SPRÅK
Pga oversettelsen går den norske utgaven av NATO Nytt online rundt 2 uker etter den engelske utgaven
Tidligere utgaver
Plan 2008
Bidragsytere
I neste utgave
Om NATO Nytt
Manuskriptpolicy
Opphavsrett
Redaksjonsgruppe
 RSS
ABONNER PÅ NATO NYTT
  
Terrorismens mekanismer
Denne måneds fotohistorie ser på hvordan terrorismen har endret seg i løpet av årene, og de hovedutfordringer som den utgjør i dag.
Ahmed Rashid, forfatter av den nytenkende boken 'Taliban', snakker med NATO Nytt om hvordan terror, stammetilhørighet og Taliban passer sammen.
Terrorangrep er ofte billige. Arbeidet for å stoppe dem kan være svært dyrt. Er det en måte å sikre at disse pengene blir vel anvendt?
Hvilken forskjell ville en klar, definert strategi mot terrorisme gjøre for NATO? Seda Gurkan ser på pro og con.
Hva har vært virkningen på Taliban av teknologi, utenlandsk rekruttering og innsats mot opprør i løpet av de siste fem årene? Paula Hanasz anmelder en ny bok av Antonio Guistozzi som tar for seg disse spørsmålene.

Jeg husker jeg hørte en britisk forteller som fortalte en historie for noen år siden om en venn av seg som hadde kommet for sent på jobben. Jeg husker jeg tenkte at det var et rart tema for en historie.

Det virket som om denne vennen hadde fått en skarpt grønn skjorte som fødselsdagsgave av sin mor. Vennen hadde vært for diskret til å si at han ikke likte den. Han bestemte seg derfor for å oppsøke butikken før han gikk på arbeid en dag for å se om han kunne bytte den. Den butikkansatte forsinket mannen i rundt 15 minutter, ettersom vennen ikke hadde noen kvittering for skjorten. Til slutt ble vennen tilbudt en annen skjorte, og da han innså at han var for sen, begynte han å løpe til jobben. Han kom 15 minutter for sent.

En merkelig historie? På en normal dag, ja. Dette var imidlertid ikke en vanlig dag - det var 11. september 2001. Denne vennen jobbet i World Trade Centre i New York. Da han kom til jobben hadde nordtårnet allerede blitt truffet av det første flyet. Hvis han hadde vært på jobben i tide, ville han ha vært i en høyere etasje enn der flyet traff.

Hans mors dårlige smak hadde reddet livet hans.

Denne historien er bare en av tusener om hvor nært terroren kom mange folks liv den dagen. Av de som ikke var nær terroren er det mange andre som kjente folk som arbeidet i de berørte byene. Og enda flere som trodde de kunne være de neste.

Hvilken betydning har dette? Det er at terrorisme faktisk berører relativt få personer direkte, men mange indirekte. Tall fra Bjørn Lomborgs artikkel i denne månedens utgave indikerer at transnasjonal terrorisme har drept rundt 500 personer i året siden 2001. Dette tallet blir lite i forhold til alle de som har følt den frykten som disse angrepene skulle skape. Dette er hensikten med terrorangrep - for hver person som blir drept, skremmer det flere tusener.

I denne utgaven ser vi på hvor mye det koster å håndtere terrorisme, dens endrede taktikker, dens evne til både å være målrettet og til å ramme tilfeldig, dens kilder til støtte og hvordan slike organisasjoner som NATO kan håndtere den.

Det er ikke noe enkelt svar. Oddsene er ofte hos terroristene. Etter bombingen av hotellet som Margaret Thatcher bodde på i Brighton på 1980-tallet, som ikke lyktes med å drepe henne, sendte IRA ut en erklæring. I den sto det: "I dag har du vært heldig. Men du må være heldig hver gang. Vi trenger bare være heldige en gang."

Terrorisme er et mål som flytter seg. Sikkerhetsorganisasjonene må flytte seg med den - eller raskere.