SPRÅK
Pga oversettelsen går den norske utgaven av NATO Nytt online rundt 2 uker etter den engelske utgaven
Om NATO Nytt
Manuskriptpolicy
Opphavsrett
Redaksjonsgruppe
 RSS
SEND DENNE ARTIKKELEN TIL EN VENN
ABONNER PÅ NATO NYTT
  

Valget i Afghanistan - et potensielt vippepunkt

Daoud Sultanzoy gir sin oppfatning, som et afghansk medlem av Parlamentet, av risikoen som hans land løper hvis det ikke knyttes til sin befolkning i det kommende valget

Ved å se på Afghanistan, dets demokrati og dets fremtid er det veldig klart at mange gyldne muligheter for forbedring har gått tapt i løpet av de siste syv år.

Først og fremst tapt av de afghanske lederne for at de ikke har vært i stand til å gjøre sin del i hvert eneste aspekt av styringen. Men også tapt av det internasjonale samfunnet for at det ikke fullt og helt har anerkjent betydningen av en mer transparent, disiplinert og sammenhengende tilnærming til problemene i Afghanistan.

Det internasjonale samfunnet må nå fokusere på nytt på den realiteten de kjenner. Denne realiteten inkluderer den laveste, forventede levealder i verden. Den inkluderer fattigdom, dårlig helsevesen og dårlig utdanning. Den inkluderer også en mangel på andre tjenester til tross for den (om enn utilstrekkelige) hjelp og penger som pøses inn i landet.

Afghanistans yngre generasjon - rundt 85% av befolkningen - er bekymret med hensyn til sitt daglige levebrød, jobber og enkle sider ved livet

Befolkningen i Afghanistan vet hva problemet er: korrupsjon, sløseri, mangel på koordinering, ubestemmelighet og problemer som stammer fra lederskap som har slått feil, som har hindret hjelpeleveringer og gjenoppbygging. De vet at årsakene til problemene ikke har endret seg, bare vektleggingen på å diskutere dem. Afghanistans fremtid avhenger av disse folkene. De er oppmerksomme på at det internasjonale samfunnets engasjement nå er en livs- eller dødsfaktor for deres land.

Det har vært mange diskusjoner om slike temaer som rettssikkerhet, god styring, rettferdighet og narkotika. Andre nøkkelaspekter for å komme Afghanistan til unnsetning har imidlertid blitt neglisjert.

Det er enkelte spørsmål som bekymrer landets befolkning, særlig den yngre generasjon (som omfatter dramatiske 85 % av befolkningen). Sagt enkelt så lurer de på hva som skal skje med dem når det gjelder det daglige levebrødet, jobber og enkle aspekter ved livet. De er på samme måte bekymret over sitt lands politiske fremtid, som er knyttet til deres eget, personlige velvære.

De stiller slike grunnleggende spørsmål som:

  • Hvor seriøst er et demokrati hvis fremtidens generasjon, majoriteten, ser seg selv på ubestemt tid styrt av de gamle vokterne fra den mørke tidsalder?
  • Hva vil en fortsettelse av dette bety for demokrati og oppfatningen av demokrati i Afghanistan og utenfor?
  • Hvem sørger for reell og meningsfull støtte til demokratene, mens andre med tvilsomme akkreditiver og anti-demokratiske krefter har utallige sponsorer og er fast bestemt på å få slutt på demokratisering og harmoni?

Det er livsviktig å innse at yngre generasjoner afghanere står ved et veiskille. De ser på som tilskuere mens andre (som ikke forstår dem) tar alle beslutningene for dem. De føler seg ikke som del av den politiske prosessen.

Dette skyldes deres mangel på integrering i meningsfulle sosiale og politiske programmer, i tillegg til de afghanske lederes mangel på evne til å galvanisere og lede. På samme måte tar ikke disse lederne opp sin befolknings umiddelbare behov, og skaper dermed en frakobling mellom befolkningen og regjeringen.

Og hva skjer hvis demokrati ikke virker ...?

Her er risikoen: dette utilfredsstillende forholdet driver videre folk bort fra hovedstrømmen, og skaper muligheter for mistillit til myndighetene som så voldsomt erklærte at de ville oppfylle sine løfter. Enkeltpersoner vil drives mot ekstremisme og kriminalitet, og når dette skjer vil det være stadig vanskeligere å gjeninnføre kontroll og orden.

