SPRÅK
Pga oversettelsen går den norske utgaven av NATO Nytt online rundt 2 uker etter den engelske utgaven
Om NATO Nytt
Manuskriptpolicy
Opphavsrett
Redaksjonsgruppe
 RSS
SEND DENNE ARTIKKELEN TIL EN VENN
ABONNER PÅ NATO NYTT
  

Get the Flash Player to see this player.

Taliban, TV, telefoner - og terror

Nick Grono, visepresident i International Crisis Group, beskriver de ulike delene av Talibans mediakrig i Afghanistan, inkludert dens sterke og svake sider - og hvordan man skal slå tilbake.

Hopp til et spørsmål

PAUL KING (redaktør av NATO Nytt, NATO): Å kjempe for å vinne hjerter og sinn har vanligvis blitt oppfattet som noe av det viktigste i krigen i Afghanistan.

En ny rapport fra International Crisis Group har sett på Talibans teknikker på dette området i en rapport kalt Taliban Propaganda: Winning the War of Words. Den tar for seg hvordan Talibans taktikk har utviklet seg, og hva dette betyr for krigen i Afghanistan.

For å diskutere resultatene i rapporten har jeg i dag med meg visepresidenten i International Crisis Group, Nick Grono.

Nick Grono, din rapport nevner at Taliban kommuniserer på mange forskjellige språk. På engelsk for det internasjonale publikum, på arabisk for globale spørsmål, finansiering og rekruttering, og på lokale språk for å spre støtte i Afghanistan. Hvilket publikum tror du er viktigst for Taliban for øyeblikket?

NICK GRONO (visepresident i International Crisis Group): Jeg tror at alle er like viktige. Det internasjonale publikum er målet for å undergrave viljen til det internasjonale samfunnet til å bli værende i Afghanistan på lengre sikt og det er åpenbart avgjørende viktig for Taliban å demonstrere at de kan holde ut lenger enn det internasjonale samfunnet.

Det afghanske publikummet er særlig viktig fordi de selvfølgelig er de hjerter og sinn som de konkurrerer om, og de gjør en mye bedre jobb enn det internasjonale samfunnet for å nå ut til afghanerne og få sine budskap gjennom.

Kanskje det arabiske publikummet ikke er like viktig, men det er likevel en avgjørende viktig kilde for finansiering og så videre, men jeg tror at spesielt de to første tilhørerskarene er der hvor Taliban søker å ha mest innflytelse.

Du nevnte at mangel på nødvendige språkkunnskaper i Vesten for kommunikasjon har en innflytelse. I hvor stor grad gjelder det i Afghanistan, og ønsker du mer kommunikasjon på de språkene eller av lokale budbringere?

Vel, jeg tar ditt siste utsagn først. Det anbefaler begge, vet du. Du må forstå budskapene, målene til dine motstandere og vi har enda ikke gjort det særlig godt. Det internasjonale samfunnet har ikke gjort en veldig god jobb med å analysere sine budskap. Dette arbeidet som vi har gjennomført om Talibans propaganda er noe av det første, dyptgående arbeidet som er gjort om dette, til vår store overraskelse. Samtidig er det en svært rik kilde til informasjon. Selvsagt er informasjonen ensidig, men du kan fortsatt lære svært mye av de budskapene din motstander sender ut. Det er også svært viktig å motvirke disse budskapene ved å kommunisere med deres egne målgrupper, som i dette tilfelle er afghanerne selv. Derfor må du være i stand til å kommunisere effektivt på pashtu og dari.

Ett av temaene som kommer opp i rapporten er mangelen på troverdighet i afghansk styre, og mangelen på å utfordre Talibans legitimitet, som spiller opp i Talibans hender. Hvor mange av disse sakene må tas opp som en kommunikasjonsutfordring av afghanerne selv?

