SPRÅK
Pga oversettelsen går den norske utgaven av NATO Nytt online rundt 2 uker etter den engelske utgaven
Om NATO Nytt
Manuskriptpolicy
Opphavsrett
Redaksjonsgruppe
 RSS
SEND DENNE ARTIKKELEN TIL EN VENN
ABONNER PÅ NATO NYTT
  

Mat og sikkerhet - spørsmål og svar

NATO Nytt gir en "øyeblikksguide" til hvordan matpriser kan føre til øket uro og true politisk stabilitet.

© AP / Reporters

I løpet av det siste året har ris steget med over 70 %. Hvete har blitt mer enn doblet i pris, noe som har ført til en ødeleggende effekt på slik basismat som brød. Soya, et annet basisprodukt, har steget med 87 %. Mais har steget med 31 %.

Det er ingen enkeltårsak, men heller en rekke gjensidig sammenknyttede faktorer. En ikke uttømmende liste over mulige bidrag omfatter:

  • befolkningsvekst. Det er flere munner å mette og denne tendensen vil fortsette. Innen 2025 vil det være 1.6 milliarder flere mennesker på jorden.

  • matinntaket til denne voksende befolkningen. Mange folks dietter blir rikere. Ettersom rikdommen øker i land som China og India, spiser flere folk slik mat som kjøtt, som krever at land blir brukt til å gresses på i stedet for å dyrkes på – og dette har hatt en ødeleggende virkning. Det betyr også at det har vært en øket etterspørsel etter kornblandinger, både til forbrukere og til buskap.

  • spørsmålet om dyrkningsjord skal brukes til drivstoff eller mat. Ettersom energisikkerheten har blitt en økende bekymring, har mer land blitt brukt til biobrensel. USA har allerede øket sin produksjon av bioetanol fra rundt 5 milliarder liter i 1998 til 35 milliarder i fjor – og den økningen vil fortsette. Dette har også redusert matforsyningen og øket prisene i noen områder.

  • jordbruksproduksjon som er rammet av ugunstig vær – for eksempel ble australske avlinger kraftig rammet av tørke. Spådommene til Verdens matprogram er at denne type værrelatert påvirkning vil føre til avlingstap i mer enn 40 utviklingsland.

  • andre energirelaterte faktorer, slik som kostnadsøkinger for viktige jordbruksprodukter som gjødsel og olje har også gjort det å dyrke korn dyrere.

  • det har også blitt hevdet at kunstige prissystemer i Vesten (slik som tunge subsidier til bønder i Europa og USA) også har bidratt til situasjonen.

  • For det første er det bekymringen om den virkningen som disse prisene vil ha på stabilitet både innen land og i voldelige regioner. For eksempel slo en rapport som ble gitt ut i mars av FNs mat- og jordbruksorganisasjon fast at jordbruk i Midtøsten trolig vil lide tap som skyldes høye temperaturer, tørke, oversvømmelse og jorddegradering.

  • For det andre er det bekymringen om at de menneskene som lider mest av disse økningene er millioner av fattige i byer – nå verdens største befolkningsgruppe. Dette er en ny type matproblem. For de fattige i byene er det ikke som en hungersnød, der det ikke finnes noe mat. Maten er der – men de har ikke råd til den.

Det har allerede vært enkelt høyprofilerte opprør over matpisene i mange land, spesielt på Haiti (som endte i flere dødsfall) og i Elfenbenskysten (se fotohistorien for en mer fullstendig liste).

Matprisene har berørt hele verden: innen april 2008 hadde det vært masseprotester i mer enn 30 land.

Der verdens fattigste er lokalisert - men særlig de landene eller regionene som er nettoimportører av mat. Afrika har blitt særlig hardt rammet, sammen med deler av Asia og Sentral- og Sør-Amerika. Som kontrast har noen av eksportlandene, slik som Argentina, Canada og Australia, opplevd at matvaresituasjonen faktisk har bedret handelsbalansen.

Se eget stykke om matkrisens virkninger på Afghanistan

>Det er mange andre områder som er berørt av disse matprisene som kan påvirke sikkerheten, for eksempel energi, handel og migrasjon.

  • Lederne av Perus og Bolivias regjeringer, henholdsvis Alan Garcia og Eva Morales, har allerede knyttet spørsmålet til energisikkerhet. De har hevdet at behovet for en mer stabil energiforsyning fra biobrennstoff har tatt land og ressurser bort fra mat som det er behov for i utviklingsland. De har bedt vestlige regjeringer om å sette mat foran drivstoff.

  • Innen handel har mange land allerede lagt eksportforbud på enkelte matsorter – noe som kan spre større matusikkerhet til avhengige land og områder. EUs handelskommissær, Peter Mandelson, har allerede advart mot denne type reaksjon, og sier at det gir ikke ”økonomisk eller utviklingsmening” og gir bare ”en illusjon av matsikkerhet”.

    Handelsrestriksjoner har også hatt en sikkerhetsinnflytelse. På Sri Lanka har for eksempel noen kjøpmenn holdt tilbake sine lagerbeholdninger fordi de ikke ønsker å selge til lavere, offisielle priser bestemt av regjeringen. En spesialdomstol har blitt opprettet for å straffe kjøpmenn som selger til høyere priser – selv om kjøpmennene kan ha kjøpt sine lagre til høyere priser tidligere. Denne situasjonen er allerede en konsekvens av at et annet land – India – bestemte seg for å slutte å eksportere annen ris enn basmati ris.

  • Innen migrasjon hadde allerede de europeiske regjeringene understreket frykten for at massemigrasjon skulle bli et sikkerhetsproblem, selv før denne matkrisen brøt ut. På det stadiet gjaldt bekymringen migrasjon som skyldes klimaendring. Nå har denne migrasjonsfrykten blitt øket på grunn av at folk flytter på jakt etter mat – og intensiteten i den motstanden som dette kan forårsake har allerede kommet til syne i slike land som Sør-Afrika, der flyktninger har blitt et viktig mål i løpet av de siste månedene, med mer enn 40 drept og tusener jaget ut av sine hjem og forretninger.

  • Josette Sheeran, leder for Verdens matprogram, sier at matmarkedene bør bli rettet opp i løpet av tre til fire år, på grunn av øket produksjon og markedskorreksjoner. Inntil det skjer vil imidlertid mllioner fortsatt lide av fortsatte økninger i matprisene.

    Del dette:    DiggIt   MySpace   Facebook   Delicious   Permalink