SPRÅK
Pga oversettelsen går den norske utgaven av NATO Nytt online rundt 2 uker etter den engelske utgaven
Om NATO Nytt
Manuskriptpolicy
Opphavsrett
Redaksjonsgruppe
 RSS
SEND DENNE ARTIKKELEN TIL EN VENN
ABONNER PÅ NATO NYTT
  

En sulten mann er en sint mann

José María Sumpsi Viñas, FAOs assisterende generaldirektør, understreker noen av de nye måtene der mat kan bli et sikkerhetsspørsmål i lys av matkrisen som har dukket opp .

Verdens matsituasjon redefineres raskt. Alvorlige opprør og protester slik som de i byer fra Karibia til Det fjerne Østen viser det potensialet for politisk ustabilitet som dette bringer med seg.

Det er for tiden en tendens som savner sidestykke, til økende matpriser og importregninger i de fattigste landene, koblet med minskende matlagre. Dette har skapt mange politiske, sikkerhetsmessige, humanitære, sosioøkonomiske og utviklingsrelaterte utfordringer – helt bortsett fra de umiddelbare sultbehov.

I de siste, få ukene har verden raskt merket seg alvoret i disse utfordringene, og en rekke forslag har begynt å dukke opp.

På grunn av sakens kompleksitet kan politikerne stå overfor en vanskelig balansegang mellom det presserende behov for å reagere på de umiddelbare problemene, og å bruke nok tid til på en skikkelig måte forstå og analysere utfordringene og de potensielle konsekvensene av sine handlinger.

I enkelte tilfeller er det behov for ytterligere klarhet og systemomfattende enighet om veien videre. Vi må revurdere tilbud og etterspørsel som drivere for høyere matpriser, virkningene og mulige trusler.

Den mest alarmerende, umiddelbare konsekvens er den økede sosiale og politiske matrelaterte uro i mange land

Denne situasjonen presenterer imidlertid både utfordringer som allerede er tydelige, og muligheter som kanskje ikke er det.

De viktigste, umiddelbare utfordringer omfatter:

  • utbrudd av matrelaterte protester og usikkerhet;

  • økende matusikkerhet med flere tilfeller av akutt underernæring som krever kriseintervensjon;

  • økede kostnader for matimport, mathjelp og matassistanseprogrammer, og

  • nasjonale regjeringers bruk av priskontroller, eksportforbud og fjerning av importavgifter.

    Mulighetene inkluderer:

  • potensielle fordeler for bønder;

  • nyskapende utvikling innen mathjelpsystemet; og

  • gunstige endringer i jordbrukshandelspolitikken.

    Den mest truende, umiddelbare konsekvensen er den økende sosiale og politiske matrelaterte uro i mange land. Risikoen er spesielt høy i land som er på veg ut av voldelig konflikt, der skjør sikkerhets- og politisk eller økonomisk fremgang lett går av sporet.

    I enkelte tilfeller kan stabiliseringsinnsatsen bli undergravd, fredsbevarende misjoner kan komme under press for å støtte regjeringens innsats for å slå ned opptøyer, og internasjonale staber og deres fasiliteter (slik som matlagre) blir mål.

  • Hvis problemene fortsetter slik det er spådd, kan ekstra behov lett kreve milliarder av dollar bare på den humanitære side

    Helt bortsett fra den umiddelbare sikkerhetsreaksjonen, slik som man har sett på Haiti, er det behov for en rask innsats. Det inkluderer:

  • innarbeide matrelatert uro i tidlige varslingssystemer for konflikt;

  • integrere matsikkerhet i fredsbygging;

  • forberede beredskapsplaner;

  • overvåke matmarkeder og priser (spesielt i byområder); og

  • vurdere hvordan organisasjoner og fredsbevarende misjoner bedre kan håndtere masseopptøyer.

    Vi kan også vurdere deployering av team for å øke ekspertkapasiteten om hvordan man skal reagere på disse kompliserte hendelsene.

    Mat til kriseutdeling er ikke bare presserende, men er i ferd med å bli stadig dyrere – noe som undergraver den internasjonale reaksjonen. Verdens matprogram har allerede anmodet om ytterligere $750 millioner, i skrivende stund, for å møte dets allerede vurderte prosjekter for 2008 – en sum som fortsetter å stige. Mange organisasjoner vil ha behov for ytterligere midler for å støtte mat- og transportkostnader, bare for å opprettholde dagens assistansenivåer.

    Hvis problemene fortsetter slik det er spådd, vil ekstra behov lett beløpe seg til milliarder av dollar bare på den humanitære siden. Det er ikke klart hvor disse ekstra ressursene kan komme fra, eller hvilken virkning dette kan ha på andre humanitære behov. Mange av verdens mest sårbare folk, som er avhengig av ekstern mathjelp, kan meget vel stå overfor reduserte eller begrensede rasjoner. Giversamfunnet må være forberedt på å skaffe betydelige, ekstra ressurser, og, sammen med mathjelpsamfunnet, håndtere alvorlige spørsmål om prioriteter.

    FN-systemet må raskt bedre behovsvurderingene og sårbarhetsanalysene, så vel som arbeidet med regjeringene om å utvikle effektive sikkerhetsnett. Dette kan være matkuponger eller pengeoverføringer, skolemat, arbeids- eller ernæringsprogrammer, forsikringsplaner – så lenge som de beskytter sårbare befolkningsgrupper.

    På kort til lengre sikt må fattige jordbruksprodusenter få hjelp til å utvide sin produksjon og gripe den muligheten som gis gjennom høyere varepriser. Kornproduksjon i land med lav inntekt og matunderskudd (Low Income Food Deficit Countries - LIFDC) – bortsett fra China og India – gikk faktisk ned med 2.2 % i 2007, samtidig som internasjonale priser steg. Avkastningene i mange av disse landene fortsetter å være mye lavere enn i resten av verden. Det er fordi de sakker akterut i bruken av gjødsel, forskjellige typer korn som gir høy avkastning, irrigasjon, integrert næringsmiddel- og skadedyrhåndtering, og vern av dyrket mark.

    FAO har allerede tatt skritt for å møte de stigende matprisene. I desember 2007 lanserte det et initiativ for å støtte regjeringene i de mest berørte landene for å styrke jordbruksforsyningen. Arbeidet med dette initiativet utføres i partnerskap med Verdensbanken, regionale institusjoner, andre Roma-baserte byråer og nasjonale regjeringer for å identifisere presserende investeringsbehov i jordbruket.

    Akkurat som dette initiativet involverer å arbeide i partnerskap for å hjelpe bøndene til å produsere det de ønsker og trenger, så kan sikkerhetssamfunnet arbeide sammen på andre områder for å sikre at dette spørsmålet tas opp og blir kontrollert.

    Ved å gjøre det, kan man forhindre at mat vokser fra å være et stort, humanitært spørsmål til et betydelig sikkerhetsspørsmål.

  • José María Sumpsi Viñas

    Spørsmål og svar

    Hvor mye stiger matprisene?
    Hvor er dette et sikkerhetsspørsmål?
    Hvilke regioner er hardest rammet?
    Del dette:    DiggIt   MySpace   Facebook   Delicious   Permalink