Ja, de gjør absolutt det det, selv om utfordringen, selvfølgelige, når du må ta opp troverdighet og korrupsjon i for eksempel den afghanske regjeringen, ikke bare er et kommunikasjonsspørsmål. Det går inn i selve kjernen av styringen i Afghanistan. Men du må forstå det og du må godta det.

Taliban forstår det i hvertfall fordi mye av deres propaganda dreier seg om å stille disse spørsmålene og å undergrave sentralregjeringens legitimet. Så det internasjonale samfunnet og den afghanske regjering må gjøre en mye bedre jobb for å formidle hva de gjør, men faktisk å ta de virkelige skrittene som er nødvendige for for å ta dette opp, og det er en virkelig utfordring.

De afghanske mediene har åpenbart ikke noen lett rolle å spille. De presses fra Talibans side og også fra regjeringens side. Hva er den beste måten å hjelpe de afghanske mediene til å bli mer troverdige og friere?

Som du sa har media en virkelig tøff tid, og man blør for dem. Hvis du publiserer noe som er kritikk av Taliban trues du av Taliban. Hvis du kritiserer regjeringen, kommer du under virkelig press. Regjeringen må forstå at et fritt media er i alles interesse. Det vil komme kritiske historier, men for å være ærlig, hvis du vil vinne informasjonskrigen kan du ikke pålegge slike restriksjoner på medias evne til å rapportere.

Media har også en viktig rolle i å hjelpe regjeringen med å ta opp troverdighets- og korrupsjonsspørsmål. Derfor må regjeringen være mye mer åpen om sin tilnærming til media. Og det internasjonale samfunnet bør ikke skygge unna fra å peke på upassende restriksjoner som blir lagt på media av den afghanske regjering.

Hvordan kan objektiv rapportering overleve i et miljø i Afghanistan der hendelser ofte finner sted i isolerte regioner, der fakta er vanskelige å få tak i og der trusler, som vi sa, ofte rettes mot journalister. Hvordan kan Vesten hjelpe journalister med å bli mer objektive i sin rapportering i et slikt miljø?

Vel, det er et umodent mediemiljø. Jeg mener, det er ikke vant til å operere i et fritt miljø. Men en del av måten å arbeide på, med å hjelpe media med på en måte å utvikle disse ferdigheter, er å gjøre dem i stand til å operere fritt. Vi ser noe liknende i Pakistan. Et av de svært positive tiltakene som regjeringen Musharraf gjorde tidlig var faktisk i betydelig grad å åpne medierommet, og man hadde en rekke forskjellige stemmer. Mange var ekstreme eller teatralske, men over tid utviklet de en mye mer objektiv og en mye bedre forståelse for sitt publikum. Og jeg tror at i Afghanistan må man se mer forståelse for behovet for å gi medierom å operere i og dermed utvikle seg.

Tror du at til tross for Talibans bruk av moderne teknologi og kommunikasjonsteknikker, er deres mektigste redskap fortsatt det talte ord?

Det er en kombinasjon av redskaper. Det talte ord er viktig og det som har vært interessant i denne undersøkelsen av propagandateknikker, er den sofistikerte rekke av metoder som Taliban bruker for å få sitt budskap igjennom: det talte ord, nattbrev, ringetoner på mobiltelefoner. Det er en enorm mobiltelefongjennomtrengning i Afghanistan, og de har derfor patriotiske sanger som ringetoner. De har MP3-spillere slik at de er svært effektive i å sikte inn mot målgruppen.

Det som er interessant er faktisk at radio ikke har stor utbredelse fordi Taliban fortsatt synes det er vanskelig å sette opp radiosendere og operere dem i lengre tid. Men de bruker alle andre kommunikasjonsmidler effektivt .

I løpet av sin tid i regjering bannlyste Taliban fjernsyn, musikk, internett og til og med fotografier av levende personer. Nå bruker de akkurat de samme teknikker som var forbudt for å angripe Vesten. Er det en slags dobbeltmoral eller hykleri når de gjør dette i Afghanistan?

