyeblikket.

Og jeg tror faktisk ikke at det er behov for ytterligere integrering nå, fordi de væpnede styrkene opererer grunnleggende som en samlet, væpnet styrke.

JOURNALIST: Så hvordan håndterte Forsvarsreformkommisjonen, som fikk oppgaven med å få til de nødvendige endringene, denne oppgaven?

McLANE: Som i alle saker gjelder det penger og folk og det var den praktiske utfordringen som vi hadde i begynnelsen.

Men jeg kan si at vi var svært heldige fordi, på den tid, var de politiske kreftene i landet svært forsonlige. De forsto betydningen av denne prosessen for landet.

Og vi hadde svært, svært god støtte fra det internasjonale samfunnet, som inkludert høykommissæren, OSSE og NATO selv .

GREGORIAN: Vi utviklet konseptet for forsvarsreform med våre lokale partnere.

Dette er ikke som om vi kom med en modell og fortalte dem at dette er slik det bør være. Tvertimot.

McLANE: Faktisk tror jeg at det første vi innså var at vi måtte fastsette og forme den politiske sammenhengen og deretter skape en prosess...

... som folket i dette landet selv kunne kjøpe seg inn i. Uten den form for lokalt eierskap ville vi aldri lykkes.

NIKOLA RADOVANOVIC: Det viktigste, eller vendepunktet, var å beskrive den større sammenhengen og identifisere interessene til nøkkelaktørene i prosessen og deretter forklare hvordan deres interesser kan møtes gjennom reformer.

JOURNALIST: Reisen førte med seg et par skuffelser.

GREGORIAN: Vel, det var et par nedturer. En var å få lungebetennelse.

Den andre var, på en merkelig måte syns jeg, selv om dette er for NATO Nytt, vil jeg si at NATO ikke klarte å se sin egen største suksess her.

Vi skrev og undertegnet med de politiske lederne her avtalen som gjorde slutt på den hæren som utførte folkemordet i Srebrenica, den 18. juli 2005, en uke etter tiårsdagen for Srebrenica,.

Dette ble gjort frivillig, og.... Det ble ikke innsett av NATO selv, og ikke innsett av den internasjonale pressen...

... som var så fokusert på å se på det som hadde skjedd tidligere, at de gikk glipp av den største historien om det fremtidige Bosnia og Hercegovina.

JOURNALIST: Og noen høydepunkter.

GREGORIAN: Jeg var til og med på et møte der presidenten i Republika Srpska orienterte de andre politikerne, bosniske og kroatiske politikere, om hva regimentsystemet var. Og jeg opplevde det som et slags høydepunkt.

JOURNALIST: Forsvarsreform har fullstendig endret bildet av soldater i Bosnia og Hercegovina.

For eksempel, da de væpnede styrkene for første gang averterte etter nye soldater. Til de 300 ledige stillingene på begynnernivå fikk de mer enn 3000 søknader. Rundt halvparten av søkerne hadde universitetsgrader.

GREGORIAN: Dette er folk som vet at de går inn i en multi-etnisk hær. Det er ikke noe dilemma med dette. Og jeg nevnte også hvordan de søker jobber på den andre siden.

Det faktum at de gjør det indikerer at det ikke er noen sikkerhetsrisiko, at de føler seg vel med å jobbe og være i andre deler av landet sitt, på en måte som vi ikke har sett ved andre store reformer.

JOURNALIST: Å redusere Bosnias væpnede styrker ned til rundt 9000 mann fra hundretusener som tidligere var ansatt, betydde å iverksette tiltak for de tusener av menn og kvinner som ville være uten jobb.

Disse tiltakene inkluderer et NATO-fond utformet for å hjelpe dem med å få til en overgang til nye ferdigheter og jobber.

McLANE: Helt siden begynnelsen av forsvarsreformprosessen spesielt har vi vært oppmerksomme på behovet for å ta vare på de soldatene og de forsvarsansatte ...

... som har blitt erklært overtallige ved å sørge for programmer som enten gir dem et finansielt insentiv til å gjøre overgangen lettere, eller å sørge for trening og utdanning som de vil trenge for å bli produktive medlemmer av det sivile samfunnet.

JOURNALIST: Men ikke alle tiltakene, spesielt noen som ble gitt av enhetene, var nødvendigvis de beste.

GREGORIAN: Det som bekymrer meg er at den mengden penger som ble brukt på demobiliserte soldater, krigsveteraner og fysisk skadede veteraner langt overstiger det faktiske forsvarsbudsjettet, med minst to eller tre ganger.

