På veien mot toppmøtet i Bucuresti

Romanias president Traian Băsescu skisserer hva han håper dette årets NATO-toppmøte kan oppnå.

I år vil Romania ha den ære å være vertskap for NATOs toppmøte i Bucuresti.

Hendelsen vil finne sted i en tid og på et sted som er fullt av symbolisme. Etter etableringen av Partnerskap for fred for 14 år siden, har NATO fått ytterligere ti nye medlemmer. Alliansen har smidd en kultur av samarbeid, gitt råd om forsvarsreformer og utviklet politisk dialog. Samtidig har den også respektert interessene og behovene til sine partnere fra Balkan til Øst- Europa og over Svartehavet mot Kaukasus og Sentral-Asia.

Utvidelsen har vært en vellykket og visjonær hendelse. NATOs medlemmer har styrket sin sikkerhet ved å utvide den til andre land som deler felles verdier. Alliansen har også utviklet et omfattende nettverk av partnerskap, som gir oss mulighet til å beskytte og fremme disse verdiene bedre. Gjennom integrering og partnerskap har NATO bidratt til å forene Europa rundt frihet, stabilitet og demokrati.

I øst er Svartehavsregionen del av dette arbeidet for å styrke demokrati og stabilitet over hele Europa. Denne regionen, som ligger i skjæringspunktet mellom Europa, Sentral-Asia og Midtøsten, er også et knutepunkt for handel, energi- og transportforbindelser. Regjeringer og folk arbeider sammen for sikkerhet, modernisering og bedre liv, samtidig som de håndterer langvarige konflikter og grenseoverskridende kriminalitet. Det har vært reformer og demokratisk transformasjon, men det er fortsatt utfordringer og det er fortsatt behov for NATOs hjelp og støtte.

For å oppnå dette må Russland være engasjert i prosessen.

NATO-Russland-partnerskapet har begynt på et nytt tiår. Til tross for hindringer, er det fortsatt et strategisk element for å fremme sikkerhet i det euro-atlantiske området. Romania er interessert i et solid NATO-partnerskap med Russland. Dette kan bidra til å beskytte rustningskontrollregelverk i Europa, bekjempe terrorisme, og fostre stabilitet og demokrati over hele det euro-atlantiske området og utenfor. Vårt partnerskap med Russland tilbyr åpen dialog og samarbeid mellom likeverdige partnere, basert på vår felles interesse av å styrke europeisk og internasjonal sikkerhet.

Alliansen har smidd en kultur for samarbeid, gitt råd om forsvarsreformer og utviklet politisk dialog.

Samtidig som den fortsetter å spille en avgjørende rolle i europeisk sikkerhet, har NATO også prøvd å oppmuntre til stabilitet utenfor Europa. Til de som stiller spørsmål ved vår fornyede agenda, kan vi bare understreke at transatlantisk, kollektivt forsvar ikke kan gjelde isolert.

NATOs aller første bruk av den kollektive forsvarsklausulen noensinne etter den 11. september viste ikke bare vår forpliktelse til vår Allianses fundamentale egenskaper, men også vår evne til å reagere på nye trusler og sikkerhetsutfordringer, slik som terrorisme, spredning av masseødeleggelsesvåpen og regional ustabilitet. Vi har iverksatt en maritim sikkerhetsoperasjon i Middelhavet og har gjort samarbeid mot terrorisme til en prioritert oppgave blant partnerskapene. Å bygge broer utenfor Europa har også betydd engasjement i land i Nord-Afrika og Midtøsten, gjennom Middelhavsdialogen og Samarbeidsinitiativet fra Istanbul.

NATOs tilpasning til det endrede sikkerhetsmiljøet har gitt et verdifullt bidrag til internasjonal sikkerhet. Ikke bare fordi ustabilitet langt borte kan påvirke det transatlantiske området, men også fordi Alliansen har den nødvendige ekspertise og de nødvendige instrumenter for å fostre sikkerhet, sammen med FN og EU. Derfor har vi gjort Alliansens største personell- og finansielle investering etter den kalde krigen i Afghanistan. Et stabilt Afghanistan er nøkkelen til stabilitet og velstand i Sentral- og Sør-Asia, som i sin tur er gunstig for Midtøsten og Europa. Vi ønsker å se de gamle silkeveiene gjenoppstå, ikke som veier for terrorisme og narkotika, men gjennom stabilitet og samarbeid.