Disse spørsmålene er ikke bare av stor betydning for den yngre, afghanske generasjonen, men bør også umiddelbart tas opp av våre allierte og den afghanske regjeringen.

Den kommende, politiske sesongen i landet bør føre med seg hardt tiltrengt oppmerksomhet på disse spørsmålene. Denne spesielt viktige politiske perioden kan gi nødvendig oppmerksomhet til Afghanistan, og at dens befolkning trenger mye mer enn det som det internasjonale samfunnet og den afghanske regjering har snakket om.

Å finne adekvate svar på disse behovene kan skape den avgjørende impuls og katalysator slik at befolkningen kan bli del av prosessen – og ikke bare observere som tilskuere.

Ingen nasjon kan bygges hvis dens befolkning ikke føler en form for eierskap.

Intet folk kan ha en form for eierskap hvis de ikke føler seg som del av prosessen.

Ingen prosess vil lykkes h vis den mangler skikkelige ledere.

Ingen ledere kan lede hvis lederes stemme er tom for troverdighet.

Det er ingen forståelse for betydningen av valget for Afghanistans fremtid

Med disse fakta i minne må vi undersøke:

  • Om det er en fare for at ikke-demokrater kan kapre et nytt demokrati i Afghanistan.
  • Behovet for å gi afghanerne en oppfatning av eierskap til denne prosessen.
  • Afghanernes behov for å gjøre den demokratiske prosessen mer ansvarlig.
  • Betydningen av det kommende valget.
  • Behovet for å vise en fredelig maktovergang fra en leder til en annen.

Frie og retterferdige valg er sakens kjerne. For å vise hvor seriøse vi er som en gruppe land i vårt løfte om å hjelpe Afghanistan må vi utstyre oss for å oppfylle vår forpliktelse.

Rettferdige valg vil la folket i Afghanistan – for første gang i deres moderne historie – endre lederskap fra en president til en annen valgt president på en fredelig måte, og gi folket den hardt tiltrenge oppfatning av demokratisk eierskap. Dette er umåtelig viktig for nasjonsbygging og for å fremme demokrati.

Frie valg vil gi en ny fleksibilitet og tålmodighet til folk som stort sett har vært frustrerte og utkjørt. Lokalt eierskap vil la de nye lederne og internasjonale partnere lære av tidligere feil og ta opp igjen en fornyet styrket gjenoppbyggings- og reformprosess.

Frie valg vil også på ny engasjere og stimulere valgkretsene til alle involverte land til å hjelpe Afghanistan. Det vil fortelle dem at innsatsen i de siste syv eller åtte årene ikke var bortkastet – og at prosessen bærer frukter.

Jeg ser at den afghanske regjeringen allerede har begynt å manipulere valget gjennom forskjellige taktikker, rett under nesen til det internasjonale samfunnet. Hvis denne gale bruken og misbruket av makt tolereres, vil folk tolke det som et ja fra Afghanistans allierte. Jeg tror at slikt misbruk vil få alle fremtidige sjanser til å ha den afghanske befolkningen på det internasjonale samfunnets side til å gå av sporet.

På samme måte vil støtte fra det internasjonale samfunnet til en administrasjon som manipulerer valg være et slag mot demokrati og dets eget rykte.

Det afghanske folkets ønsker er ikke annerledes fra andre folks eller nasjoners. Folket ønsker meningsfull og langvarig endring.

Hvis vi ikke lykkes i å gjenkjenne dette hardt tiltrengte ønsket, vil det oppstå en nasjon hvis majoritet vil ta side med motstanderne av demokrati. Desillusjonering vil føre til omfattende ekstremisme og kriminalitet, og vi kan sitte igjen med et land som ikke lenger vil stole på noe regjeringssystem.

Forgreningene av slik fiasko og tap av troverdighet i det internasjonale samfunnet i Afghanistan vil ikke bli begrenset til bare Afghanistan. Dens gjenklang vil bli følt over hele regionen, hele den islamske verden og utenfor.

Å stemme for en bedre fremtid - det kommende valget er et viktig veiskille for Afghanistan

Å regne med demokrati: frie og rettferdige valg vil være den beste annonse for Afghanistans nye demokrati

Del dette:    DiggIt   MySpace   Facebook   Delicious   Permalink