I føderasjonen er grunnen til at de har problemer at de vedtok en lov før de siste valgene som faktisk lovte enhver handicappet eller demobilisert....

enhver demobilisert veteran som er arbeidsløs et månedlig stipend uten krav om arbeidstrening eller jobbsøking, eller arbeid i form av å bygge infrastruktur, ikke noe slikt.

Og overraskelse, overraskelse, antall arbeidsløse veteraner steg faktisk i månedene etter at denne loven ble vedtatt med rundt 40-50000..

I tillegg til at de fant ut at det nå er flere veteraner fra krigen enn det faktisk var ved slutten av selve krigen.

JOURNALIST: Etterhvert som Bosnia bygger opp sin sikkerhetsstyrke er ett nøkkelspørsmål: "Hva er den største sikkerhetstrusselen mot landet nå?"

McLANE: Jeg vil si noe som kan være overraskende for mange. Etter min personlige mening ligger en av de største sikkerhetstruslene i dette landet for fremtiden i dets utdanningssystem.

BENNETT: Hvis vi går til generasjoner... til den generasjonen som er på veg, krigen startet for 16 år siden, så mange folk har faktisk fullført utdanningen i adskilte skoler.

Og vi har fortsatt segregert utdanning. Så hvis du vokser opp i forskjellige systemer, lærer forskjellige versjoner av fortiden, bygger du faktisk problemer for fremtiden.

LATAL: Det har vært en fersk meningsmåling, eller ikke fullt så fersk meningsmåling, utført av PRISM-forskning som viser at det er en økning i antall personer...

... som faktisk vil gå til krig enten for å beskytte Bosnia og Hercegovina, eller faktisk skille Bosnia og Hercegovina.

JOURNALIST: Til tross for disse skillelinjene var det få som forventet at de ville føre til noe slikt som konflikten tidligere i Bosnia.

NUMANOVIC: Du forstår ikke. Det er ingen "motor" for en ny krig her. Det er alltid et potensiale for nye mindre, konflikter.

RADOVANOVIC: Hver suksesshistorie er viktig for sosial sammenheng og for integrering i samfunnet. Og på den måten tror jeg denne prosessen er svært positiv for integrering.

JOURNALIST: Forsvarsreformen i Bosnia ble både hjulpet av det internasjonale samfunnet og på en måte også styrt av det.

Hvor mye har de overbevist det internasjonale samfunnet om at Bosnia er klar til å bli med i internasjonale organisasjoner?

McLANE: Hvis man skulle overlate det til Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet i dette landet, ville de være i NATO neste år.

VI innser alle at det vil ta lengre tid enn det. Men med slik politisk støtte og med støtte fra NATOs hovedkvarter i Sarajevo,

er jeg sikker på at de vil fortsette på veien mot NATO-medlemskap og forhåpentligvis bli invitert til å bli med i NATO så snart det er politisk mulig.

Vi er heldige fordi at akkurat nå tror jeg medlemskap i NATO støttes av majoriteten av befolkningen.

GREGORIAN: De gjør så god fremgang når det gjelder forsvarsreform at det ikke er urealistisk å for eksempel forvente godkjenning av Handlingsplan for medlemskap neste år, i 2010.

Det er å gå ganske godt fremover sammenliknet med andre land i regionen.

JOURNALIST: For noen kan ikke dette komme fort nok.

NUMANOVIC: Som en slags ung mann er jeg utålmodig. Jeg ønsker ikke å være del av Europa-kommisjonen eller NATO når jeg er pensjonist. Jeg ønsker å ha glede av EU og NATO litt tidligere.

JOURNALIST: De væpnede styrker har kommet langt siden de første dagene av forsvarsreform. Hva er neste skritt?

NUMANOVIC: Det synes for meg at vi er nå ved en slags terskel for om det skal være en forent, væpnet styrke eller om vi skal gå tilbake til de adskilte hærer.

Og i de neste... i de kommende måneder vil det spørsmålet, i hvert fall føler jeg det slik, komme mer og mer til overflaten.

LATAL: Det neste skritt er ... eller som har blitt diskutert av noen politikere så vel som internasjonale embetsmenn, er fullstendig demilitarisering av landet.

Men det må med rette kunne sies at det skrittet er høyst utenkelig så lenge det er stående hærstyrker i nabolandene.

JOURNALIST: Uansett hva som skjer har Bosnias styrker gitt et høyprofilert eksempel på hvordan landet kan og har tatt viktige skritt bort fra sin fortid og mot en lysere fremtid.