De neste skrittene i Bucuresti

Vi håper at NATOs bidrag til stabilitet og sikkerhet vil gå et skritt videre i Bucuresti. Vi bør begynne å snakke alvorlig om en ny, strategisk plan som vil bidra til å opprettholde Alliansen som en robust organisasjon, som er i stand til å ta opp sikkerhetsutfordringer under utvikling, både nære og fjerne, og som er forberedt på å sikre seg partnerland som er villige til og i stand til å bidra til å sette mål og oppgaver.

På toppmøtet i Bucuresti håper vi å være i stand til å invitere Albania, Kroatia og Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia* som medlemmer av Alliansen, og vi oppmuntrer dem til å øke sine forberedelser for dette.

Vi har som mål å styrke euro-atlantisk partnerskap som NATOs viktigste retninglinjer for engasjement i Europa og Eurasia.

Vi ønsker at NATO igjen skal bekrefte sitt engasjement i det vestlige Balkan ved å opprettholde sin tilstedeværelse i Kosovo og ved å styrke partnerskapet med Bosnia og Hercegovina, Montenegro og Serbia.

Vi håper også at Alliansen vil fortsette sitt engasjement og sin utvidelsespolitikk over Svartehavsregionen, ved å styrke sin støtte til Georgias og Ukrainas euroatlantiske forhåpninger, så vel som for dens partnerskap med Republikken Moldova, Armenia og Aserbajdsjan. Georgia har gjort store fremskritt i sin demokratiske transformasjon og for å bidra til NATOs operasjoner. Vi håper at toppmøtet vil ende opp med beslutninger om å støtte Georgias forsøk om en Handlingsplan for NATO-medlemskap.

Vi er også klare til å hjelpe Ukraina med å oppfylle sine euroatlantiske integreringsmål, basert på varig, politisk vilje og støtte fra dets befolkning. NATO bør videreutvikle sitt samarbeid med partnere i Sentral-Asia for å støtte regional og euroatlantisk sikkerhet.

Vi bør begynne å snakke alvorlig om en ny, strategisk plan som vil bidra til å opprettholde Alliansen som en robust organisasjon, som er i stand til å ta opp sikkerhetsutfordringer som er under utvikling, både nære og fjerne.

Bucuresti er også en mulighet til å fremme NATOs omfattende bidrag til internasjonal sikkerhet. Vi ser frem til igjen å bekrefte Alliansens solide forpliktelse i Afghanistan og oppfriske vår strategi sammen med våre misjonspartnere. Vi håper også at toppmøtet vil markere fornyet samarbeid mellom NATO og FN, så vel som sterkere bånd med våre partnere for sikkerhet, Australia, Japan, New Zealand og Republikken Korea, basert på våre felles interesser.

Vi bør sende ut et budskap om at et sterkt og aktivt NATO forsterker et sterkt EU og omvendt. Å videreutvikle NATO-EU-partnerskapet i Kosovo, Afghanistan og vårt nabolag vil fortsatt være en prioritet for Romania – og vi håper denne prosessen også vil føre Tyrkia nærmere Europa.

Dette toppmøtet vil være et godt sted for å gå videre med å utvikle et NATO missilforsvarssystem, som utfyller og er integrert i det som allerede er utviklet av USA. Spredningen av masseødeleggelsesvåpen og deres leveringsmidler betyr at vi er sterk tilhenger av at de allierte landene bør fortsette å arbeide seriøst om dette. Udeleligheten ved transatlantisk sikkerhet, kollektivt forsvar og solidaritet vil forbli grunnleggende. NATO bør være ledende i dette arbeidet.

Vi ser også frem til å definere hva NATO bidrar med til energisikkerheten, ved å ta beslutningene fra toppmøtet i Riga ett skritt videre. Vi bør få fortgang i å identifisere en nisjerolle for NATO på dette området, og bruke de enestående ressursene som organisasjonen har, og unngå unødig duplisering med andre. Vi må huske på at energihensyn går hånd i hånd med miljøbeskyttelse.

I et nøtteskall kan toppmøtet i Bucuresti bli en bro mellom NATOs euroatlantiske og internasjonale engasjementer, mellom det vi tidligere har oppnådd og nye oppgaver med henblikk på jubileumstoppmøtet i 2009 og senere toppmøter. Vi har muligheten til å åpne debatter og begynne å skissere vår vei fremover mot et nytt, strategisk konsept som vil utvide NATOs evner og oppgaverfor å sikre stabilitet i det euroatlantiske området og utenfor.

Traian Băsescu, president i republikken Romania

Fra Afghanistan til Bucuresti, NATO er i endring

Del dette:    DiggIt   MySpace   Facebook   Delicious   Permalink