Jeg tror ikke det. Jeg mener, jeg har mistanke om, som du sier, at det er hyklersk å måtte bruke disse midlene mot dine fiender, men jeg er sikker på at det er en eller annen slags rettferdiggjøring hos Taliban med hensyn til å kjempe en krig og dermed bruke disse midlene.

Og når det gjelder befolkningen, vel, det er den informasjonen som når dem som de fokuserer på og jeg mistenker at de ikke er alt for opptatt av Talibans hykleri.

Tror du at vestlige, militære operasjoner i Afghanistan er et kommunikasjonsproblem i seg selv, eller er problemet bare hvordan disse operasjonene er utnyttet av Taliban?

Igjen, det er begge deler. Hvis du har sivile som blir drept i bombeangrep er det selvfølgelig et faktum at sivile dødstall er en reell sak. Kommunikasjonssiden av det er også et stort problem. Jeg mener, det vi fant ut var at Taliban er mye mer lydhør, delvis fordi Taliban ikke er for opptatt av nøyaktigheten i sitt svar. Men Talibans talsmann vil være tilgjengelig 24 timer i døgnet på satellittelefon for å møte enhver hendelse, mens de internasjonale styrkene og de afghanske medier ofte er litt tregere i sin reaksjon.

Noe av dette skyldes forsøk på å være sikre på fakta og så videre, men del av det er at de er ikke satt opp til å operere på denne aktive måten. Så du må ta for deg begge sider av det.

Det er mye arbeid som pågår, forstår vi, for å håndtere spørsmålet om sivile sårede og skadede, og mye mer må gjøres, ettersom vi gjennom uker og måneder ser betydelige antall skadede.

Men å formidle budskapet og formidleTalibans grusomheter og det som Taliban gjør for å imøtegå sin egen propaganda er veldig viktig.

I ICG-rapporten sto det at Taliban har vist seg å lykkes bemerkelsesverdig godt med å fremstå som sterkere enn de virkelig er. Er det en indikasjon på at Taliban nå mestrer psy-ops, og føler du at det inntrykket som de har klart å skape kan være tidsbegrenset?

Jeg tror ikke det er tidsbegrenset. Jeg tror de har en sterk forståelse for hvordan de mest effektivt skal fremstille seg selv, og, selvfølgelig, de opererer ikke i noe vakuum. De har sett hva som skjer i Irak der det var en svært sofistikert bruk av internett og andre medier. Du vet, de kjenner dette og forstår at for asymmetrisk krigføring er det veldig viktig for dem å vise seg frem, og de har lært den leksen svært godt, og vil fortsette med det. Det internasjonale samfunnet og den afghanske regjeringen har vært litt tregere med på en måte å forstå betydningen av ikke bare å formidle sine egne mål, men å imøtegå denne propagandaen, og det vi håper skal komme ut av denne rapporten er en bedre forståelse av noen av de spørsmålene som må tas opp.

Rapporten slår også fast at roten til mange av de problemene Afghanistan møter i dag skyldes at det internasjonale samfunnet ikke tidlig klarte å sende inn tropper i tilstrekkelig antall over hele landet som nøytrale fredsbevarere.

Refererer du her også til kommunikasjonsproblemene?

Nei, det er mye mer omfattende enn kommunikasjonsproblemer. Vi har vært veldig kritiske siden tidlig i 2003, sent 2002, til strategien med å sende tropper til det relativt trygge nord, og la sør, Helmand spesielt, være uten fredsbevarere fra de internasjonale styrkene.

Jeg tror at da britene kom inn i 2006, før det var det kanskje 500 spesialstyrker som opererte i sør, og derfor var det ikke overraskende at Taliban hadde mulighet til å slå rot der, å etablere nettverk og gjøre oppgaven til den afghanske regjeringen mye, mye vanskeligere når tiden kom til å utvide sørover.