McLEAN: Jeg ser på de væpnede styrkene i Bosnia og Hercegovina som en enkelt militær styrke som har og fortsatt blir skapt som en leder i denne sosiale endringen i Bosnia og Hercegovina,

selv om de alle har forskjellig etnisk bakgrunn og de tjenestegjorde på forskjellig side i den siste konflikten, bærer de i dag stolt den samme uniformen.

Og så gir de meg masse tillit og optimisme for Bosnia og Hercegovinas fremtid.

JOURNALIST: Væpnede styrker spilte en sentral rolle for nærmest å rive Bosnia og Hercegovina i filler i krigen på 1990-tallet.

Etter krigen var en av de mest presserende, men krevende oppgavene å skape en væpnet styrke for det nye landet.

Dette innebar å bringe sammen soldater som nylig hadde kjempet mot hverandre. Denne forsvarsreformen var hverken rask eller enkel, men den var, i henhold til både internasjonale og lokale personer, en suksess.

Dr. RAFFI GREGORIAN (Visehøyrepresentant BiH, med-formann, Forsvarsreformkommisjonen): Jeg tror det gikk lengre enn vi trodde den kunne gå.

BRUCE McLANE (offentlig rådgiver, NATO Sarajevo): Jeg er helt enig i at det var det største gjennombruddet siden Dayton-avtalen.

CHRIS BENNETT (Balkanekspert og forfatter): Forsvarsreform har gått pokker så langt.

SEAD NUMANOVIC (viseredaktør, Dnevni Avaz avisen): Hittil har det uten tvil vært en svært vellykket historie.

SRECKO LATAL (bosnisk journalist og politisk rådgiver): Når det gjelder forsvarsreformen kan man med hånden på hjertet si at det er en av suksessene, utført av både lokale ledere såvel som av det internasjonale samfunnet i landet.

JOURNALIST: Det man har oppnådd innen forsvarsreform går langt utover bare det å få soldater som tidligere kjempet mot hverandre til å arbeide sammen.

Et mål på hvor mye fremgang som har blitt gjort er de bosniske soldatene som nå tjenestegjør som fredsbevarere i slike land som Irak og Kongo.

BENNETT: Det som har skjedd er at vi hadde tre væpnede styrker som ble et enhetlig militærvesen i Bosnia og Hercegovina.

Og det er faktisk et enormt fremskritt. Det er også en profesjonalisering av den militære, massive nedbygging.

JOURNALIST: Det opprinnelige mandatet for forsvarsreform var å skape en samlet personell-, finansiell og logistikkstruktur.

Det ble også forutsett at forsvarsdepartementene i landets to enheter, Republika Srpska og Den bosnisk-kroatiske føderasjon, ville bli avskaffet.

GREGORIAN: Det ble åpenbart rundt fire måneder inn i prosessen at det var en virkelig interesse for å gå hele veien, for å si det sånn, for å skape en ekte, enhetlig, militær styrke,

i det minste i den grad vi kan ha en i Bosnia og Hercegovina. Og vi var i stand til å gjøre det.

Så vi gikk faktisk langt utover det skriftlige mandatet som vi hadde fått av både NATO og av høykommissæren.

JOURNALIST: Resultatet er felles, væpnede styrker. Men nøkkelordet er "felles", ikke "forente". Formatet på de bosniske væpnede styrkene er faktisk av regimentstype, tilsvarende det som brukes i Storbritannia og Canada.

BENNETT: Organisasjonsstrukturene på de væpnede styrker her vil faktisk reflektere de endelige, politiske strukturene her.

Og vi har felles, væpnede styrker mer enn forente, væpnede styrker fordi vi har et felles land mer enn et forent land.

LATAL: Dagens nivå på integreringen av de væpnede styrker er så langt vi kan komme for øyeblikket.

Og jeg tror faktisk ikke at det er behov for ytterligere integrering nå, fordi de væpnede styrkene opererer grunnleggende som en samlet, væpnet styrke.

JOURNALIST: Så hvordan håndterte Forsvarsreformkommisjonen, som fikk oppgaven med å få til de nødvendige endringene, denne oppgaven?

McLANE: Som i alle saker gjelder det penger og folk og det var den praktiske utfordringen som vi hadde i begynnelsen.

Men jeg kan si at vi var svært heldige fordi, på den tid, var de politiske kreftene i landet svært forsonlige. De forsto betydningen av denne prosessen for landet.

