Bucuresti: en milepæl i NATOs transformasjon

NATOs generalsekretær, Jaap de Hoop Scheffer, beskriver hvilken rolle han mener toppmøtet i Bucuresti kan spille for NATOs utvikling

Den 3-4. april vil NATO holde sitt neste toppmøte i Bucuresti.

Denne hendelsen er del av en strategi med tre toppmøter, som begynte med toppmøtet i Riga 2006 og vil bli avsluttet med toppmøtet i anledning NATOs 60-årsjubileum neste år.

Innenfor denne relativt korte tidsperioden ønsker vi i betydelig grad å akselerere NATOs transformasjon: med sterkere operative evner, og nye politiske forbindelser med andre land og institusjoner vil Alliansen bli en mye mer effektiv sikkerhetsleverandør i en stadig mer globalisert og farlig verden.

Når det gjelder antall land som deltar vil toppmøtet i Bucuresti være NATOs største noensinne. Stats- og regjeringssjefer fra alle de 26 NATO-landene, partnerland fra hele verden, og representanter fra mange store, internasjonale institusjoner vil komme sammen for å diskutere nye måter å bygge sikkerhet.

Ikke noe kan understreke tydeligere NATOs voksende rolle som en møteplass for bredere koalisjoner – et fleksibelt, politisk-militært instrument til tjeneste, ikke bare for sine egne medlemsland, men også til tjeneste for det større, internasjonale samfunnet.

Hva vil være de viktigste sakene på toppmøtet i Bucuresti? Fire nøkkelområder skiller seg ut.

Først og fremst, operasjoner.

Vårt toppmøte i Bucuresti vil legge stor vekt på NATOs operative forpliktelser. Over 60.000 modige menn og kvinner er deployert i NATO-ledede misjoner og operasjoner i dag, på tre forskjellige kontinenter. I Bucuresti vil vi understreke alle de 26 alliertes vilje til at disse operasjonene skal lykkes, og sende et sterkt budskap om støtte, spesielt til befolkningene i Kosovo og i Afghanistan.

Når det gjelder Kosovo har de allierte gjort det klart at KFOR fortsatt vil være der på grunnlag av FNs sikkerhetsråds resolusjon 1244, hvis ikke Sikkerhetsrådet bestemmer noe annet. KFOR er der for å skape et trygt og sikkert miljø – for alle folk i Kosovo.

De har imidlertid også understreket at dette bør være en kontrollert og koordinert prosess. Balkan ligger i hjertet av Europa, og er avgjørende for stabiliteten på vårt kontinent. Vi ønsker at alle landene i regionen skal integreres med resten av Europa. Derfor vil NATO fortsatt hjelpe Kosovo med å stå på egne ben, men også fortsette å støtte reformarbeidet i Serbia, så vel som i Bosnia og Hercegovina og Montenegro.

Vi må fortsette å hjelpe Afghanistan til å bli en stabil, demokratisk og riktig styrt nasjon.

Afghanistan representerer en langsiktig forpliktelse for NATO. Vi må fortsette å hjelpe Afghanistan til å bli en stabil, demokratisk og riktig styrt nasjon, som ikke lenger eksporterer terrorisme, kriminalitet og narkotika til våre land og til resten av verden. Det er klare tegn til fremgang på en rekke områder – bedre utdanning, økonomisk vekst, virksomme institusjoner. Utfordringene som ligger foran oss er å forsterke og støtte denne utviklingen.

Jeg forventer at vårt toppmøte i Bucuresti skal bli enig om en klar strategi for veien videre i Afghanistan – med en robust tilstedeværelse fra NATO som understreker vår forpliktelse; styrket trening av den afghanske nasjonalhæren for å sikre at afghanerne vil være bedre i stand til å ta vare på sin egen sikkerhet; bedre interaksjon mellom internasjonale organisasjoner, inkludert FN og EU, for å sikre at sikkerheten går hånd i hånd med gjenoppbygging og utvikling; og en sterk appell til Afghanistans naboer om å støtte vårt felles mål om et stabilt og demokratisk Afghanistan.

Et annet, viktig tema som vil stå høyt oppe på agendaen for vårt toppmøte i Bucuresti er NATO-utvidelse.

De NATO-allierte har forpliktet seg til å sende invitasjoner fra Bucuresti til de aspirantlandene som møter våre prestasjonsbaserte standarder, og som er i stand til å bidra til euro-atlantisk sikkerhet. Vi har arbeidet hardt innen rammen av vår Handlingsplan for medlemskap (MAP) for å hjelpe Albania, Kroatia og Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia* med deres forberedelser for eventuelt medlemskap. Og det er klart at, hvis de skulle bli med, ville det bli et viktig skritt mot euro-atlantisk integrering for Balkan-regionen.

Mens jeg skriver disse ordene har ikke noe blitt bestemt ennå. Alle de tre MAP-landene må fortsatt arbeide for å fortjene en invitasjon. Som i tidligere runder av NATO-utvidelse, vil beslutningen fra Bucuresti i siste instans være en politisk beslutning. Jeg kan ikke og ønsker ikke å forhåndsdømme den beslutningen her og nå. Den vil gjenspeile konsensus blant våre nåværende 26 medlemmer om neste stadium av NATO-utvidelse. Åpenbart lider imidlertid NATO ikke av utvidelsestretthet – og jeg håper at det samme kan sies om EU. Fordi det er kombinasjonen av NATO- og EU-utvidelse som tilbyr den beste garantien for langsiktig fred og stabilitet på vårt kontinent.

