SPRÅK
Pga oversettelsen går den norske utgaven av NATO Nytt online rundt 2 uker etter den engelske utgaven
Tidligere utgaver
Plan 2008
Bidragsytere
I neste utgave
Om NATO Nytt
Manuskriptpolicy
Opphavsrett
Redaksjonsgruppe
 RSS
ABONNER PÅ NATO NYTT
  
Mat og sikkerhet
Denne månedens fotohistorie ser på bekymringene som matkrisen forårsaker, hvor det er blitt berørt, rollen til vann og brennstoff, og mulige matrelaterte, fremtidige sikkerhetsspørsmål.
En ledende internasjonal matekspert skisserer hvordan internasjonale organisasjoner kan reagere på matkrisen på kort og lang sikt, og beskriver de utfordringer og muligheter som situasjonen presenterer.
Hva er forbindelsene mellom matpriser og øket uro eller politisk ustabilitet? NATO Nytt gir en "øyeblikksguide" til noen av svarene.
Hvordan virker matkrisen inn på NATOs operasjoner? Bakgrunnsinformasjon og et intervju med UNAMA gir innsikt i Afghanistans vanskelige situasjon.
David Victor fra Council of Foreign Relations forklarer hvorfor energikrisen inntraff, hvordan den er knyttet til matspørsmål, og hva som kreves av regjeringene.
Professorene Alpas and Ciracoglu i en NATO SPS pilot studie diskuterer mat som et sikkerhetsspørsmål, og hva NATO-prosjekter gjør, og deres spådommer for fremtiden.

I Vesten har vi stort sett sett på den siste matkrisen som et problematisk, men fjernt problem. Den har tilsynelatende ikke krysset våre behagelige grenser - bortsett fra noen få hevede øyebryn når vi ser de ukentlige utgiftene til matinnkjøp. Denne delvise selvtilfredsheten ligger imidlertid dårlig an av tre grunner.

For det første vil medlemmer av de eldre generasjoner huske at matmangel har vært et problem i Vesten i manns minne. Under den store depresjonen i 1930-årene i USA kunne man finne byer av skur som ble kalt Hooverville (etter datidens president, Herbert Hoover) i de store, amerikanske byene fra New York til Seattle. De ble bebodd av fattige uten penger og med lite mat. Den neste presidenten, som tok tak i disse problemene, var svært oppmerksom på at mangel på mat utgjorde en sikkerhetsfare. "Folk som er sultne og uten jobb er det råstoffet som fører til diktatur," sa Franklin D. Roosevelt.

For det andre, selv om det ikke er noen Hooverville-byer i dagens Vesten, er det en raskt økende vekst av fattige i byene. Dette er den befolkningen som rammes hardest av de økende matvarepriser, i det som har blitt kalt "skjult sult". De ser mat i butikkhyllene - og ser at prisene er utenfor deres rekkevidde. Disse folkene, som utgjør titalls om ikke hundretalls millioner, vil trolig reagere før heller enn senere.

Og for det tredje og siste er det en mer indirekte trussel. Se på Afghanistan. Det er et av de fattigste landene i verden, det ba om ekstra matvarehjelp allerede for seks måneder siden og har et opprør som er velplasert til å utnytte misnøyen med matmangelen. Kilder i Afghanistan har allerede understreket faren for at misfornøyde, unge menn skal ty til radikale løsninger. Dette vil berøre Vesten - våre soldater på kort sikt og vår egen sikkerhet på midlere og lengre sikt.

Mat er ikke bare et humanitært spørsmål som fortjener sympati. Det er også et sikkerhetsspørsmål som krever handling.

Paul King