Og vi hadde svært, svært god støtte fra det internasjonale samfunnet, som inkludert høykommissæren, OSSE og NATO selv .

GREGORIAN: Vi utviklet konseptet for forsvarsreform med våre lokale partnere.

Dette er ikke som om vi kom med en modell og fortalte dem at dette er slik det bør være. Tvertimot.

McLANE: Faktisk tror jeg at det første vi innså var at vi måtte fastsette og forme den politiske sammenhengen og deretter skape en prosess...

... som folket i dette landet selv kunne kjøpe seg inn i. Uten den form for lokalt eierskap ville vi aldri lykkes.

NIKOLA RADOVANOVIC: Det viktigste, eller vendepunktet, var å beskrive den større sammenhengen og identifisere interessene til nøkkelaktørene i prosessen og deretter forklare hvordan deres interesser kan møtes gjennom reformer.

JOURNALIST: Reisen førte med seg et par skuffelser.

GREGORIAN: Vel, det var et par nedturer. En var å få lungebetennelse.

Den andre var, på en merkelig måte syns jeg, selv om dette er for NATO Nytt, vil jeg si at NATO ikke klarte å se sin egen største suksess her.

Vi skrev og undertegnet med de politiske lederne her avtalen som gjorde slutt på den hæren som utførte folkemordet i Srebrenica, den 18. juli 2005, en uke etter tiårsdagen for Srebrenica,.

Dette ble gjort frivillig, og.... Det ble ikke innsett av NATO selv, og ikke innsett av den internasjonale pressen...

... som var så fokusert på å se på det som hadde skjedd tidligere, at de gikk glipp av den største historien om det fremtidige Bosnia og Hercegovina.

JOURNALIST: Og noen høydepunkter.

GREGORIAN: Jeg var til og med på et møte der presidenten i Republika Srpska orienterte de andre politikerne, bosniske og kroatiske politikere, om hva regimentsystemet var. Og jeg opplevde det som et slags høydepunkt.

JOURNALIST: Forsvarsreform har fullstendig endret bildet av soldater i Bosnia og Hercegovina.

For eksempel, da de væpnede styrkene for første gang averterte etter nye soldater. Til de 300 ledige stillingene på begynnernivå fikk de mer enn 3000 søknader. Rundt halvparten av søkerne hadde universitetsgrader.

GREGORIAN: Dette er folk som vet at de går inn i en multi-etnisk hær. Det er ikke noe dilemma med dette. Og jeg nevnte også hvordan de søker jobber på den andre siden.

Det faktum at de gjør det indikerer at det ikke er noen sikkerhetsrisiko, at de føler seg vel med å jobbe og være i andre deler av landet sitt, på en måte som vi ikke har sett ved andre store reformer.

JOURNALIST: Å redusere Bosnias væpnede styrker ned til rundt 9000 mann fra hundretusener som tidligere var ansatt, betydde å iverksette tiltak for de tusener av menn og kvinner som ville være uten jobb.

Disse tiltakene inkluderer et NATO-fond utformet for å hjelpe dem med å få til en overgang til nye ferdigheter og jobber.

McLANE: Helt siden begynnelsen av forsvarsreformprosessen spesielt har vi vært oppmerksomme på behovet for å ta vare på de soldatene og de forsvarsansatte ...

... som har blitt erklært overtallige ved å sørge for programmer som enten gir dem et finansielt insentiv til å gjøre overgangen lettere, eller å sørge for trening og utdanning som de vil trenge for å bli produktive medlemmer av det sivile samfunnet.

JOURNALIST: Men ikke alle tiltakene, spesielt noen som ble gitt av enhetene, var nødvendigvis de beste.

GREGORIAN: Det som bekymrer meg er at den mengden penger som ble brukt på demobiliserte soldater, krigsveteraner og fysisk skadede veteraner langt overstiger det faktiske forsvarsbudsjettet, med minst to eller tre ganger.

I føderasjonen er grunnen til at de har problemer at de vedtok en lov før de siste valgene som faktisk lovte enhver handicappet eller demobilisert....

enhver demobilisert veteran som er arbeidsløs et månedlig stipend uten krav om arbeidstrening eller jobbsøking, eller arbeid i form av å bygge infrastruktur, ikke noe slikt.

Og overraskelse, overraskelse, antall arbeidsløse veteraner steg faktisk i månedene etter at denne loven ble vedtatt med rundt 40-50000..

I tillegg til at de fant ut at det nå er flere veteraner fra krigen enn det faktisk var ved slutten av selve krigen.