For det tredje må vårt toppmøte i Bucuresti fremme NATOs transformasjon.

Dette betyr tilpasning av NATOs egne strukturer og evner til det nye sikkerhetsmiljøet. Det er åpenbart at ikke alle sikkerhetsutfordringer krever militære løsninger, men militær kompetanse har blitt, og vil uten tvil fortsatt være, avgjørende for å håndtere mange av dem. Derfor er det avgjørende at Alliansen opprettholder sin militære spiss, og at alle våre medlemsland fortsetter å gjøre de nødvendige investeringer – for å gjøre våre styrker mer fleksible og brukbare, og gi dem det rette utstyret slik at de skal kunne gjøre sin jobb.

… det er avgjørende at Alliansen opprettholder sin militære spiss, og at alle våre medlemsland fortsetter å gjøre de nødvendige investeringer – for å gjøre våre styrker mer fleksible og brukbare, og gi dem det rette utstyret for at de skal kunne gjøre sin jobb.

Mens vi forsterker vår evne til å møte dagens behov, må vi også se fremover og forberede oss på nye sikkerhetsutfordringer. I lys av spredning av masseødeleggelsesvåpen og deres leveringsmidler, har vi besluttet å se på missilforsvar på nytt, og å undersøke hvordan vi kan gjøre det systemet som USA har diskutert med Polen og Den tsjekkiske republikk utfyllende til pågående NATO-programmer.

Vi ser også på hvordan vi bedre kan ivareta sikkerheten til vår energiinfrastruktur og hvordan NATO kan bidra til det internasjonale samfunnets arbeid med å sikre bedre energisikkerhet. Vi utvikler også politikk for å bedre beskyttelsen av NATOs viktige informasjonssystemer mot internettkriminalitet og cyberangrep.

Den fjerde og siste saken fra toppmøtet i Bucuresti som jeg ønsker å understreke, er utviklingen av NATOs partnerskapsforbindelser.

I løpet av de siste 15 årene har NATO hjulpet ikke-medlemsland over hele Europa med å møte forskjellige reformutfordringer – og dette har vært en viktig drivkraft for sikkerhet og stabilitet på vårt kontinent.

Mange av våre euro-atlantiske partnere har vist en sterk vilje til å bli sikkerhetsleverandører, i stedet for bare konsumenter, ved å gi verdifulle bidrag til NATOs misjoner og operasjoner. NATO har derfor en sterk interesse i å fortsette denne partnerskapspolitikken – å skreddersy den enda bedre til behovene og kravene til våre euro-atlantiske partnere – og å ytterligere engasjere dem for å møte dagens sikkerhetsutfordringer. Det vil være et møte med våre euro-atlantiske partnere i forbindelse med vårt toppmøte i Bucuresti, og dette vil være en utmerket mulighet til å rekke ut hånden til våre partnere over hele Europa og Sentral-Asia.

Russland er en sentral del av dette partnerskapsarbeidet, og jeg ser frem til landets deltakelse på toppmøtet i Bucuresti. Til tross for den siste harske retorikken, og den holdningen landet har tatt til slike saker som Kosovo og Traktaten om konvensjonelle styrker i Europa, har Russland en spesiell plass blant NATOs partnere. Vi setter pris på og ønsker å fortsette vår konstruktive og åpne dialog med Russland, også om spørsmål som vi er uenige om, og å fortsette å lete etter felles standpunkter. Når det gjelder NATO er det virkelig ingen ”røde linjer”, og ingen begrensninger på hvor langt vårt forhold kan gå.

Til slutt ønsker vi også å styrke NATOs partnerskapsnettverk utover det euro-atlantiske området. Fra Nord-Afrika til Midtøsten til Asia-Stillehavsregionen, interessen for NATO er økende – og av gode grunner. Land i disse regionene har observert NATOs utvikling nøye. De har konkludert med at mange av NATOs operasjoner er nyttige for deres egen sikkerhet, og at det er i deres interesse å arbeide sammen med NATO-teamet. Vi i NATO bør gjøre det mulig – ved å engasjere til dialog, åpne nye kanaler for samarbeid, og bedre våre strykers interoperabilitet med styrkene i interesserte land.

Og nå, hva med etter Bucuresti?

Som jeg nevnte i begynnelsen, vil toppmøtet i Bucuresti ikke være en isolert hendelse. Det vil fremme implementeringen av mange beslutninger som ble tatt på det siste toppmøtet i Riga, så vel som generere beslutninger som skal implementeres i månedene fremover. Neste år, når NATO skal feire sitt 60-årsjubileum, vil vi ta NATOs transformasjon enda et skritt videre. Jeg tror at dette bør inkludere en beslutning om igjen å besøke NATOs konseptuelle grunnlag, muligens ved å begynne arbeidet med et nytt, strategisk konsept. Et slikt dokument bør si hvorfor NATO er unik; hvordan den transformeres; og hvordan den vil håndtere de viktigste sikkerhetsutfordringene som ligger foran oss. Det vil styrke vår felles holdning, og det vil sikre at NATO fortsatt blir forstått av vårt publikum, og forblir relevant for deres sikkerhetsbehov.

Jaap de Hoop Scheffer, NATOs generalsekretær

NATOs generalsekretær møter noen av de som gjør jobben på bakken

Del dette:    DiggIt   MySpace   Facebook   Delicious   Permalink