Så kommunikasjonssiden av det er ikke den vesentlige delen. Det er mer hva som faktisk gjøres, å sende tropper til der hvor det faktisk er behov for dem.

Det har i det siste vært mye diskusjon om at Afghanistan har behov for en regional tilnærming, og i din rapport understreker du at noe av produksjonen av tidsskrifter av Taliban og for Taliban, noe bruk av studier for videoinnhold, og noe kontroll av websider, åpenbart gjøres i nabolandet Pakistan. Så hva er mulighetene for å håndtere denne propagandaen, når den faktisk spres fra, kontrolleres og produseres i et annet land enn Afghanistan?

Vel, Pakistan er en sak for Afghanistan, og de fleste observatører forstår dette. Det faktum at Pakistan gir trygge tilfluktssteder for opprørere, at det er mulighet for opprørere å omgruppere seg i Pakistan, produsere propaganda og bruke det som en base, gjør all innsatsen i Afghanistan ekstremt utfordrende. Det internasjonale samfunnet må først forstå omfanget av problemet. Det skjer. I løpet av de siste 12 til 18 månedene har det vært et dramatisk skifte, spesielt i Washington DC, om den rolle som Pakistan spiller.

Neste skritt da er å arbeide sammen med Pakistans regjering og gjøre det tydelig at det internasjonale samfunnet legger ansvaret på Pakistan og at de selv må ta hånd om stammeområdene, og håndtere problemet med opprørere der.

Det gjøres en innsats, og mye mer kan gjøres. Det internasjonale samfunnet kan være mye mer samstemt for å få sitt budskap gjennom til Pakistans regjering, og støtte dens innsats i stammeområdene, grenseprovinsen i nordvest. Og så må vi oppmuntre mye mer til at den type robuste diskusjoner skal finne sted, og vise Pakistan at det er i landets egen interesse å håndtere dette.

Alle sivile sårede eller drepte i Afghanistan utnyttes helt klart av Taliban. Likevel nevner din rapport at uavhengige tall viser at anti-regjeringsstyrker drepte mer enn fire ganger flere sivile i de første tre månedene av 2008 enn internasjonale styrker.

Tror du dette forvrengte bildet ikke bare dukker opp på grunn av Talibans propaganda, men også fordi internasjonale styrker ikke får sitt budskap klart igjennom?

Jeg tror … jeg mener, dette er en viktig sak. Jeg tror, igjen, at det er et vesentlig spørsmål, og ikke bare et spørsmål om kommunikasjon, at kommunikasjon er avgjørende viktig for å forsterke budskapet. Og det er ofte ikke nok, har jeg mistanke om, og ikke å ha førstehånds innsikt i det, den måten som kommunikasjonsbudskap virker, og at det er en mangel på sammenheng mellom de to.

Taliban har vist veldig tydelig at det faktisk ikke er en frakobling, og de er veldig raske til å reagere på disse hendelsene, mens, synes jeg, det er en mye tregere reaksjon fra det internasjonale samfunnet.

Det må også finnes en fundamental forståelse. NATO legger mye arbeid inn i kommunikasjonssiden av ting. De forstår at det må gjøres mye mer, og det må være et mye større fokus på den afghanske siden av likningen, ved å arbeide med afghanerne og styrke den afghanske kapasiteten. Derfor bør NATO ikke bare fokusere på den internasjonale siden av likningen og styrke dens operasjoner, men sikre at mange av disse sakene kan håndteres og reageres på innenriks.

Vil det være rettferdig å si at den gjennomsnittlige afghaner på gaten ikke er oppmerksom på denne ubalansen?

Ja, jeg har mistanke om at det er et problem. Og jeg mistenker at mye av det skyldes, som jeg sa, den afghanske mediekapasiteten. Det var en interessant anekdote som vi fikk inn i løpet av undersøkelsen om at mange internasjonale journalister som jobber for Reuters etc er akkreditert til RC-Sør, basen i Kandahar. Afghanske journalister er det ikke.