JOURNALIST: Etterhvert som Bosnia bygger opp sin sikkerhetsstyrke er ett nøkkelspørsmål: "Hva er den største sikkerhetstrusselen mot landet nå?"

McLANE: Jeg vil si noe som kan være overraskende for mange. Etter min personlige mening ligger en av de største sikkerhetstruslene i dette landet for fremtiden i dets utdanningssystem.

BENNETT: Hvis vi går til generasjoner... til den generasjonen som er på veg, krigen startet for 16 år siden, så mange folk har faktisk fullført utdanningen i adskilte skoler.

Og vi har fortsatt segregert utdanning. Så hvis du vokser opp i forskjellige systemer, lærer forskjellige versjoner av fortiden, bygger du faktisk problemer for fremtiden.

LATAL: Det har vært en fersk meningsmåling, eller ikke fullt så fersk meningsmåling, utført av PRISM-forskning som viser at det er en økning i antall personer...

... som faktisk vil gå til krig enten for å beskytte Bosnia og Hercegovina, eller faktisk skille Bosnia og Hercegovina.

JOURNALIST: Til tross for disse skillelinjene var det få som forventet at de ville føre til noe slikt som konflikten tidligere i Bosnia.

NUMANOVIC: Du forstår ikke. Det er ingen "motor" for en ny krig her. Det er alltid et potensiale for nye mindre, konflikter.

RADOVANOVIC: Hver suksesshistorie er viktig for sosial sammenheng og for integrering i samfunnet. Og på den måten tror jeg denne prosessen er svært positiv for integrering.

JOURNALIST: Forsvarsreformen i Bosnia ble både hjulpet av det internasjonale samfunnet og på en måte også styrt av det.

Hvor mye har de overbevist det internasjonale samfunnet om at Bosnia er klar til å bli med i internasjonale organisasjoner?

McLANE: Hvis man skulle overlate det til Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet i dette landet, ville de være i NATO neste år.

VI innser alle at det vil ta lengre tid enn det. Men med slik politisk støtte og med støtte fra NATOs hovedkvarter i Sarajevo,

er jeg sikker på at de vil fortsette på veien mot NATO-medlemskap og forhåpentligvis bli invitert til å bli med i NATO så snart det er politisk mulig.

Vi er heldige fordi at akkurat nå tror jeg medlemskap i NATO støttes av majoriteten av befolkningen.

GREGORIAN: De gjør så god fremgang når det gjelder forsvarsreform at det ikke er urealistisk å for eksempel forvente godkjenning av Handlingsplan for medlemskap neste år, i 2010.

Det er å gå ganske godt fremover sammenliknet med andre land i regionen.

JOURNALIST: For noen kan ikke dette komme fort nok.

NUMANOVIC: Som en slags ung mann er jeg utålmodig. Jeg ønsker ikke å være del av Europa-kommisjonen eller NATO når jeg er pensjonist. Jeg ønsker å ha glede av EU og NATO litt tidligere.

JOURNALIST: De væpnede styrker har kommet langt siden de første dagene av forsvarsreform. Hva er neste skritt?

NUMANOVIC: Det synes for meg at vi er nå ved en slags terskel for om det skal være en forent, væpnet styrke eller om vi skal gå tilbake til de adskilte hærer.

Og i de neste... i de kommende måneder vil det spørsmålet, i hvert fall føler jeg det slik, komme mer og mer til overflaten.

LATAL: Det neste skritt er ... eller som har blitt diskutert av noen politikere så vel som internasjonale embetsmenn, er fullstendig demilitarisering av landet.

Men det må med rette kunne sies at det skrittet er høyst utenkelig så lenge det er stående hærstyrker i nabolandene.

JOURNALIST: Uansett hva som skjer har Bosnias styrker gitt et høyprofilert eksempel på hvordan landet kan og har tatt viktige skritt bort fra sin fortid og mot en lysere fremtid.

McLEAN: Jeg ser på de væpnede styrkene i Bosnia og Hercegovina som en enkelt militær styrke som har og fortsatt blir skapt som en leder i denne sosiale endringen i Bosnia og Hercegovina,

selv om de alle har forskjellig etnisk bakgrunn og de tjenestegjorde på forskjellig side i den siste konflikten, bærer de i dag stolt den samme uniformen.

Og så gir de meg masse tillit og optimisme for Bosnia og Hercegovinas fremtid.

Del dette:    DiggIt   MySpace   Facebook   Delicious   Permalink