Hvordan får man budskapet gjennom hvis afghanerne ikke kan snakke med de internasjonale styrkene slik at du kan fortelle dem hva som skjer og om afghanske drepte som skyldes Taliban-operasjoner?

Det er en tendens, særlig blant de internasjonale, til å snakke med internasjonale og nå kommer vi tilbake til det problemet som vi har snakket om, om behovet for å trene afghanerne, behovet for mer ressurser til medieoperasjoner i Afghanistan, som betyr å håndtere journalister som kanskje ikke arbeider som journalister som vi er vant til å arbeide med, og kanskje ikke har den sofistikerte forståelsen for kommunikasjonsbudskap som vi ønsker, men det er de som snakker med det afghanske folket og vi må være mye mer effektive i å kommunisere med dem.

Rapporten din understreker at å slite ut Vesten og fremheve korrupsjonen i Afghanistan er to av hovedområdene som Taliban liker å fokusere på i sin propaganda. Hvilke av disse to synes du er viktigst?

Vel, innen Afghanistan er det korrupsjonen og klagene. Du må forstå at for at den afghanske regjeringen skal kunne etablere sin legitimitet, må den overbevise befolkningen om at den er en troverdig regjering som arbeider for deres beste interesser, og når det er stor korrupsjon og omfattende favorisering slik vi ser, får den lite gehør hos den afghanske befolkningen. De har en historie. Jeg mener, de har hatt de siste 30 årene, det er en historie med … et paradigme av maktholdere, brutale maktholdere som har misbrukt befolkningen. Og en del av årsaken til at Taliban lyktes så godt i sine tidligere tider i 1990-årene var at de ble oppfattet som om de tok tak i korrupsjonen og mye av den favoriseringen som fant sted. Og du har mange av de samme driverne nå.

Så det trenges en forståelse for hvordan man skal ta tak i innholdet i disse sakene, og det er veldig, veldig utfordrende.

Hvor godt selger jihad-budskapet i Afghanistan? For eksempel hevder Taliban at enten å drepe utenlandske styrker, eller å bli drept mens man bekjemper dem betyr paradis, men det er åpenbart en martyrkult som ikke har eksistert i Afghanistan tidligere, så hvor godt går det budskapet hjem der?

Ut fra våre analyser er dette nye budskaper som kanskje blir spredt av jihadister som har vært aktive andre steder. Irak er det åpenbare eksempelet, men også andre konflikter. Og det er en svært bekymringsfull tendens.

Det er også noe som forsterkes av aktiviteten til madrasa’ene i stammeområdene som driver propaganda for ekstreme budskap, og dette er et av spørsmålene som vi tror det må fokuseres mye mer på for å imøtegå disse budskapene og å møte det vesentlige problemet som madrasa’ene og opprørerne med base i Pakistan utgjør.

Til slutt, hvilke anbefalinger vil du gi bidragslandene og også NATO som en internasjonal organisasjon i Afghanistan?

Jeg tror at hovedbudskapet vi ville gi er å forstå den viktige rollen som de afghanske mediene har. Som jeg sa er det veldig lett for utlendingene å fokusere på det internasjonale budskapet, som er veldig viktig. Men ikke nok oppmerksomhet … vi kan gjøre den internasjonale siden av ting bedre, og vi har evnen til det. Det er ikke blitt rettet nok oppmerksomhet mot den afghanske siden av likningen, å utvikle afghansk talent.

Til slutt, hvis man skal nå ut til afghanske hjerter og sinn må det skje gjennom det redskapet som de afghanske mediene er, og vi må fokusere mye mer på å sikre at våre budskap vil gå gjennom det mediet mye mer effektivt.

KING: Nick Grono, tusen takk.

GRONO: Takk.

Del dette:    DiggIt   MySpace   Facebook   Delicious   Permalink